Dobbeltgraver med treller uten hode

I vikingtid fikk trolig noen treller hodet kappet av før de ble gravlagt sammen med sine herrer. Nye analysemetoder av skjeletter kan si mer om fattigfolks liv for mer enn tusen år siden.

I 1975 ble det funnet tre hele skjeletter fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Naumann har tolket det som en familiegrav. - Til tross for nære relasjoner mellom dem, trolig alle fra samme hushold, har barnet likevel spist litt annerledes enn de to voksne har gjort i deres siste leveår. (Fotograf: Anne Stalsberg, NTNU Vitenskapsmuseet)

Hvordan artet livet seg for vanlige folk i Norge i perioden 400 til 1050 år etter Kristus? Er det i det hele tatt mulig å finne ut noe mer om det? Ja, sier Elise Naumann, stipendiat i arkeologi. Hun har ved bruk av blant annet isotopanalyser av gamle skjeletter gjort flere oppsiktsvekkende funn. Forskningsresultatene som omhandler skjeletter funnet på Flakstad i Lofoten, er også blitt omtalt i avisen USA Today.

- Du har i tillegg fått publisert en artikkel i det vitenskapelige og internasjonalt anerkjente tidsskriftet Journal of Archaeological Science?

- Ja. Det dreier seg også om skjelettmaterialet fra Flakstad, i alt ti individer. Minst tre av disse, funnet i dobbelt- og trippelgraver, manglet hode. Isotopanalysene, kombinert med analyser av gammelt DNA, gir oss grunn til å anta at de hodeløse var treller som fikk sine hoder kuttet av før de ble gravlagt sammen med sine herrer. Det sier mye om de store forskjellene blant folk i datidens samfunn. Livet var trolig hardt og brutalt for de aller fleste. Bare et lite fåtall var privilegert.

Det er imidlertid i seg selv ikke noe nytt at treller i vikingtid trolig ble gravlagt sammen med sine herrer, og i noen tifeller også halshugget i forkant, påpeker Elise Naumann.

- Det er tvert imot slik at vi bygger på tidligere tilsvarende funn i graver, som også forteller om treller som ble bundet på hender og føtter.

Det oppsiktsvekkende nye, forklarer hun, er først og fremst bruken av og resultatene fra vitenskapelige analysemetoder som åpner nye dører inn til fortidens samfunn og folk. Isotopanalyser i kombinasjon med osteologisk analyse sier noe om både kosthold og helse. Analyser av gammelt DNA (aDNA) gir kunnskap om slektsforhold og genetisk opphav.

Ulikt kosthold forteller om ulike liv

Elise Naumann har i sin avhandling undersøkt skjeletter fra i alt 56 individer, gravlagt i både enkeltgraver og i dobbelt- og trippelgraver, hovedsaklig fra de tre nordligste fylkene i Norge i perioden 400-1050 etter Kr. Det meste av skjelettmaterialet er hentet fra de Schreinerske samlinger ved UiO.

- Det har knapt vært foretatt isotopanalyser av skjelettmateriale fra denne perioden tidligere, sier Naumann. Hun slår fast at analysemetoden, kombinert med undersøkelser av gammelt DNA, har gitt viktig informasjon ikke bare om diett, men også om sosiale relasjoner. Som i tilfellet med skjelettene fra Flakstad.

- De genetiske analysene av Flakstad-vikingene viser at de som var gravlagt sammen trolig ikke var beslektet på morssiden. Isotopanalysene viser store forskjeller i kostholdet. De hodeløse har, som andre fattige individer inkludert i studien, hatt en diett bestående av mye fisk. De andre individene i gravene har spist mer av landbasert mat, som blant annet kjøtt.

Naumanns forskningsresultater tyder på at mennesker av høy rang spiste mer kjøtt og andre dyreprodukter enn det fattige gjorde. Resultatene er også tolket ut i fra kunnskap om at dyrekjøtt hadde en spesiell betydning i religiøse sammenhenger i jernalderens Skandinavia.

- Ulikt kosthold dreier seg om mer enn hva som ble spist. Mat var et spørsmål om liv og død på denne tiden. Ulikt kosthold reflekterer derfor ulike sosiale lag, ulike liv.

Overraskende store forskjeller

Det har vært et bevisst mål for Naumann å få også vanlige folk fra vikingtiden fram i lyset.

Elise Naumann, stipendiat, arkeologiElise Naumann forsker på levninger etter folk som levde i jernalderen. (Foto: Annica Thomsson)

- Det har gjerne vært de rikes graver, med mye gravgods å undersøke for arkeologene, som har fått størst oppmerksomhet. Analyser av skjelettmateriale kan gi oss et innblikk også i tilværelsen til dem som ikke har etterlatt seg stort, sier hun.

En grav er også et resultat av de etterlattes valg, påpeker Naumann. Analysene av skjelettene derimot, gir informasjon om et levd liv.

- Det finnes ikke skjulte agendaer i isotopresultatene.

- Hva er det mest overraskende du har funnet?

- De store variasjonene i kostholdet, selv på et lite sted som Flakstad i Lofoten. Et utstrakt kollektivt samarbeid var nødvendig for å finne mat den gangen. Likevel spiste altså folk svært forskjellig.

Vil forske videre på livsløp

Forskningsresultatene tyder på at distribusjon av mat og måltider var en betydelig strukturerende faktor i jernaldersamfunnet i Norge, konkluderer Naumann.

- Jeg skriver nå en ny vitenskapelig artikkel på bakgrunn av mitt doktorgradsarbeid. Der har jeg også tatt utgangspunkt i dobbeltgraver, men her har menneskene vært i slekt med hverandre.

Det interessante i dette tilfellet, sier hun, er at det også innad i husholdet har vært store variasjoner i kostholdet. Isotopanalysene viser i tillegg forskjeller mellom menn og kvinner, men også mellom voksne og barn.

- Hvordan forklarer du det?

- Mennene reiste mer enn kvinnene, de spiste derfor kanskje mer fisk, sier Naumann.

- Selv om man vet lite om omfanget kan det ha vært vanlig å sette barn bort til fostring hos mennesker med lavere sosial status, for eksempel treller eller tjenestefolk. Det er trolig at barnas kosthold ble påvirket av dette. Det kan være en delforklaring på hvorfor isotopanalysene viser at mange mennesker spiste annerledes som voksne enn det de gjorde som barn.

- Det er mulig å bruke isotopanalyser for å kunne si noe om livsløpet til et menneske, reisen gjennom livet. Det er noe jeg nå ønsker å gå videre med. Jeg ser et stort potensial i mer avansert bruk av isotopanalyser.

Av Mari Kildahl, journalist
Publisert 5. des. 2013 12:40 - Sist endret 11. okt. 2019 13:40