I desember 2024 forsvarte jeg min avhandling The Becoming of Boats. Craft Practices in Southern Norwegian Boatbuilding (1050 – 1700 CE). Behovet for å skrive denne avhandlingen vokste proporsjonalt med at stadig flere skipsfunn ble avdekket og utgravd i Oslos gamle havn. Det er registrert cirka 80 funn i Oslo, et antall som er oppsiktsvekkende høyt etter internasjonale mål. Sammen med andre kjente skipsfunn i det gamle Viken-området utgjør disse funnene en rik og vital funnkategori, som blant mange andre temaer bærer kunnskap om båtbyggingsteknikker, håndverkspraksiser, transport og kulturell interaksjon.
Avhandlingen opererer på primært to ulike, men sammenflettede nivåer. På den ene siden adresserer den et kunnskapshull knyttet til båter og skip i regionen fra middelalder og tidlig nytid. Det er en kompleks funnkategori, som viser bruk av ulike håndverksteknikker og varierte materialvalg. På den andre siden er hvert fartøy i seg selv resultater av komplekse biografier og reiseruter som gjør at de egentlig aldri kan sies å representere ferdige ting. Dette åpnet for teoretiske diskusjoner rundt båtenes tilblivelse, deres becoming. Og det la til rette for en diskusjon rundt hvordan vi som arkeologer systematiserer og kategoriser ting. Maritim arkeologi, særlig knyttet til det nautiske feltet, er ofte svært teknisk. Derfor fant jeg det både givende og nødvendig å åpne opp funnkategorien også mot teoretiske temaer og refleksjoner.
Avhandlingen kan lastes fra DIVA: https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-233740