English version of this page

Tidligere gjesteforelesninger og seminarer

2021

Universitetet i Oslo lanserer P2-serie om Samenes historie

I en ny radioserie på NRK P2 fortelles norgeshistorie med et samisk perspektiv. Hvilken rolle spiller formidling om samisk historie for forsoningsarbeidet?

Tid og sted: 24. nov. 2021 15:00–16:00, Professorboligen

Program

Velkommen ved Åse Gornitzka, prorektor ved Universitetet i Oslo

Del 1: Radioserie om Samenes historie – hva, hvem og hvorfor?

Hurdalsplattformen slår fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Den sier også at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Samtidig har Høyesterett nylig lagt internasjonale menneskerettigheter til grunn for en dom som fastslo at vedtak om utbygging av vindmøller var ulovlig. Er det på tide at norske radiolyttere får dypere innsikt i samisk historie i Norge?

  • Hanne Hagtvedt Vik, professor i historie og produsent for Samenes historie
  • Ole Jan Larsen, redaktør i NRK P2
  • Ellen Cathrine Lund, leder for Norgeshistorie.no ved UiO og programleder for Samenes historie

Moderator: Berit Kolberg Rossiné, kommunikasjonsdirektør ved UiO.

Del 2: Er formidling til den brede offentlighet viktig i forsoningsarbeidet?  

Det pågår for tiden endringer i samenes rettigheter og posisjon i Norge, som et resultat av prosesser som har pågått over lang tid. En av disse er sannhets- og forsoningskommisjonen. Hvilken betydning har formidling av kunnskap om samenes historie til den brede offentligheten i det pågående forsoningsarbeidet?

I panelet: 

  • Kristina Torbergsen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
  • Steinar Pedersen, historiker og medvirkende i radioserien.
  • Astri Andresen, professor i historie ved UiB, medvirkende i radioserien og redaktør/forfatter av Samenes historie fra 1751-2010.
  • Anne Julie Semb, professor i statsvitenskap ved UiO, medvirkende i radioserien.

Moderator: Berit Kolberg Rossiné.

Om Samenes historie

Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn. Denne serien ser norgeshistorie fra et samisk perspektiv. Hvordan ble samisk kultur til? Hvordan overlevde den press fra staten og storsamfunnet? Hvordan ble samer et urfolk?

  • Programleder: Ellen Cathrine Lund 
  • Produsent: Hanne Hagtvedt Vik 
  • Teknisk ansvarlig: Dag Backer 

Serien er støttet av Fritt Ord.

Sendetider: Torsdager kl. 13:00 og lørdager kl. 07:00 fra 4. november. 

2020

Trolldomsprosessene i Norge

Hvorfor ble så mange tiltalt og dømt for trolldom i Norge på 1500-1600-tallet? Hva slags trolldom ble de tiltalt for? Velkommen til paneldebatt med professor Finn Erhard Johannessen og historiker Anne-Sofie Schjøtner Skaar.

Tid og sted: 9. nov. 2020 12:30–13:15, Sophus Bugges Hus, Blindern; Auditorium 3

Hva er trolldom; hvilke typer trolldom kan vi snakke om? Hvor i Europa startet trolldomsprosessene, og hvorfor?  Hvordan var kjønnsfordelingen på de tiltalte og dømte?

Hvem var de største pådriverne for trolldomsprosessene?  Kirken? Staten? Allmuen? Hva var barns rolle? Hadde vi et voldssamfunn på den tiden?  Var det klimaendringer som var bakgrunn for disse prosessene?  Eller var det sykdommer, matmangel, befolkningsøkning – eller helt andre forhold som lå bak? Hvordan sluttet trolldomspressene?

Dette vil bli drøftet og besvart i en interessant paneldebatt med professor Finn Erhard Johannessen, som underviser i trolldom ved UiO,- og historiker Anne-Sofie Schjøtner Skaar, som for kort tid siden skrev sin masteroppgave om trolldomsprosesser i Norge og Sverige.

Arrangementet er åpent for alle.

Eventuelle spørsmål kan stilles til bendik-nedved@hotmail.com, som også tar påmelding.

Vel møtt!

Arrangør: Masterstudenter i historie ved UiO: Hertveit, Bendik Tunstad Jansen, Øyvind Ulberg Motrøen, Sindre Syvertsen, Christopher Haakon Wærp, Vidar Howlid


På feil side av historien?

Velkommen til panelsamtale om historisk empati, med spesielt fokus på historieundervisningen i skolen. Hva er historisk empati og hvorfor er det viktig? Med oss i panelsamtale har vi historiker, journalist og lektor, Ellen Cathrine Lund, og filosof og statsviter, Claudia Lenz.

Tid og sted: 2. nov. 2020 12:30–13:15, Helga Engs hus, Auditorium 2

Hvordan dømmer vi fortidens mennesker i dag? I Fagfornyelsen er historisk empati et av kjerneelementene i historiefaget, men hva er det og hvordan formidle det? Samtidig debatteres det verden over om hvordan man skal minnes fortidens mennesker, kan man dømme de etter hva som i dag er å anse som «politisk korrekt»? Hvor går så skillet mellom gode og onde historiske aktører? Vil en mer nyansert historiefortolkning fremme «den gode fortellingen», eller er historien for kompleks?

Arrangementet er åpent for alle, og alle som møter vil bli bedt om å registrere seg på nettskjema.

Det vil bli servert kaffe og kake.

Arrangør: Studenter på HIS4050


Holocaustbenektelse- revisjonisme eller negasjonisme?

Holocaustbenektelse – et nødvendig onde i ytringsfrihetens navn? Hvor går grensen mellom redelig forskning og «alternative fakta»?

Tid og sted: 19. okt. 2020 12:30–13:15, Auditorium 3, Sophus Bugges hus

Velkommen til panelsamtale med Jødisk museums Kjetil Braut Simonsen og fakultetets egne Øystein Sørensen. De er begge historikere med ekspertise på blant annet antisemittisme og ulike strømninger på ytre høyre. Simonsen og Sørensen er høyest aktuelle med deres nye bok «Historie og Moral» utgitt av Dreyer forlag i 2020.

Vi ser stadig mer holocaustbenektere som hevder å ha en vitenskapelig tilnærming. Ytringsfriheten i Norge står sterkt som rettslig prinsipp, og holocaustbenektelse er i motsetning til mange andre Europeiske land, fortsatt lovlig. I sammenheng med at den Nordiske Motstandsbevegelsen aksjonerte foran synagogen til det Mosaiske Trossamfund har det vært opprop til å forby nazistiske organisasjoner, men hva med holocaustbenektelse? Bør holocaustbenektere få lov til å ytre sine meninger?

Vi ønsker deg velkommen til en god panelsamtale mellom to dyktige forskere.

Det blir lett servering med kaffe og kjeks.

Har du spørsmål? Send dem til ibrahiao@student.iakh.uio.no Dette arrangementet er en del av HIS4050.​

Arrangør: Studenter på HIS4050


Alternative fakta, en akademisk utfordring?

De siste årene har alternative fakta påvirket den offentlige diskursen.  Hva er akademias rolle ovenfor denne utfordringen, og hvordan kan «vi» best formidle holdninger som hever kritisk tenkning utenfor akademikeres egne kretser?

Tid og sted: 18. mai 2020 18:00–19:00, Zoom-konferanse

Vi vil invitere til en paneldebatt som tar for seg utfordringer rundt alternative fakta. Hvor reell er trusselen med alternative fakta? Hvordan skal akademia ivareta sitt samfunnsansvar i sannferdig og relevant formidling av historie? Hvilken rolle har massemedier som formidler historie for «folk flest»? Hvor går og hvor bør grensen gå mellom universitetet og medienes rolle med hensyn til form og innhold i henholdsvis akademisk og populær historieformidling. Hvilke etiske problemer må man ta hensyn til når historien er allemannseie?

Paneldebattens deltakere er: Eirinn Larsen, professor i historie ved UiO. Espen Søbye, magister i filosofi, forfatter og biograf. Fredrik Larsen, Redaktør Aftenposten Historiemagasin. Moderator/ordstyrer vil være vår egen Arild Teigen.

Arrangør: Masterstudenter i historie HIS4050


God Save the Queen

Velkommen til samtale om kvinnerollen i det britiske monarkiet i historisk perspektiv.

Tid og sted: 4. mai 2020 14:30–15:15, Zoom

Hvordan har kvinnelige britiske monarker utøvet makt? Hvordan har kvinnerollen preget maktgrunnlaget? Har de hatt reell makt eller kun hatt symbolsk makt? Hvordan har den britiske og europeiske dronningrollen utviklet seg fra 1500-tallet til i dag? Hvilke forskjeller og likheter kan man finne mellom Elizabeth I og Elizabeth II i forhold til kvinnesyn, utøvelse av makt og dronningrollen?

Dette er noen av spørsmålene som Hilde Sandvik og Inger Merete Hobbelstad vil snakke om.

Hilde Sandvik er historiker, kjønnsforsker og professor ved Universitetet i Oslo, og Inger Merete Hobbelstad er journalist og forfatter av boken Årene med Elizabeth.


Beforeigners – en lingvistisk og emosjonshistorisk dukkert

Brukte vikingene mose som bind? Hvor selvhøytidelige og sentimentale var fintfolket på 1800-tallet? Og var det tabu å vise følelser for vikingkrigere?

Tid og sted: 9. mars 2020 14:30–15:15, Helga Engs hus Aud 3

Dette er kun noen av spørsmålene vi ønsker å få svar på når vi inviterer til panelsamtale om hitserien Beforeigners. Med oss på laget har vi: Eirinn Larsen, spesialist på emosjonshistorie, Jon Vidar Sigurdsson, høvding på vikingtid og norrøn kultur, og Julian Kirkeby Lysvik, lingvist som var med i produksjonen av serien.

Ta med en venn eller tre, og bli med på en underholdende og forhåpentligvis lærerik samtale!

Det blir kaffe og kaker!


Historisk forskerseminar med Carolyn Biltoft (Geneva)

Medusa's Eternal Recurrence. History, Myth and the “World Horizon”.

Tid og sted: 2. mars 2020 14:15–16:00, NT 12. etasje

Dette arrangeres sammen med Den nasjonale forskerskolen i historie.

Gjesteforeleser er Carolyn Biltoft fra Graduate Institute Geneva som kommer til å snakke via Skypelink.


