Utgravningene på Fjörður i Seyðisfjörður, gjennomført mellom 2020 og 2024, har frembrakt nye og betydningsfulle data om bosetnings- og gravskikk i det østlige Island fra vikingtid og overgangen til tidlig kristen tid. Undersøkelsene avdekket restene av en tidlig gård under fjellet Bjólfi, hvor flere faser av bosetning og aktivitet kunne dokumenteres. Ifølge Landnámabók skal Bjólfur fra Voss i Norge ha bosatt seg her tidlig på 900-tallet.
Et sentralt funn var et jordskredlag datert til ca. 1100, under hvilket det ble identifisert fire førkristne graver fra vikingtiden: en båtgrav, en kvinnegrav, en hestebegravelse og en mann gravlagt sammen med sin hest. De rike gravfunnene, inkludert sjeldne tekstilrester, belyser både sosial status og rituell praksis i den tidlige bosetningsfasen.
Videre undersøkelser avdekket et omfattende langhuskompleks med vevstue, forrådsrom, fjøs og flere bygninger og innhegninger for husdyr, datert til perioden ca. 940–1100. Over 5 000 artefakter ble registrert fra både bygningene og en tilhørende avfallshaug, blant annet redskaper, spinnehjul, digler, støpeformer, bryner, gryter av kleberstein, smykker, perler, keramikk, spillbrikker og leketøy.
Materialet fra Fjörður bidrar til en dypere forståelse av vikingtidens gård som både en økonomisk, sosial og ideologisk enhet. Det kombinerer elementer av dagligliv, produksjon og tro, og gir dermed et unikt innblikk i samspillet mellom liv, landskap og minne i overgangsperioden mellom hedendom og kristendom. Feltarbeidet er nå avsluttet, og pågående analyser fortsetter å utvide kunnskapen om stedet og dets beboere.