Hun har valgt å forske på livene til vanlige mennesker, også kvinner, barn og treller, i stedet for det stadige fokuset på vikingtokter, kongemakt og den politiske eliten.
– Hva er ditt viktigste funn?
– Avhandlingen trekker veksler på et stort og relativt urørt forskningsmateriale: utgravde hus fra merovingertid og vikingtid i Norge, med særlig fokus på dører og inngangspartier. Det er vanskelig å trekke frem ett funn, men studien bidrar til ny kunnskap på tre hovedområder. Den viser at huset og husholdet er tett sammenvevd med sosiale og politiske prosesser i yngre jernalder; gir innsikt i fortidens mentalitet ved å demonstrere at døren kunne oppfattes som en juridisk, rituell og sosial grense; og understreker potensialet som ligger i å studere hverdagslivets materialitet.
– Hvorfor ville du forske på dette?
– Min fascinasjon med dører startet da jeg som student ble oppmerksom på et merkverdig sammenfall mellom to skriftlige kilder om vikingtiden: Den ene teksten fra det arabiske kalifat, inneholdt en øyevitneskildring av en vikingbegravelse ved elven Volga i dagens Russland i år 922. Den andre var en sen islandsk tekst, nedskrevet på 1300-tallet, som beskrev et merkelig fruktbarhetsrituale på en avsidesliggende gård i Norge på 1000-tallet.
– Selv om tekstene var nedskrevet flere hundreår fra hverandre og i fundamentalt forskjellige geografiske og sosiale kontekster, rørte begge ved et slående bilde: en kvinne som ble løftet, eller ba om å bli løftet, over en dør slik at hun kunne se inn i en annen verden. Dette bildet slo på sett og vis rot hos meg, og ettersom jeg allerede var fascinert av de sosiale aspektene ved hus og hushold, smeltet de to temaene sammen til ett forskningsprosjekt.
– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?
– Jeg håper og tror at avhandlingen både har praktiske og teoretiske applikasjoner. Syntesen av husmaterialet kan forhåpentligvis brukes komparativt av arkeologiske forvaltningsmyndigheter ved utgravninger og registreringer, og av andre forskere. Teoretisk og metodisk kan studien være med å gi nye perspektiver og innfallsvinkler til bosetningsarkeologien, utvide dagens fortolkningsrammer og gi ny innsikt i tankemønstre og mentalitet i yngre jernalder.