2019

Gratis arrangement: Ekstremistene som truer Norge

De siste 100 årene har en rekke ulike bevegelser hatt som mål å erstatte det norske demokratiet med et alternativt, autoritært politisk system. Hvem var de, hvorfor har de ikke lykkes, og hvilke krefter utgjør en trussel mot dagens norske demokrati? To av Norges fremste på feltet gir deg svarene.

Tid og sted: 7. nov. 2019 13:15–14:00, George Morgenstiernens hus, seminarrom 144

Historieprofessor Øystein Sørensen er kjent som en av landets ledende eksperter innen politisk idéhistorie. Sammen med den anerkjente førstelektoren Nikolai Brandal har han skrevet boka Det norske demokratiet og dets fiender – 1918-2018. I boka sammenligner Sørensen og Brandal ulike bevegelser som de siste hundre årene har hatt som uttalt ambisjon å rykke det norske demokratiet opp ved rota, for å erstatte det med et ikke-demokratisk alternativ.

7. november gir forfatterne deg en kjapp innføring i de ulike idéretningene, fra de revolusjonære kommunistene og sosialistene etter bolsjevikrevolusjonen, de høyreautoritære retningene i mellomkrigstiden, Nasjonal Samling før og under krigen, til ulike former for ekstremisme både til venstre og høyre i etterkrigstiden - samt trusselen fra dagens norske islamister og den revolusjonære kontrajihadismen ala Breivik.

Ikke minst vil Sørensen og Brandal forsøke å svare på det som er bokas sentrale spørsmål:

Hvorfor har det norske demokratiet vist så stor motstandskraft i møte med dem som har villet avskaffe det?

PS: Du trenger ingen forkunnskaper for å ha utbytte av seansen. Det eneste du trenger er en smule nysgjerrighet og lyst til å lære mer om et av vår tids aller største spørsmål.

Det blir mulighet for å stille spørsmål. Har du lyst til å sende inn spørsmål på forhånd, send til: trond.rasmussen@asd.dep.no.

Det blir servert både kaffe og noe å bite i.

Arrangementet er åpent for alle – og det er gratis!

Velkommen!

Arrangør: Gruppe 3 i HIS4050 – masterstudenter ved UIO.


Panelsamtale om konspirasjonsteorier

Internett flyter over av det, skoleelever forføres av det og norske aviser flørter med det. Konspirasjonsteorier utfordrer demokratiet. Hvordan kan historikeren møte denne utfordringen? Hvordan kan historikeren produsere og formidle forskning som fyller det rommet konspirasjonsteorier nå besvarer?

Tid og sted: 31. okt. 2019 13:15–14:00, George Morgenstiernens hus seminarrom 144

Vi inviterer til panelsamtale med forfatter og seniorforsker Terje Emberland, historiker og seniorlektor Nik Brandal, og Eirik Løkke fra tenketanken Civita.

Velkommen!

Gruppe 5 i HIS4050


Film i historieundervisningen

Velkommen til panelsamtale om film i historieundervisningen. Erling Sandmo, Hege Roaldset og Terje Lillebo Aavatsmark deltar. Sammen skal vi bli klokere på bruk av film som historieformidling, dele filmtips og erfaringer.

Tid og sted: 24. okt. 2019 13:15–14:00, Café Snorre. Niels Treschows Hus, 4. etasje, rom 408

Historiske hendelser blir brukt som utgangspunkt i stadig flere film- og tv-produksjoner. Kinofilmer som "Den 12. Mann" og TV-serier som "Vikings" og "Beforeigners", trekker til seg store seertall. Hvordan skal vi som historielærere forholde oss til dette mediemarkedet? Kan film brukes til å formidle historie i skolen? Og hva vil det i så fall kreve av læreren og elevene? Filmverdenen er stor, spørsmålene er mange. Velkommen til panelsamtale om bruk av film i historieundervisningen!

Med oss i panelet har vi historieprofessor Erling Sandmo, universitetslektor og historiedidaktiker Hege Roaldset og lektorstudent og lærer ved Majorstuen skole, Terje Lillebo Aavatsmark.

Arrangementet ledes av masterstudenter i historie ved Universitetet i Oslo. Det blir servert kaffe og kaker.

Ta med en venn eller fem. Velkommen!


Fortid og drama: en balansekunst

Om bruk og misbruk av historie i film, teater og tv.

Tid og sted: 17. okt. 2019 18:00–19:45, Nasjonalbiblioteket

Historiske hendelser er stadig oftere utgangspunkt for film-, tv- og teaterproduksjoner. Vi utsettes i dag for talløse versjoner av fortiden tilpasset det som lar seg formidle på film og scene. Hvilket ansvar følger med formidlingen av historiske begivenheter? Hvilke moralske valg står man overfor som regissør og dramatiker, og hvor går grensen for hva man kan tillate seg i den kunstneriske frihetens navn?

Deltakere

  • Erik Poppe: Internasjonalt anerkjent filmregissør med prisvinnende filmer som Utøya 22. juli, Kongens nei, Hawaii Oslo og De Usynlige på merittlistene.
  • Kjetil Bang-Hansen: Blant Norges mest anerkjente teaterregissører; har vært teatersjef ved Nasjonalteatret, Den Nationale Scene, Oslo Nye Teater og Rogaland teater.
  • Robert Marc Friedman: Professor i historie ved Universitetet i Oslo og dramatiker; har skrevet og oppført en rekke teaterforestillinger basert på egen historiefaglig forskning i Italia, Norge, Sverige, Tyskland og USA.
  • Medieviter Sara Brinch leder samtalen.

Arrangementet finner sted i Målstova i Nasjonalbiblioteket. Gratis inngang og dørene åpner 17:30.

Hjertelig velkommen!


Fobier og forfølgelse. Antisemittisme og islamofobi før og nå

Forretningsadvokaten Amir Kapoor i teaterstykket "Krenket" er rik og vellykket, men har valgt å skjule sin muslimske bakgrunn. Hvilke fordommer åpenbares når løgnen avsløres, og hva har disse fordommene sin bakgrunn i? I denne panelsamtalen tar vi utgangspunkt i dagsaktuelle problemstillinger fra forestillingen "Krenket", og undersøker antisemittisme og islamofobi i fortid og nåtid.

Tid og sted: 17. okt. 2019 13:00–14:00, Auditorium 1, Kjemisk institutt, Sem Sælands vei 26, Universitetet i Oslo

Panel:

  • Rania Broud, dramaturg for teaterforestillingen "Krenket", Nationaltheatret
  • Øyvind Kopperud, historiker/forsker HL-senteret
  • Ragnhild Johnsrud Zorgati, førsteamanuensis i religionsvitenskap, IKOS/Universitetet i Oslo

Samtalen ledes av Kai A. Sunde, masterstudent i historie, Universitetet i Oslo.

«Krenket» («Disgraced») hadde Norgespremiere på Nationaltheatret i august 2019. Stykket er skrevet av dramatikeren Ayad Akhtar i 2012, og har mottatt mange priser, blant annet Pulitzerprisen for beste drama. "Krenket" har fått stor oppmerksomhet for sin behandling av brennbare temaer som islamofobi, antisemittisme, rasisme, fanatisme, fordommer og identitet.

Panelsamtalen arrangeres av masterstudenter i historie fra Universitetet i Oslo. Gratis inngang. Åpent for alle interesserte.


Gjesteforelesning - Sif Ríkharðsdóttir

Professor Sif Ríkharðsdóttir fra University of Iceland gjester IAKH med foredraget "Embodied Emotions. Love and Pain in Old-Norse Literature"

Åpent for alle. Velkommen!

Tid og sted: 23. sep. 2019 12:15–14:00, Georg Sverdrups hus: Auditorium 2


A late Globular Amphora mass grave: change and conflict in the early 3rd millennium BCE

Niels Nørkjær Johannsen fra Aarhus Universitet presenterer sin forskning om sosiale endringer og konflikt i neolitikum.

Tid og sted: 16. sep. 2019 14:15–16:00, Domus Theologica - Auditorium U40


Radical right, extremism and fascism: Historical perspectives

Velkommen til seminar om det ekstreme høyres historiske forankring i fascistisk ideologi.

Tid og sted: 9. apr. 2019 16:00–19:00, Niels Treschows hus, 12. etasje

Førsteamanuensis i historie, Elisabetta Cassina Wolff, skal på dette seminaret presentere sine nyeste funn fra artikkelen «Ideological continuity and political camuflage. The ‘new’ party CasaPound Italia’s fascist origins». Hennes arbeid vil være et bidrag til forskningsdebatten om det ekstreme høyre vi ser i dag er et brudd med, eller en videreutvikling av den historiske, fascistiske ideologien.

Wolff diskuterer den nyopprettede italienske gruppen CasaPound Italia (CPI). Ved å følge den politiske karrieren til CPIs leder Gianluca Iannone, og til andre høyreekstreme ledere som er, eller var, aktive i ulike europeiske nettverk, vil hun avdekke hvordan tradisjonell, fascistisk ideologi har preget, og fortsetter å prege, dagens politikk og samfunn.

Førsteamanuensis i historie, Patrick Bernard,  ph.d. Kjetil Braut Simonsen og førstelektor ved Bjørknes høyskole Nik. Brandal vil kommentere Wolffs funn.

Seminaret i vil foregå på engelsk og det vil åpnes for spørsmål fra publikum dersom tiden tillater det.

Det vil bli enkel servering og vi ber derfor om påmelding innen 1. april.

Hjertelig velkommen!

Arrangør

Institutt for arkeologi, konservering og historie, faggruppe for moderne historie


Foredrag om digital historieformidling

Velkommen til foredrag om digital historieformidling! Knut Paasche fra NIKU og Hallvard Lavoll fra OsloMet forteller om hvordan de jobber med digital historie- og forskningsformidling.

Tid og sted: 22. mars 2019 12:00–13:00, Sophud Bugges hus, seminarrom 1

Knut Paasche fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har jobbet aktivt som arkeolog i 25 år og ledet en rekke arkeologiske utgravings- og registreringsprosjekter rundt om i landet. Han har erfaring fra både steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder, med hovedvekt på registrering av automatisk fredete kulturminner i utmark, samt middelalderske byutgravninger. Knut vil, i foredraget, fortelle om hvordan NIKU bruker høyteknologiske løsninger til historieformidling. Et av forskningsprosjektene han vil snakke om er Gjellestadskipet de har funnet med georadar nær Halden.

