– Store internasjonale selskaper har brukt opphavsretten for å slippe unna skatt

Det hevder historieprofessor ved UiO, Véronique Pouillard. Nå får hun 18,7 millioner kroner av EU for å forske på utviklingen av moderne opphavsrett i kreative bransjer som mote og musikk.

Véronique Pouillard

Véronique Pouillard er professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Nå skal hun forske på opphavsrettens historie, fra slutten av 1800-tallet frem til i dag. (foto: Ellen Evju Jahr) 

– Vi skal undersøke alle aktørene som er involvert, fra forfattere og kreative utøvere, bedrifter og forbrukere, til handel, advokater, regjeringer, stater og institusjoner, sier hun.

I 2018 fikk Véronique Pouillard tildelt et såkalt Consolidator Grant fra det europeiske forskningsrådet (ERC). De innebærer at hun får forskningsmidler over fem år til sitt prosjekt «The History of Intellectual Property Rights in the Creative Industries», også kalt Creative IPR.

– Tildelingen gir mulighet til å utvikle forskningen min i et langtidsperspektiv, og dermed prøve ut ideene i et tverrfaglig forskningsfelt, noe som er vanskelig med mindre prosjekter som tar små trinn om gangen. Det er en stor glede å få denne muligheten, sier Pouillard.

Opphavsretten brukes som internasjonalt pressmiddel

Forskningsprosjektet skal ikke bare se på opphavsretten i et historisk perspektiv, men også på hvilke konsekvenser bruken av opphavsrett og andre immaterielle rettigheter har i et globalt perspektiv.

– Paradise Papers* avslørte for eksempel hvordan Nike, som er verdens største motefirma i dag, hadde brukt opphavsrett for å unngå å betale skatt i Europa. Det er behov for å forske på hvordan bedrifter bruker immaterielle rettigheter som en del av en økonomisk globalisering, sier Pouillard.

Immaterielle rettigheter (på engelsk Intellectual Property Rights, forkortet IPR) omfatter blant annet opphavsretten, patentretten og designretten. De favner vidt og omfatter beskyttelse av oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, symboler, navn, domenenavn, logoer og design.

Sammenligner musikkbransjen og motebransjen

Hun har tidligere forsket på blant annet forbrukersamfunnshistorie og bedriftshistorie med vekt på kreative bransjer. Med sitt nye prosjekt skal Pouillard og hennes team sammenligne de to kreative bransjene scenekunst, blant annet musikk, og design og luksusindustrien.

– I musikkindustrien har opphavsretten stått ganske sterkt, mens i moteindustrien er slik beskyttelse utfordrende. Prosjektet skal sammenligne de to. Historiske studier kan hjelpe oss å se på hvordan dette har variert over tid, i møte med teknologisk utvikling som digitalisering, 3-D trykking, blockchain teknologi, og produksjonsmetoder som «fast fashion», sier Pouillard.

«Fast fashion» refererer til at kopier av siste mote fra catwalken produseres raskt av kleskjeder som Zara og H&M for å gjøre motedesign mer tilgjengelig for vanlige kunder.

Motevisning
Illustrasjonsbilde: Colorbox

Mote står sterkt i Frankrike

Forskerne i prosjektet skal sammenligne forskjellige land, for å se hvor sterkt opphavsretten står. Her er særlig Frankrike et foregangsland.

– Fransk lov var veldig tidlig ute med å beskytte immaterielle rettigheter som opphavsrett, og er et av landene der disse står sterkest. Dette gjelder blant annet motedesign, som i Frankrike har samme beskyttelse som kunst og litteratur. I USA kunne man lenge ikke bruke copyright for å beskytte motedesign, fordi motedesign ikke ble regnet som kunst, forteller Pouillard.

Hun synes det er særlig interessant å utvikle dette prosjektet fra Skandinavia, fordi opphavsrettens posisjon i det skandinaviske systemet befinner seg midt mellom for eksempel USA og Frankrike.

Skal domstolene avgjøre hva som er kunst?

Forskerne skal blant annet studere saker fra domstolenes arkiver. Domstolene i Frankrike har ofte brukt kunstnerisk kvalitet som et kriterium for om et verk skal beskyttes av opphavsretten. Det åpner opp for noen diskusjoner, mener Pouillard. For er det domstolen som skal avgjøre hva som er kunst?

– Er det akseptabelt at en dommer skal fortelle oss hva som er vakkert eller ikke, eller hva som er kunst og hva som er folklore, eller folkekunst? Det er et kontroversielt spørsmål. Hvis man beskytter for mye blir det også mindre frihet til å tolke, sier hun og viser til debatten om kulturell appropriasjon.

Dette er en debatt som dukker opp med jevne mellomrom. Sist i 2017, da Siv Jensen la ut et bilde av seg selv i indianerkostyme på Instagram. Bildet var tatt i forbindelse med en «ville vesten»-temafest i Finansdepartementet. Kostymet ble kritisert av blant andre skuespiller Ulrikke Falch, som mente at andre menneskers kultur ikke er et kostyme. Debatten har også gått i USA, hvor blant annet kjeden Walmart har sluttet å selge indianerkostymer.

Pouillard mener at det kan være farlig å sensurere for mye.

– Inspirasjon kommer av kontakt mellom kulturer. Selvsagt kan man være uenig i noe bruk, men skal man sensurere det? Faren er at man kan gå glipp av verdifulle innovasjoner, enten det er i musikk eller mote, sier Pouillard.

Tilbake til 1880-tallet

Komparativ historie står sentralt i prosjektet, sier Pouillard. 

– Vi skal sammenligne nasjoner, bedrifter, grupper, institusjoner og lover. Komparativ historie gir oss muligheten til å lære videre og forstå hva som skjedde med opphavsretten. Vi skal forske på perspektiver både fra bunnen og fra toppen, det vil si kunstneres synspunkter og institusjonelle synpunkter. Slik skal vi forske på hvordan opphavsretten har blitt internasjonalisert siden 1880-tallet, med utviklingen fra Bureaux Internationaux Réunis pour la Propriété intellectuelle i 1893, til World Intellectual Property Organization i 1967, og til vår tid.


*Paradise Papers refererer til den storstilte lekkasjen av flere millioner dokumenter til en tysk avis i 2017. Dokumentene omhandler aksjonærer og styremedlemmer i selskaper fra steder kjent for lav skatt og høy grad av hemmelighold, som Bermuda, Bahamas, Caymanøyene og Malta.

Av Toril Haugen
Publisert 26. sep. 2019 12:48 - Sist endret 5. des. 2019 11:30