Hallvard Lavoll vil fortelle om hvordan OsloMet – Storbyuniversitetet formidler og skaper engasjement rundt ny forskning gjennom sosiale medier og på andre digitale plattformer. Hallvard har bred kunnskap innenfor forskningsformidling og har jobbet med sosiale medier og digital kommunikasjon i ti år. Han lagde Norges første podcast innen forskningsformidling i høyere utdanning og var også den første til å ta i bruk Amplify for å legge til rette for at ansatte lett skal kunne dele nyheter og forskning i sosiale medier.

Kom til Sophus Bugges hus (Seminar rom 1) ved Universitetet i Oslo 22. mars kl. 12 for å lære mer om digital historieformidling!

Arrangør

Historiestudenter på emnet HIS4050 – Historieformidling


HEIs kulturarvsdag 2019

Velkommen til HEIs kulturarvsdag 2019

Tid og sted: 21. mars 2019 12:00–15:30, Georg Sverdrups hus

HEI: Heritage Experience Initiative har gleden av å invitere til HEIs første årlige kulturarvsdag.

HEIs kulturarvsdag er en dag for dialog og til inspirasjon for alle som studerer og arbeider med kulturarv og kulturminner. Dagen vil bestå av tankevekkende foredrag og utveksling av ideer om fremtidige og pågående prosjekter rundt stands i vandrehallen i Georg Sverdrups hus.

Ønsker du som jobber med kulturarv eller kulturminner å bidra med en stand (for eksempel med poster, bokbord eller andre digitale/kreative presentasjoner av større eller mindre prosjekter)? Ta kontakt med Sofie Scheen Jahnsen, e-post: s.s.jahnsen@iakh.uio.no.

HEI er et forsknings- og undervisningsinitiativ ved UiO, initiert av Institutt for arkeologi, konservering og historie, Institutt for kulturstudier og orientalske språk og Det norske institutt i Roma, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. HEI har som mål å etablere et langsiktig samarbeid med kulturarvsektoren og å bidra til dypere innsikt i hva kulturarv er, og hva slags betydning kulturarv har i dag.

Påmelding

Påmelding innen fredag 15. mars.

Program

  • 11.30-12.15 Registrering med enkel lunsj
  • 12.15-12.20 Velkommen
    • Mathilde Skoie, prodekan, Det humanistiske fakultet
    • Håkon Glørstad, museumsdirektør, Kulturhistorisk museum
  • 12.20-12.30 Introduksjon av HEI: Heritage Experience Initiative
    • Unn Pedersen, prosjektleder HEI
  • 12.30-12.50 «Jeg er en miks» - om hvordan Oslo-ungdommers fortellinger utfordrer identitetskategorier i kulturarvsfeltet
    • Kaja Hannedatter Sontum, PhD-stipendiat, Institutt for arkeologi, konservering og historie
  • 12.50-13.10 Dokumentasjon er museenes hukommelse - men hva minnes de egentlig?
    • Janne Werner Olsrud, PhD, Institutt for kulturstudier og orientalske språk
  • 13.10-13.30 Heritage propaganda from Eastern Europe to West Asia
    • Samuel Hardy, postdoktor, Det norske institutt i Roma
  • 13.30-14.00 Avkolonisering: Hva betyr det for våre museer?
    • Anne May Olli, direktør, RiddoDuottarMuseat og Jérémie M. McGowan, direktør, Nordnorsk Kunstmuseum Vandrehallen, George Sverdrups hus
  • 14.00-15.30 Mingling rundt stands
  • 16.00 Pizza-kveld i Blindernveien 11

Praktisk informasjon

Arrangementet er gratis og inkluderer kaffe og enkel lunsj. Arkeologistudentene arrangerer pizza-kveld fra kl.16 i Blindernveien 11.

Deltakere må selv stå for reise.


2018

Arbeiderklassens vekst og fall?

Velkommen til en samtale om arbeid, klasse og den nye, store usikkerheten.

Tid og sted: 14. nov. 2018 18:30–20:30, Nasjonalbiblioteket
For 150 år siden var arbeidere blant de mest utsatte i det norske samfunnet: De var uten stemmerett og uten lovmessig vern i et brutalt arbeidsliv. Noen få tiår inn på 1900-tallet hadde dette endret seg dramatisk. Nå var de norske arbeidene blitt en samfunnsgruppe med kraft og virkemidler til påvirkning av egen arbeidshverdag og egne liv: Ved å organisere seg som fellesskap var de blitt en maktfaktor.

I sin nyeste bok, Arbeid og klasse. Historiske perspektiver, tar historiker Knut Kjeldstadli leserne med inn i forutsetningene for dette utviklingsløpet og stiller spørsmål om hvor den organiserte arbeiderbevegelsen er på vei i dag. Hva har ført arbeiderne, som på ingen måte er en enhetlig gruppe, sammen? Hvordan har dette samholdet blitt holdt ved like? Hvem har blitt holdt utenfor? Og hva risikerer vi om dette fellesskapet går i oppløsning?

Kjeldstadli møter sosiolog Jørn Ljunggren, rådgiver i Fellesforbundet Line Eldring og rådgiver i LO Jonas Bals til en samtale om arbeid, klasse og den store, nye usikkerheten. Samtalen ledes av historiker Trine Rogg Korsvik.

Fri inngang og alle er hjertelig velkomne!


Putins Russland og voldelig høyre-ekstremisme

Velkommen til forskningsseminar om Putins Russland og voldelig høyre-ekstremisme.

Tid og sted: 2. okt. 2018 16:15–18:00, Niels Treschows hus,12. etg.

Johannes Due Enstad vil på dette seminaret presentere sin forskning på Putins Russland og voldelig høyre-ekstremisme. Om tiden strekker til vil han også presentere sin nye bok: «Soviet Russians under Nazi Occupation: Fragile Loyalties in World War II».

Enstad er postdoktor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (UiO) og gjesteforsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Mer informasjon om hans bakgrunn og forskningsinteresser finnes her.

Alle er hjertelig velkomne!


Krig og samfunn i 1700-tallets Danmark-Norge

7. september legger historiestudenter fram spennende funn fra 1700-tallsmatrosen Trosners dagbok. Professor Finn Erhard Johannessen presenterer rykende fersk forskning om hvordan militærvesenet rekrutterte norske soldater på 1700-tallet.

Tid og sted: 7. sep. 2018 10:00–12:00, Institutt for forsvarsstudier, Kongens gate 4

Det vakte stor offentlig oppmerksomhet da det i 2017 ble utgitt en redigert og kommentert utgave av 1700-tallsmatrosen Trosners dagbok. Siden utgivelsen har en rekke bachelorstudenter ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo benyttet dagboken som kilde og bidratt til å kaste nytt lys over ulike aspekter ved den dansk-norske marinen og det dansk-norske samfunnet.

Fem av studentene legger frem sine funn. I tillegg presenterer professor Finn Erhard Johannessen ny forskning om utskriving og verving i Norge på 1700-tallet.

Arrangementet krever påmelding.

Program

  • Registrering fra 09:30
  • 10.00–10.10: Velkommen ved Tor Jørgen Melien, IFS
  • 10.10–11.00: Studentpresentasjoner:
    • Liv Christina Varen: «Tro og overtro i matros Daniel Trosners dagbok»
    • Bendik Tunstad Hertveit: «Nyheter og rykter til sjøs»
    • Snorre Johann Morken: «Kosthold, ernæring og helse i den dansk-norske marine under den store nordiske krig»
    • Lasse Arnesen: «En sammenligning av matros Trosnes dagbok og Tordenskiolds brev»
    • Thore Magnus Müller: «Passiartis» i matros Trosners dagbok. Om Trosners kilder»
    • Spørsmål og kommentarer
  • 11.20–11.45: «Utskriving og verving i Norge på 1700-tallet»
    • Professor Finn Erhard Johannessen presenterer sin nyeste forskning: «Utskriving og verving i Norge på 1700-tallet»
    • Spørsmål og kommentarer
  • 12.00: Lunsj

Seminaret ledes av professor Hilde Sandvik, UiO/Institutt for arkeologi, konservering og historie.

Arrangør: Institutt for forsvarsstudier og Institutt for arkeologi, konservering og historie


Boklansering: Making a Modern University

Velkommen til lansering av "Making a Modern University. The University of Oslo 1811–2018" av Kim Helsvig og Jan Eivind Myhre (red.). Åpent for alle.

Tid og sted: 6. juni 2018 13:00–15:00, Auditorium 2, Georg Sverdrups hus, Blindern (Universitetsbiblioteket)

Boka er en artikkelsamling på 7 kapitler som springer ut av det store bokprosjektet om Universitetet i Oslos historie (2011). Den er ingen forkortet universitetshistorie, men dekker tematiske og kronologiske høydepunkter i UiOs historie. I tillegg til de to redaktørene bidrar Thor Inge Rørvik, Jorunn Sem Fure, Fredrik Thue og Eirinn Larsen med kapitler.

Program

  • Velkommen ved Kristian Wikborg Wiese, Scandinavian Academic Press
  • Innledning ved Jan Eivind Myhre
  • Korte innlegg fra bidragsytere til boken
  • Kommentarer ved Nita Kapoor, Nicoline Frølich og Øyvind Østerud
  • Innspill fra forsamlingen

Ingen påmelding. Det serveres forfriskninger.


Boklansering: Arbeid og klasse – Historiske perspektiver

Velkommen til en kombinert minilansering og bokfeiring av Knut Kjeldstadli og hans nye bok «Arbeid og klasse – Historiske perspektiver».

Tid og sted: 4. juni 2018 15:00–16:00, Niels Treschows hus

«Arbeid og klasse – Historiske perspektiver» handler både om fellesskap, fagorganisering og kollektiv arbeiderkultur før i tiden, med vekt på Oslo. Historikeren Knut Kjeldstadli har undersøkt vår nære sosialhistorie i industrikapitalismens epoke, i dens oppkomst, glansdager og omdanning til informasjons- og tjenestekapitalisme. Hva er de historiske perspektivene på arbeid og klasse? Hvordan har folk praktisert fellesskap og kollektiv handling? Og når har de valgt andre metoder? Her fortelles det om kvinne- og mannsarbeid; om ulike arbeidermiljøer i Kristiania og Telemark; om skikken med oppnavn blant arbeidskamerater som «sosialt lim»; om bruken av fagforeningsfaner; og om allsangens politiske betydning for kollektivet.

Den 6. juni fyller Knut Kjeldstadli 70 år, og Pax Forlag vil derfor benytte anledningen til å gi den velrenommerte historikeren, forfatteren og professoren en kollektiv klapp på skulderen for innsatsen for norsk arbeider- og sosialhistorie gjennom et helt arbeidsliv. Noe underholdning, servering og rosende ordelag kan derfor forventes.

Arrangementet er åpent for alle og boken kan kjøpes til en ekstra god pris i anledning dagen.

Velkommen skal dere være!

Arrangør: Pax Forlag og Institutt for arkeologi, konservering og historie


Det internasjonale gjennombruddet og Norge

Tid og sted: 6. apr. 2018 18:00–20:00, Nasjonalbiblioteket

Terje Tvedts siste bok, Det internasjonale gjennombruddet, har slått ned i norsk offentlighet med uvanlig stor kraft. Tvedt argumenterer for at innvandring og internasjonalisering de siste 50 årene har endret det norske samfunn på en radikal og gjennomgripende måte. Boken provoserer, engasjerer og skaper rom for å snakke om temaer vi trenger gode debatter om.

Panelsamtalen denne kvelden skal handle om debattene som Tvedts bok har skapt, særlig rundt islam i Norge, innvandring, Norge som humanitær stormakt og de mulige sammenhengene mellom disse temaene.

Om paneldeltakerne

  • Terje Tvedt, professor ved Institutt for geografi, UiB, er også kjent som forfatter og for å a laget en rekke samfunnskritiske dokumentarfilmer.
  • Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, er blant landets fremste forskere innen innvandring, migrasjon og integrering.
  • Sunniva Engh, førsteamanuensis i historie og forskningsleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, har særlig forsket på bistandens historie og sammenhenger mellom bistand og velferdsstat.
  • Kadra Yusuf, journalist og researcher i NRK, har vært en aktiv skribent og samfunnsdebattant siden 2000 da hun ved bruk av skjult kamera og mikrofon medvirket til avsløringer om at imamer i Norge oppfordret til kvinnelig omskjæring.

Samtalen ledes av Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen og spaltist i Aftenposten.


2017

Cultural heritage in conflict: Syria's cultural heritage - present and future

Forelesningen er en del av masteremnet Ark4210, men er åpen for alle interesserte. Det kreves ingen påmelding.

Tid og sted: 5. apr. 2017 14:15–16:00, Seminarrom 1, Blindernveien 11

Gjesteforelesning: Dima Chahin er syrisk arkitekt med master i restaurering av historiske bygninger og bevaring av arkeologiske urbane kulturminner. Hun har tidligere jobbet ved museums- og antikvitetsdirektoratet i Syria. I denne forelesningen tar hun for seg noen av dagens og fremtidens utfordringer knyttet til kulturminner i Syria.


Nationalism and Regionalism as Creative Force in Heritage Production

Gjesteforelesning av Torgrim Guttormsen i forbindelse med emnet ARK4210-Heritage, Material Culture and Conflict

Tid og sted: 22. mars 2017 14:15–16:00, B11 Seminarrom 1


2016

Boklansering: The Betrayal. The Nuremberg Trials and German Divergence

Nürnbergprosessen (1945-49) hadde en dobbel funksjon overfor tyskerne - både straff og oppdragelse. Kim Christian Priemel hevder i sin nye bok, The Betrayal: The Nuremberg Trials and German Divergence at de allierte løste dette problemet ved å ta i bruk et historisk perspektiv i den juridiske prosedyren.

Tid og sted: 13. okt. 2016 11:00, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Hitlers barbari ble framstilt som et avvik fra den vestlige tradisjonen, en forståelse som passet godt i den framvoksende kaldkrigsdiskursen. I sin omfattende studie ser Priemel nærmere på bruken av historie i rettssalene fra Nürnberg til Haag.

Boklanseringen vil foregå på engelsk som en samtale mellom forfatter Kim Priemel og forskningsleder Anton Weiss-Wendt ved HL-senteret. Det vil også være åpent for spørsmål fra salen.

Arrangementet er gratis, krever ikke påmelding og er åpent for alle interesserte.

Om forfatteren

Kim Priemel er førsteamanuensis i samtidshistorie ved Universitetet i Oslo. Priemel har doktorgrad fra Universitetet i Freiburg i Tyskland, og de siste syv årene har han undervist ved Humboldt-universitetet i Berlin. Hans faglige interesser inkluderer Nazi-Tysklands historie, spesielt Holocaust, og historien om rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.


Historieformidling på nett

Hvordan kan nettet brukes til vår fordel i formidlings- og undervisningssammenheng? Seminaret er gratis, men krever påmelding innen 24. mai 2016.

Tid og sted: 31. mai 2016 10:00–15:00, Oslo, Blindern, Eilert Sundts hus A, auditorium 3

Nettets potensial for levendegjøring og tilgjengeliggjøring av historiefaget er grenseløst stort. At netteknologi er blitt allemannseie og tilgjengelig på tvers av sosiale lag og generasjoner gjør nettet til et medium for fagformidling vi bør sette alle kluter til for å utnytte på best mulig måte. Spørsmålet er bare: hvordan gjør vi det?

Hvordan skal vi sørge for at fagstoff blir tilgjengeliggjort og synlig mellom kattevideoer og kjendisblogger? Er det mulig å få historieundervisning til å oppleves som gøy for elever mens konkurrenter som Candy Crush og Instagram frister ett klikk unna?

Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo inviterer til nasjonalt seminar om historieformidling på nett. Seminaret er særlig myntet på ansatte i norsk skoleverk, men er åpent for alle.

Program

Hvert innlegg vil ha en varighet på mellom 20–30 minutter og vil etterfølges av en 15 minutters spørsmålsrunde.

Kaffe og frukt serveres fra kl. 09:45.

  • 10:00 Lærere og forskere: hvorfor vi trenger hverandre på nett
    • I dag opprettes det rundt 100 nye nettsteder hvert tiende minutt og påstanden om at «alt er på nett» blir stadig sannere. I førsteamanuensis Hallvard Notakers innlegg får du høre om hvordan lærere, forskere og andre historieformidlere kan jobbe sammen for å sørge for at fagstoff brukes, fornyes og synliggjøres på et nett som stadig vokser i omfang på godt og vondt.
  • 11:00 Norgeshistorie.no: en ressurs i skolen?
    • Nettstedet Norgeshistorie.no er per dags dato Universitetet i Oslos største formidlingssatsing på nett. Koordinator Nina Maria Rud presenterer nettstedet og forteller om planene for satsingen framover. Lektorene Marie Lund Alveberg og Christian Laupsa har testet ut Norgeshistorie.no som undervisningsressurs for sine elever, og deler sine erfaringer fra bruk av dagens versjon i undervisningssammenheng. Sesjonen avsluttes med diskusjon rundt spørsmålet: Hvordan kan Norgeshistorie.no utvikles i framtiden for bedre å møte behovene til elever og lærere i norske skole?
  • 12:00 Lunsj
    • Lunsjen serveres i Niels Henrik Treschows hus, 12. etasje.
  • 13:00 Historisk toll og det sprell levende 1700-tallet
    • Med digitaliseringsprosjektet Historiske toll- og anløpslister ligger 56 000 transkriberte tollinnførsler fra 1700-tallet nå på nett. Forsker Ragnhild Hutchison ledet digitaliseringsprosjektet og vil fortelle om hvordan listene over import- og eksportvarer kan brukes for å oppnå læringsmål i videregående skole, hvordan man finner fram i databasen og om hvorfor akkurat 1700-tallet egner seg så godt når man skal forsøke å levendegjøre fortiden for skoleelever.
  • 14:00 Rekonstruksjon av fortida: MinecraftEdu i historieundervisningen på UiO
    • I Morgenbladets pågående kåring av Norges beste fagformidlere er universitetslektor John McNicol nominert fem ganger. McNicol er kjent for å prøve ut nye undervisningsmetoder og -verktøy med hell, og har blant annet tatt i bruk programmet MinecraftEdu som del av undervisningsopplegget i særemnet Oslo i middelalderen. I dette innlegget deler han sine erfaringer fra Minecraft-prosjektet.

Seminaret arrangeres med støtte fra Norgesuniversitetet.


2015

Islamisme som ideologi og trussel

Det syvende NEST-seminaret om totalitarisme, politisk ekstremisme og demokrati handler om Islamisme.

Tid og sted: 21. mai 2015 13:00–18:00, Litteraturhuset

Dette er et tema som har blitt særlig aktualisert gjennom fremveksten av den Islamske staten (IS) og ikke minst terrorhandlingene i Paris og København.

På seminaret vil det bli tatt opp tema som hvordan den politiske ideologien islamisme skal forståes, hva dens forhold til religionen Islam er, og hvilken trussel islamismen representerer, både i vesten og innen for den muslimske verden.

I innledningen av seminaret vil det også bli presentasjon av den sjette boken i NESTs serie om totalitarisme, ekstremisme og demokrati: «Demokratisk beredskap. Intellektuell motstand mot totalitære fristelser».

Program

  • Bernt Hagtvet: Velkommen/presentasjon av boken «Demokratisk beredskap
  • Øystein Sørensen: Islam, islamisme og totalitarisme Mehdi Mozaffari: Islamismen's udvikling fra Hassan al-Banna til Abu Bakr al-Baghdadi            
  • Cecilie Hellestveit: Den islamske staten og fremmekrigerne – kanonføde eller edderkoppens nett?
  • Lars Gule: Hvorfor reiser nordmenn til Syria for å kjempe? Om norsk salafi-jihadisme
  • Sylo Taraku: Islams indre kritikere

Det blir mulighet for spørsmål og kommentarer etter hver innledning, og seminaret vil avsluttes med en paneldebatt.

Seminaret er gratis og åpent for alle. Velkommen!

Arrangør: Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST) ved UiO, og er støttet av stiftelsen Fritt Ord, Institutt for statsvitenskap (ISV) og Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH).


2014

Gjesteforelesning: Ian Hodder

Tittelen på forelesningen til professor Ian Hodder er «Entanglement and the filaments of being». Åpent for alle.

Tid og sted: 12. nov. 2014 17:00, Georg Sverdrups hus, aud 2


Gjesteforelesning: Benny Morris om boken «1948»

Den israelske historikeren Benny Morris er internasjonalt berømt for sine bøker om det palestinske flyktningproblemet og krigen mellom Israel og de omliggende arabiske landene i 1948. Hans bok "1948" vil snart foreligge på norsk. Åpent for alle. Velkommen!

Tid og sted: 25. sep. 2014 14:15–15:45, Auditorium 1, Helga Engs hus


Lansering av intervju med Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga er intervjuet om endringer i den norske kulturen, og går inn i rekken av over 40 intervjuer som er blitt gjort for å dokumentere perioden 1970-1990-tallet. Arrangementet er åpent for alle, krever påmelding.

Tid og sted: 22. sep. 2014 11:30–13:30, Riksarkivbygningen i Sognsveien 221

Påmelding: Send e-post til helfro(at)arkivverket.no innen 17. September.

Forum for samtidshistorie (FoSam) ved UiO arbeidet i flere år med et systematisk intervjuprosjekt som skulle dokumentere endringer i den norske politiske kultur – i vid forstand – fra siste halvdel av 1970-tallet og til begynnelsen av 1990-tallet.

Samlingen på rundt 40 intervjuer ble avlevert til Riksarkivet i 2012 og er tilgjengelig for forskere og andre interesserte.

En lang rekke sentrale norske samfunnsaktører har blitt intervjuet. Særlig sentralt sto brytningstiden mellom slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet som en overgangstid fra det som har vært kalt "den sosialdemokratiske orden".

I disse dager kommer det et tillegg til denne samlingen, nemlig et intervju med den tidligere sametingspresidenten Ole Henrik Magga, som i motsetning til de øvrige intervjuobjektene ser denne perioden fra et same- og minoritetsperspektiv.

Arrangementet vil belyse de nye aspekter ved norsk politisk historie som tilføres via dette intervjuet og i tillegg hvordan samisk politisk historie ivaretas og dokumenteres av ulike institusjoner. Nasjonale og internasjonale perspektiver på etableringen av Sametinget og denne institusjonens første år vil være særlig viktig.

Program

  • 11.30: Enkel lunsj
  • 12.00 Velkommen ved Riksarkivet
  • 12.10: Presentasjon av intervjuet ved Hanne Hagtvedt Vik fra Universitetet i Oslo.
  • 12:20: Samtale mellom Ole Henrik Magga, historiker Einar Niemi (UiT), historiker Steinar Pedersen, statsviter Anne Julie Semb (UiO). Moderator er historiker Bård A. Berg (UiT).
  • 13:20 Overrekkelse av kopi av intervjuet til Samisk arkiv
  • 13:30: Slutt

Om Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga bidro til å forme samisk politisk aktivisme og forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske staten, både gjennom sine nasjonale og internasjonale aktiviteter fra slutten av 1970-tallet. Særlig viktig var det at han deltok aktivt i etableringen av Verdensrådet for urbefolkninger og ble den første presidenten i Sametinget. I 2002 ble han den første lederen for FNs permanente forum for urfolk. Med Sametingets 25-års jubileum og Grunnlovens 200 år som bakteppe, lar vi Magga selv og et utvalg sentrale aktører belyse utvikling og status innenfor så vel samisk som mer generell minoritetspolitikk.

Finansiering

Intervjuet ble finansiert av Norges forskningsråd i anledning i grunnlovsjubileet og av Institutt for statsvitenskap og Institutt for arkeologi, historie og konservering ved Universitetet i Oslo. Det ble utført av førsteamanuensis Hanne Hagtvedt Vik, professor Anne Julie Semb og professor Helge Pharo ved Universitetet i Oslo.   


Hva viser utgravninger av romerske og bysantiske graver i Hierapolis?

Foreløpige resultater fra norske utgravninger blir presentert under seminaret som er gratis og åpent for alle.

Tid og sted: 25. jan. 2014 12:15–15:30, Universitetsbiblioteket på Blindern, Auditorium 1. Georg Sverdrups Hus. Moltke Moes vei 39

Lørdag 25. januar legges de foreløpige resultater av utgravningene og studiene av en av Hierapolis’ nekropoler frem.

Nekropolen var gjennom bruk og gjenbruk av gravbygninger aktiv fra det 1. årh. e.Kr. til ca. år 1300, da området kom under seldsjukkisk kontroll.

Gravene bekrefter byens skiftende historie, rammet inn av jordskjelv, og religionsskiftet rundt år 400 e.Kr., da et monumentalt pilegrimssenter ble reist over apostelen Filips martyrsted og grav.

Analyse av skjelettene gir et innblikk i byens sammensatte befolkning, deres helsetilstand, spisevaner og dødsårsaker.

Om arrangørene

Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) og BIO har i årene 2010-2013 samarbeidet om NFR-prosjektet "Thanatos: Dead bodies – live data. A study of funerary material from the Hellenistic-Roman-Byzantine town Hierapolis in Phrygia, Turkey".

Program

  • 12.15: Erika Hagelberg & Rasmus Brandt: Velkomstord
  • 12.25: Sven Ahrens: Privatkult og helgenkult: Fra romersk til kristen gravskikk i Hierapolis
  • 12.55: Camilla Wenn: Den som graver en grav... brukne bein, gull, glitter og nogo attåt i Hierapolis' graver
  • 13.15: Henrike Kiesewetter: Toothache, back pain, and injuries. What skeletons tell about life and death at Hierapolis
  • 13.35: Spørsmål
  •  13.45: Pause
  •  14.00: Gro Bjørnstad: Genetikk og befolkningsvariasjon. DNA-analyser av skjeletter fra Hierapolis og Efesos
  • 14.20: Elise Naumann: Diett og migrasjon. Isotop-analyser av menneskelige levninger fra Hierapolis og Efesos
  • 14.40: Rasmus Brandt: Guds forbannelse? Den hellige bys to tusenårige historie sett mot en bakgrunn av jordskjelv, kult, religionsskifte og begravelser
  • 15.10: Spørsmål
  •  15.30: Slutt.

 Velkommen!


1814 i internasjonalt perspektiv: det internasjonale, det nordiske og det norske

Historikergruppen i Det Norske Videnskaps-Akademi med støtte fra Institutt for Arkeologi, konservering og historie arrangerer seminar i Det Norsk Videnskaps-Akademi, 24.01-25.01.2014. Seminaret er åpent for interesserte.

Tid og sted: 24. jan. 2014 09:00–25. jan. 2014 15:30, Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78, N-0271 Oslo

Det vil bli servert lunsj begge dager. Sesjonene fredag holdes på nordiske språk, lørdag på engelsk.

Påmelding
Påmelding til Alf Storrud, Institutt for arkeologi, konservering og historie: alf.storrud@iakh.uio.no

Det er begrenset plass. Påmelding er bindende.

Program

Fredag 24. januar
  • Fremmøte og kaffe fra kl 09:00.
  • 09:15. Velkommen ved Akademiets preses Nils Chr. Stenseth og historikergruppens leder Helge Pharo
  • Første sesjon: Norske perspektiver, 09:30-12:00
    • John Peter Collet, Universitetet i Oslo: Universitetet i 1814
    • Geir Hestmark, Universitetet i Oslo: Omkring Dovre – natur og nasjonal identitet
    • Øivind Andersen, Universitetet i Oslo: Norsk nasjonalfølelse og romersk retorikk omkring 1814
  • Lunsj, 12:00-13:00
  • Annen sesjon: Det nordiske perspektivet, 13:00-16:00
    • Bo Stråth, Helsingfors universitet: Det nordiske perspektivet. Sverige og Finland i det nordiske perspektivet.
    • Gunner Lind, Københavns universitet: Danmark i det nordiske perspektivet.
    • Øystein Rian, Universitetet i Oslo: Norge i det nordiske perspektivet.
    • Diskusjon
    • Møteleder: Ole Kristian Grimnes, Universitetet i Oslo

Lørdag 25. januar

Program på engelsk


Boklansering av 'Saints and Sinners' av Helge Pharo

Saints and Sinners (Akademika 2013) er redigert av Thorsten Borring Olesen, Helge Øystein Pharo og Kristian Paaskesen. Lanseringen er åpen for alle interesserte.

Tid og sted: 9. jan. 2014 13:30–16:00, Nobelinstituttet, Henrik Ibsens gate 51

Program

  • Innledning
    • Helge Ø. Pharo, professor i internasjonal historie, Universitetet i Oslo: Om å skrive komparativ bistandshistorie.
  • Kommentarer
    • Hans Brattskar, Statssekretær,  Det kgl norske utenriksdepartement.
    • Holger Bernt Hansen,  professor i Afrikastudier, Københavns Universitet, tidligere leder for den danske styrelse for internasjonalt utviklingssamarbeid.
  • Innledning til diskusjon
    • Thorsten Borring Olesen, professor i dansk og europeisk samtidshistorie, Aarhus Universitetet.
  • Diskusjon med salen og innlederne.

Om boken

Saints and Sinners (Akademika 2013) er redigert av Thorsten Borring Olesen, Helge Øystein Pharo og Kristian Paaskesen. Tretten historikere fra ni forskjellige land har tatt for seg spørsmålet om ni lands vilje og evne til å oppfylle FNs målsetning om å overføre 0.7 prosent av GNI som bistand til utviklingslandene. Artiklene tar for seg de tre skandinaviske landene, Danmark, Norge og Sverige, samt Frankrike, Italia, Østerike, Irland, Canada og USA. Boken avsluttes med et kapitel som søker å forklare likheter og forskjeller mellom de ulike vestlige bistandsland. Hovedvekt er lagt på perioden fra ca 1960 frem til i dag, men enkelte av kapitlene trekkes også tilbake til den internasjonal utviklingshjelpens begynnelse på slutten av 1940-tallet.


2013

Om ikke-sosiale variabler og fortolkning av historien. Tilfellet Nilen og historiens elv

Åpent seminar ved Terje Tvedt, professor 2 i globalhistorie ved IAKH.

Tid og sted: 10. des. 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

Foredraget vil teste ut noen argumenter om ikke-sosiale variablers plass i fortolkning av historisk utvikling, og presentere en kritikk av dominerende samfunnsvitenskapelige tradisjoner. Det bør derfor være relevant for både arkeologer og historikere, også fordi forskningspraksisen på feltet er ulik. Foredragsholderen holder på å sluttføre en teoretisk bok om hvordan man kan forstå og praktisk analysere forholdet mellom natur og samfunn.


Fagsymposium i anledning Helge Øystein Pharos 70-års-dag

Påmelding innen 20.11 til Anders Hamre på  andegham@ulrik.uio.no. Alle er velkomne til å melde seg på.

Tid og sted: 3. des. 2013 12:15–15:30, Sophus Lies auditorium

Institutt for arkeologi, konservering og historie vil markere at professor Helge Ø. Pharo fyller 70 år. Arrangementet er  i Sophus Lies auditorium kl. 12.15-14. Deretter er det mottakelse i vestibylen utenfor fra 14-15.30.

Om Helge Pharo

Helge Pharo har bidratt til å gjøre forskning om internasjonal historie til et stort forskningsfelt ved Universitetet i Oslo (UiO). I over 35 år har han veiledet og inspirert generasjoner av historiestudenter. Selv har han bidratt gjennom sine arbeider om europeisk integrasjon, utviklingshjelp, Marshallplanen og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det faglige innholdet i symposiet gjenspeiler hans faglige orientering.

Program for symposiet

Krig og fred i det lange 20. århundre

  • Paneldiskusjon med professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier, professor Thorsten B. Olesen ved Universitetet i Aarhus og forsker Hanne Hagtvedt Vik ved UiO. Professor Hilde Henriksen Waage ved UiO leder diskusjonen.
  • «Great powers and the international system in the long 20the Century». Foredrag ved professor emerita Kathleen Burk ved University College London
  • Grenseløse ambisjoner: Den norske klima- og skogsatsingen. Foredrag ved fagdirektør Per Fredrik Ilsaas Pharo i Miljøverndepartementet. Kommentarer ved professor Helge Øystein Pharo

Authority and Violence of Kings in Tenth and Eleventh-Century Germany. Models of kingly behavior

Åpen gjesteforelesning ved Professor Gerd Althoff, Münster Universitet

Tid og sted: 11. nov. 2013 14:15–15:00, Auditorium 40 Domus Theologica, Blindernveien 9

Om Althof og forelesningen

Gerd Althoff regnes av mange som Tysklands ledende middelalderhistoriker. Gjennom flere tiår har han analysert den politiske kulturen i Det tysk-romerske riket med utgangspunkt i hvordan den manifesteres ved store offentlige anledninger, og styres av uskrevne "spielregeln". Han har også betont hvordan slektskapsbånd og patron-klientforhold danner fundamentet i det politiske spill i et samfunn som knapt nok hadde formelle institusjoner. Dermed har han bidratt til å øke og utdype forståelsen av middelalderens politisk kultur som distinkt annerledes fra den som utviklet seg da en sterkere statsmakt fikk gjennomslag for sine normer.

I denne forelesningen vil Althoff ta opp et tema som står helt sentralt i hans syn på Det tysk-romerske rikets politiske kultur: voldelighet i konflikter. Med utgangspunkt i en differensiering mellom konflikter som involverte hedninger, bønder og aristokrati argumenterer Althoff for at bildet vi har av middelalderen som en voldelig periode der menneskene hadde lavt utviklet atferdskontroll, knapt nok kan opprettholdes.


Samtidshistorie: faglig konsolidering eller faglig oppløsning?

Innledning ved Fredrik Thue, postdoktor i historie. Seminaret er åpent for alle.

Tid og sted: 22. okt. 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Kommentarer ved professor Gro Hagemann og professor Olav Njølstad.

Semiaret er en del av Historieseminaret høsten 2013 ved IAKH.


Seminar til ære for Rasmus Brandt

Professor Rasmus Brandt gikk av for aldersgrensen 30. januar i år etter et langt virke som klassisk arkeolog ved UiO. I den anledning har vi gleden av å invitere deg til et seminar til hans ære onsdag 25. september kl 16:00.

Tid og sted: 25. sep. 2013 16:00–18:00, Auditorium 2 i Georg Sverdrups hus

Vi starter med et seminar kl 16, og etterpå blir det mottagelse i Personalkantinen ved UB. Det er ingen påmelding til selve seminaret, men av hensyn til bestilling av forfriskninger ber vi om at du melder deg på via mail til Harald Schmedling (harald.schmedling@iakh.uio.no)  innen mandag 16. september.

Program

  • Laszlo Berczelly: "Gleden av å sitte i jorden og få skitt under neglene - Rasmus som utgraver"
  • Erik Østby, ”Giganter i kamp: Selinus og Akragas bygger templer?”
  • Knut Ødegård: "One can say of cities; tell me how their space is distributed and I will tell you who governs or owns them". Byer og byplanlegging i antikken og tidlig middelalder.
  • Håkon Ingvaldsen: "Arkeologi, politikk og norsk næringsutvikling i dagens Tyrkia".
  • David Hill: "På leting etter Lilleasia og Anatolia: Norsk deltakelse i Tyrkias kulturarv.”
  • Sven Ahrens: ”Truffet av lynnedslag, falt fra treet, myrdet av rivalen: dødsårsaker i Lilleasias innskrifter”.
  • Erika Hagelberg: ”What can DNA tell us about the past”

Og tillegg bidrag fra

  • Jon Iddeng
  • Camilla Wenn

Mottagelse

Vi håper du har anledning til å komme.

Sven Ahrens, Lene Os Johannesen, Knut Ødegård og Harald Schmedling


Intellektuelle og det totalitære

Det 5. NEST-seminaret om totalitære ideer og bevegelser. Seminaret er åpent for alle og det  er gratis inngang.

Tid og sted: 2. sep. 2013 09:00–16:00, Litteraturhuset

Program

  • 9:00 - 9:15 Innledning v/Øystein Sørensen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO
  • 9:15 - 10:00 Bernt Hagtvet, Institutt for statsvitenskap, UiO: The Appeals of Communism – From the God that Failed to the Enduring Lure of the October Coup in 1917
  • 10:00 - 10:45 Terje Emberland, HL-senteret: Liberal teologi og nazistisk rasereligion – Tilfellet Kristian Schjelderup
  • 10:45 - 11:30 Uwe Backes, Hannah-Arendt-Institut für Totalitarischmungforschung, Dresden: Ideocracy – A Sketch of the History of a Concept
  • 11:30 - 12:15 Helgard Marhrdt, Statsstipendiat, UiO: «Drunk with History» – Hannah Arendt, Intellectuals and Totalitarianism
  • PAUSE 12:15 - 13:15
  • 13:15 - 14:00 Nina Witoszek, Senter for utvikling og miljø, UiO: The Decadent Left – Slavoj Zizek as a Camp Intellectual
  • 14:00 - 14:45 Jacob Christiansen Senholt, Aarhus Universitet: The Achilles' Heel of the European New Right – Totalitarianism as Ally and Adversary
  • PAUSE 14:45-15:00
  • 15:00 - 16:00 Paul Berman: The Egyptian Crisis and What It Means for the Rest of Us

Lansering av boken «Venstreekstremisme - ideer og bevegelser»

Boken er redigert av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvedt og Nik. Brandal

Tid og sted: 13. juni 2013 12:15–14:00, Fritt Ord, Uranienborgveien 2.
Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST) inviterer til lansering av boken om venstreekstremisme, redigert av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal.

Det vil bli korte innlegg fra tre av forfatterne: Nina Witoszek, Farhat Taj og Bjørn Westlie, foruten en innledning ved Øystein Sørensen og avslutning ved Bernt Hagtvet.

Det er ikke nødvendig med noe påmelding.

Spørsmål om lanseringen kan rettes til Nik. Brandal, mens spørsmål om selve bokutgivelsen kan sendes til Edvard Thorup: edvard.thorup@dreyersforlag.no.


«Skandinaviske historikernetværk i mellemkrigstiden»

Foredrag med Pelle Oliver Larsen fra Aarhus universitet. Foredraget er åpent for alle interesserte.

Tid og sted: 7. mai 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

I årene fra 1936 til 1942 fik de fleste skandinaviske universiteter nye historieprofessorer. Det førte til voldsomme konflikter, ikke mindst i København og Uppsala – mens det gik anderledes roligt for sig i Oslo. Det var kulminationen på en (især i Danmark) ekstremt spændingsfyldt periode i mellemkrigstidens historikermiljø. I præsentationen ses disse konflikter i et andet perspektiv end det traditionelt er tilfældet: For det første argumenteres der for at nationale perspektiver må suppleres med skandinaviske, og for det andet for at metodologiske og politisk-ideologiske perspektiver må suppleres med en analyse af de personlige relationer mellem skandinaviske historikere. Eksempelvis spillede Worm-Müller en nøglerolle i professorkonkurrencen i København 1936; men også historikere som Koht, Schreiner og Steen spillede deres roller i kampene mellem mellemkrigstidens skandinaviske historikernetværk – det drama som skal oprulles i præsentationen.


En pokkers skrivesyke- Den dansk-norske offentlighetens fremvekst på 1700-tallet

Foredrag ved forsker Mona Ringvej, postdoktor Aina Nøding og førsteamanuensis Ellen Krefting.

Tid og sted: 30. apr. 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

Prosjektdeltakerne vil presentere den kommende boken til forskningsprosjektet «Mangfoldige offentligheter». Boken tar først og fremst for seg tidsskriftenes fremvekst, men disse befant seg i kjernen av 1700-tallets nye offentlighet, der publikummere ble til deltakere, tause observatører til kritiske kommentatorer, kritikere av smaken, litteraturen, makten og til og med eneveldet. Det var denne offentligheten som danner erfaringsbakgrunnen da eidsvollsmennene i 1814 var enige om at den nye liberale staten skulle ha trykkefrihet som et bærende prinsipp.


Faglig kanondannelse i sosiologi og historie – noen sammenliknende refleksjoner

Foredrag med Marte Mangset, postdoktor i sosiologi, UiB/UiO. Foredraget er åpent for alle interesserte.

Tid og sted: 23. apr. 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

Kan kanondannelse være antiautoritært? Kan felles lesning av et  knippe retoriske perler gi epistemologisk innsikt? Eller fungerer  kanoner bare som konserverende, slappe samlinger om minste felles  multiplum i ellers stadig mer sprikende fag?

Med et tvilsomt dobbelt  utgangspunkt – en større empirisk kunnskapssosiologisk studie av  historikeres definisjoner av historiefaget på den ene siden, og  erfaringsbaserte og litt emosjonelle refleksjoner om sitt eget fag  på den andre, – innleder Marte Mangset til diskusjon om  kanontenkning og dens funksjon i sosiologi og historie.


«Historia som domstol: historisk värdering och minnets rättvisa»

Foredrag med Martin Wiklund, forsker i idé- och lärdomshistoria, Göteborgs universitet. Foredraget er åpent for alle interesserte.

Tid og sted: 16. apr. 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, rom 408


Internasjonalisering i norsk historieforskning: Hovedtrekk ved hoved- og masteroppgavene i perioden 1991-2011

Foredrag med vi. ass. Per Bonde Hansen ved Historievitenskapens grenser, IAKH.

Tid og sted: 19. mars 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

Det hevdes gjerne at norske historikere har vært, og er, først og fremst opptatt av den norske nasjonale historien og at forskning på ikke-norsk historie har blitt viet liten oppmerksomhet. Blant annet brukte Forskningsrådets evalueringsutvalg (Stråth-utvalget) begrepet ”metodologisk nasjonalisme” for å beskrive en slik tilstand. Hvordan ser dette ut hvis vi retter blikket mot studentenes oppgaveskriving?

Seminarinnlegget presenterer noen hovedtrekk fra et pågående arbeid om internasjonaliseringen i norsk historieforskning med vekt på hoved- og masteroppgavene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i perioden 1991 til 2011.


«Modernisme» i norsk historieforskning: vitenskaps- og samfunnssyn hos Jens Arup Seip

Foredrag ved Fredrik Thue, postdoktor i historie ved IAKH.

Tid og sted: 19. mars 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Om foredraget

"I Sverige og Danmark har det siden 1970-årene vært ført en livlig historiografisk debatt. Et sentralt punkt i denne debatten har vært gjennomslaget for den ”radikale kildekritikken” i første halvdel av det 20. århundre.  Den historiografiske forskningen som har vært drevet i Norge i tiårene etter 1970, fremstår til sammenlikning som nokså tilfeldig og spredt. Bare unntaksvis har den vært drevet av en uttalt vitenskapsteoretisk erkjennelsesinteresse.

Inspirert av debatten i våre naboland skal jeg i dette foredraget presentere et perspektiv på Jens Arup Seips gjerning som historisk forsker, forfatter, normsetter og grensedrager for etterkrigstidens historievitenskap. Istedenfor å snakke om kritisk empirisme, realisme, machiavellisme, e.l. vil jeg karakterisere Seip som en modernist i dobbel forstand: dels i sitt syn på historievitenskapen og historikerens faglige kreativitet, dels i synet på politikken og muligheten for skapende politisk handling. Jeg vil prøve å vise at det er likhet og sammenheng mellom disse to dimensjonene i Seips tenkning. Avslutningsvis vil jeg diskutere hvilket gjennomslag Seips modernisme fikk i historievitenskapen. Hva har denne arven eventuelt betydd for fagets indre autoritetsforhold og resonans i det norske samfunnet?


Gjesteforelesning med Jürgen Kocka

Kocka (f. 1941) er Holbergprisvinner 2011 og forskningsprofessor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung. Han skal holde forelesningen "Historians and the future".

Tid og sted: 13. mars 2013 16:15–18:00, Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Forelesningen er åpen for alle!


Historien som premiss og argument i det forberedende lovarbeidet

Stipendiat i historie Arne Alsvik skal holde foredraget "Historien som premiss og argument i det forberedende lovarbeidet: Historiebruk i Norges Offentlige Utredninger 1945–2012.

Tid og sted: 5. mars 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, rom 408

Foredraget skal dreie seg om historiebruk i det forberedende lovarbeidet i Norge. Lover og politiske vedtak er normative og framtidsrettede. Men arbeidet og tekstproduksjonen knyttet til dem er selvsagt også basert på kognisjon og kunnskap. I særlig grad gjelder dette det forberedende lov- og vedtaksarbeidet, som i vesentlig grad består av utredninger fra utvalg der både eksperter og partsinteresser er representert (?). I Norges offentlige utredninger finnes det mange referanser til historien. Hvilken funksjon har historien i NOUene?  Hvilken rolle har fortidsfortellinger i tekster som fremfor alt dreier seg om framtiden?

Foredraget er åpent for alle interesserte.


Union eller nasjon? Jo takk, begge deler. Den store flaggreformen av 1844

Foredrag ved Ole Kristian Grimnes, professor emeritus i historie ved IAKH.

Tid og sted: 26. feb. 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Seminaret er åpent for alle interesserte.

Om foredraget

Årene 1840-70 utgjør den mest unionsvennlige perioden i norsk historie på 1800-tallet. Som sådan er den mest å beklage i den store venstrefortellingen om århundret. Flaggreformen av 1844 innledet, symboliserte og virket inn på all denne beklagelighet. Hva flagghistorien gjenspeiler, er likevel ikke så mye unionsvennlighet som et nesten friksjonsløst, harmoniserende samliv mellom det nasjonale og unionelle som styrket hverandre gjensidig. Seminarinnlegget vil ta for seg bakgrunnen for reformen, hva den besto i, og hvilke følger den hadde.


Workshop om antikken

Formålet med denne workshopen er å samle så mange som mulig i Oslo som forsker på den antikke verden med objekter eller tekster som grunnlag, men med hovedfokus på den materielle kulturen.

Tid og sted: 9. feb. 2013 10:00–17:00, Blindernveien 11, seminarrom 11

Målgruppen for workshop'en er forskere og studenter innenfor fagfeltet.

Foredragsholderne presenterer et eller flere av sine aktuelle forskningsprosjekter slik at man  kan bli kjent med det som for øyeblikket skjer her i Oslo innen fagfeltet. Vi vil også bruke tid på en diskusjon om hvordan vi kan etablere et tettere, organisert og regelmessig samarbeid oss imellom. Dagen avsluttes med vin og mat.

Registrering

Vi ber alle å registrere seg slik at vi kan beregne antallet deltakere.

Skulle det oppstå problemer eller ved spørsmål vennligst kontakt: sven.ahrens@iakh.uio.no

Program

  • 10.00: Introduksjon
  • 10.15: Tor Ivar Østmoe (IFIKK, UiO): Kraften i det elegante argument: argumentasjonsmønstre i romersk filosofisk dialog
  • 10.30: Reidar Aasgaard (IFIKK, UiO): Spede stemmer fra fortiden: Nye perspektiver på barndom i det tidlige Europa.
  • 10.45: Isabella Bonati (IFIKK, UiO): The vocabulary of some representative ancient Greek containers for food, salsamenta, aromata and medicines.
  • 15 min pause
  • 11.15: Knut Ødegård (IAKH, UiO): Byer og byutvikling i overgangen fra senantikken til bysantinsk middelalder: Tegea og Kastro Apalirou, Naxos.
  • 11.30: Jo Simon Stokke (IAKH, UiO): Tegea-utgravningene 2009-2012: funnmaterialet
  • 11.45: Matthew McCallum (IAKH, UiO): From the Agora to Zagora: Athenian Baths, domestic architecture and archaeological databases
  • 12.00: Renate Storli (Universitetet i Hamburg): Den norske arkeologiske survey i Karystia
  • 45 min Lunsj
  • 13.00: Sven Ahrens (IAKH, UiO): De norske utgravninger og surveyen i Nordøstnekropolen til Hierapolis, Tyrkia.
  • 13.15: Lene Os Johannessen (IAKH, UiO): PhD “Artemis - a goddess of nature and fertility? Votive material as a source to a goddess' "personality" and function in society”
  • 13.30: David Hill (KHM): "Fuzzy borders and no man's land in Ionia", and "Dealing with uncertainty on Naxos" Arkeologiske fortellinger som emballasje.
  • 13.45: Håkon Ingvaldsen (KHM): Dealing with uncertainty: Value exchange as divine mediator in Antiquity and early middle ages.
  • 15 min pause
  • 14.15: Anders Bettum (IKOS, UiO): Gammelegyptiske kister og sarkofager: dekorasjonsprogrammer og religiøst meningsinnhold
  • 14.30: Saphinaz-Amal Naguib (IKOS, UiO): Exhibiting Ancient Egypt
  • 14.45: Camilla Wenn (KHM): Italisk keramikk (Ficana, CVA)
  • 15.00: Marina Prusac (KHM): Ytringsfrihet og bildeforbud i senantikken.
  • 15.15: Jon Iddeng (Høgskolen i Telemark): Prosjekt Vin og ruin.
  • 15 min pause
  • 15.45-17: diskusjon

Mat og vin


Årsaker til statsutvikling i middelalderen - en diskusjon av Sverre Bagges tese

Innledning ved Hans Jacob Orning, førsteamanuensis i middelalderhistorie ved IAKH.

Tid og sted: 15. jan. 2013 12:15–13:15, Niels Treschows hus, rom 408

Seminaret er åpent for alle interesserte.

Om foredraget

Presentasjonen vil diskutere Sverre Bagges innflytelsesrike tese om årsaker til statsutvikling i middelalderen, og dermed komme inn på to helt grunnleggende spørsmål i historiefaget: forholdet mellom indre og ytre årsaksfaktorer (frøet og jordsmonnet), og hva er det som holder et samfunn sammen?


2012

Til Nytte og Fornøyelse. Vitenskap i 1700-tallets tidsskrifter

Tid og sted: 1. juni 2012 10:00–16:00, Seminarrom 144, Georg Morgenstiernes hus

Seminaret er åpent for alle interesserte.

Program

  • 10.00: Velkommen og introduksjon Til Nytte og Fornøyelse. Da vitenskapen ble allemannseie? Mona Ringvej, Historiker ved prosjektet Mangfoldige offentligheter
  • 10.30: Om å skape offentlighet gjennom vitenskap. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter på 1760- og 1770-tallet. Brita Brenna, prof. i museologi
  • 11.15: "... som store Damer med Fiskebensskiørt i Assemblee". Diskusjonen om Leibnitz' monader i Lærde Efterretninger 1756. Thor Inge Rørvik, universitetslektor i idéhistorie, UiO
  • 12.00: Lunsj
  • 13.30: Fallesens tidsskrift for religionslærere og den nye teologiske offentligheten i Danmark-Norge mot slutten av 1700-tallet. Merethe Roos, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold
  • 14.15: Hva var et juridisk tidsskrift rundt 1800? Dag Michalsen, professor i rettshistorie, UiO
  • 15.00: Forskningsformidling i blandede tidsskrifter, Aina Nøding, Litteraturviter på prosjektet Mangfoldige offentligheter
  • 15.30: ”Lærde Efterretninger” som vindu mot verden, Ellen Krefting, Idéhistoriker på prosjektet Mangfoldige offentligheter

Arrangør: Mangfoldige offentligheter


Trolldomsforskning i historievitenskapens grenseland

Foredrag ved John Ødemark. Arrangementet er åpent for alle.

Tid og sted: 22. mai 2012 14:15–16:00, Rom 1133, Niels Henrik Abels hus

Om foredraget

Innlegget tar utgangspunkt i Monument over trolldomsdømte – reist på det gamle retterstedet Steilneset ved Vardø i Finnmark. Monumentet og tilhørende tekstproduksjon brukes som et knutepunkt i en undersøkelse av samtidige manifestasjoner av kollektiv erindring og det kulturhistoriske krav om å forstå fortidens forskjell på dens egne premisser, til å tematisere visse interdisiplinære spenninger mellom historiske, antropologiske og kulturanalytiske fortolkningsfigurer i norsk trolldomsforskning og til å reflektere over forholdet mellom «offisielle» syn på samtidig og fortidig kulturforskjell.

Monumentet i Vardø ble avduket av den norske dronningen i juni 2011. En historiefaglig premissleverandør uttaler at «en kan bruke dette til å trekke trådene og sette fokus til andre steder i verden der det foregår overgrep mot kvinner og barn den dag i dag». Denne sammenlignbarheten mellom «vårt» fortidige «her» og andres samtidige «der» ble også gjentatt i innvielsestalen: «Steilneset står som et symbol for datidens intoleranse, men kan også være med på å minne oss om fordommer, overgrep og forfølgelser som skjer i vår tid». I åpningstalen understrekes slik stedets minnefunksjon, og det gis en forklaring på rettsforfølgelsene av trollfolk («intoleranse og fordommer»).

Tilsynelatende er monumentets «store fortelling» nødt til å viske ut den religiøse mentalitet – fortidens kulturelle forskjell – som var delt av både offer og overgriper for å iscenesette sitt budskap, sin oversettbarhet og relevans.  Men kanskje kommer også feiringen av «fortidens forskjell» i en viss forlegenhet konfrontert med trolldomsprosessenes historie?


2011

Demokrati og kvinners stemmerett

For snart hundre år siden ble allmenn stemmerett innført i Norge, og kvinner fikk statsborgerlige rettigheter på linje med menn. I anledning jubileet i 2013 har vi startet opp et tverrfaglig prosjekt på UiO om kampen for og implementeringen av kvinners politiske rettigheter. Seminaret er åpnet for alle.

Tid og sted: 29. nov. 2011 12:15–14:00, Auditorium 5, Eilert Sundts hus, Blindern

Program:

  • 12.15: Professor Gro Hagemann: Å bli en medborger
  • 13.00: Presentasjon av studentoppgaver
  • 13.15: Presentasjon av Stortingsarkivets samling av 1905-underskrifter
  • 13.30: Diskusjon og videre planer

Seminaret arrangeres med støtte fra det interfakultære Demokratiprogrammet ”Demokrati som idé og praksis” ved Universitetet i Oslo.

For nærmere opplysninger kontakt Hilde Sandvik hilde.sandvik@iakh.uio.no, tlf. 22 85 57 41 eller vit.ass. Bjørg Ida Berget b.i.berget@iakh.uio.no


Materielle perspektiver på offentligheten i Danmark-Norge på 1700-tallet

Forskningsprosjektet "Mangfoldige offentligheter" i samarbeid med Nasjonalbiblioteket inviterer til seminaret:

"Settekasser, samlinger og sensur. Materielle perspektiver på offentligheten i Danmark-Norge på 1700-tallet."

Tid og sted: 16. nov. 2011 09:15–16:00, Nasjonalbiblioteket, Slottsbiblioteket

Program

  • 0900-0915: Kaffe og frukt
  • 0915-0920: Historisk innledning, ved prosjektet ”Mangfoldige offentligheter”
  • 0920-1005: Tor Are Johansen: Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca 1700-1814
  • 1005-1050: Gina Dahl: Boksamlinger på 1700-tallet
  • 1050-1100: Kaffepause
  • 1100-1145: Jens Bjerring-Hansen: København-Paris t/r. Om fraktur, antikva og skriftens sociologi i 1700-tallet
  • Lunsj
  • 1300-1315: Hege Stensrud Høsøien: Digitaliseringen av norske tidsskrifter
  • 1315-1400: Dagrun Skjelbred: Leseopplæring blant allmuen på 1700-tallet
  • 1400-1445: Jon Haarberg:  Dass' Katekismesanger: Hva forteller publiseringshistorien (1698-1794)?
  • 1445-1500: Kaffe mm
  • 1500-1545: Håkon Evju: Mellom forhåndssensur og trykkefrihet. Kampen om den dansk-norske ytringskulturen på 1790-tallet.
  • 1545-1630: Finn Erhard Johannessen: Postverkets formål og publikums nytte på 1700-tallet.

Monumenter og megalitter: gamle problemer og nye spørsmål

Dr. Magdalena S. Midgley, The University of Edinburgh, vil holde foredraget: "Monuments and megaliths: old problems and new questions"

Tid og sted: 14. nov. 2011 16:15–18:00, Blindernveien 11, seminarrom 2

Foredraget vil bli holdt på engelsk og er åpent for alle.

Om Magdalena S. Midgley

Dr. Midgley har undervist ved Edinburgh siden 1989. Hennes undervisning og forskning er fokusert på det kontinentale Europa, og omfatter overgangen fra jeger- og samlersamfunn til jordbruk, tidlige jordbrukssamfunn i Sentral-og Nordvest-Europa og fremveksten av monumentalitet i begravelser og seremonielle sammenhenger. Hun er også interessert i arkeologisk teori og faghistorien til arkeologi som egen disiplin.


1814-Grunnloven – historisk virkning og sosial forankring

Tid og sted: 4. nov. 2011 15:00–17:00, Aud. 2, Georg Sverdrups hus

Program

  • Åpning v/ professor Ola Mestad, Norges Forskningsråd
  • Orientering om prosjektet v/ professor Odd Arvid Storsveen, IAKH
  • 2 foredrag:
    • Professor Torbjörn Nilsson, Södertörns högskola: Grunnloven 1814 - hot eller löfte? Svenska röster om norsk radikalism och konstitutionalism
    • Forsker Ruth Hemstad, IAKH/ Nasjonalbiblioteket: «Til det norske Folk». Svensk propaganda i Norge i 1814

Lett servering

Påmelding innen 31. oktober 2011 til Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH): amund.pedersen@iakh.uio.no

Velkommen!


Jean-Marc Olivier: The rise of luxury industry and the development of brands in 19th-century France

Foredraget er åpnet for alle

Tid og sted: 26. okt. 2011 12:15–14:00, Niels Henrik Abels hus, seminarrom 1133, 11. etg.

Fullstendig tittel på fordraget er "The rise of luxury industry and the development of brands in 19th-century France: Breguet, Cartier, Guerlain, Vuitton, Worth, Chanel"

Olivier er professor i samtidshistorie og leder for det store forskningsprosjektet CNRS Framespa (Histoire des sociétés du Moyen Âge à nos jours). De siste årene har han drevet komparativ forskning på små virksomheter i Frankrike, Sveits og Sverige i perioden 1780-1930.


Lansering av «Universitetet i Oslo 1811–2011»

Velkommen til laseringen av 9-bindsserien om Universitetet i Oslos historie.

Serien er skrevet av mange forskere over mange år i regi av Forum for universitetshistorie.

Tid og sted: 18. okt. 2011 17:00–19:00, Gamle festsal, sentrum

Program

  • Professor Tore Hansen, styreleder for forskningsprosjektet, ønsker velkommen.
  • Professor John Peter Collet som er hovedredaktør, orienterer om prosjektet.
  • Hilsen fra forfatterne ved forsker Jorunn Sem Fure.
  • Rektor Ole Petter Ottersen får overrakt bokserien.

Servering av forfriskninger i Frokostkjelleren.

Åpen arrangement, ingen påmelding.


Bryan Ward-Perkins, Oxford: What role did cities play in the late-antique and early medieval Mediterranean?

Tid og sted: 3. feb. 2011 16:15–18:00, Auditorium 2, Georg Sverdrups hus

Dr. Bryan Ward-Perkins, Faculty of History, University of Oxford, er en av de mest toneangivende forskere innen overgangen fra det romerske imperium til tidlig middelalder.  Han er utdannet innen arkeologi og historie og har ledet en rekke utgravninger, særlig i Italia, som bl.a. resulterte i boka  From Classical Antiquity to the Middle Ages: Urban Public Building in Northern and Central Italy AD 300–850, Oxford 1984 og flere bidrag i The Cambridge Ancient History XIV, Late Antiquity - Empire and Successors A.D. 425-600, Cambridge, 2001.

Hans interesse for byutvikling og økonomi i perioden resulterte i 2005 i boka The Fall of Rome and the End of Civilization, som av mange er regnet som den mest innflytelsesrike bok som er skrevet om overgangen fra senantikken til middelalder det siste tiåret. Ward-Perkins har ikke minst understreket den voldsomme kontrasten i teknologisk og materielt nivå mellom den romerske verden og Vest-Europa i tidlig middelalder.


2010

Prof. Jean Renaud: «Vikingenes spor i Frankrike»

Tid og sted: 25. nov. 2010 13:15–15:00, Harriet Holters Hus seminarrom 132

Professor Jean Renaud ved Universitet i Caen vil den 25. november kl. 13.15, holde foredraget «Vikingenes spor i Frankrike».


Lansering av bok om kollektive bevegelser

Boken er redigert av IAKH-historikerne Idar Helle og Knut Kjeldstadli og Jardar Sørvoll fra Nova.

Tid og sted: 18. nov. 2010 19:00–21:00, Litteraturhuset

Om boken, omtale fra forlaget

«Historier om motstand - Kollektive bevegelser i det 20. århundret
Helle, Kjeldstadli og Sørvoll (red.)

Få sosiale fenomener har satt sitt preg på samfunnsutviklingen i så høy grad som de kollektive bevegelsene. Denne boka viser hvordan historiens gang kan endres når folk kommer sammen og organiserer seg. 15 forskningsbaserte artikler tar for seg 1900-tallets kollektive bevegelser i India, USA, Vest-Europa – og Norge.

Vi følger fredsbevegelsen i Skandinavia før første verdenskrig, streiker og fagorganiserte i det klassedelte Detroit på 1930-tallet og i den kalde krigens Frankrike.

Vi blir kjent med solidaritetsbevegelser med Vietnam og Palestina og feminisme i Norge i 1970-åra. Videre beskrives kampen mot vannkraftutbygging i Narmada-elva i India og for tariffavtaler i Angola.

I søk etter variasjon og fellestrekk reformuleres en rekke av de sentrale spørsmålene innen forskningen på sosiale bevegelser: Hva karakteriserer en sosial bevegelse? Når og hvorfor oppstår de? Hvordan utvikles tankegang og ideologi, og hvem deltar i bevegelsene? I antologiens introduksjonsartikkel presenteres en ny og sammenfattende analyse av disse spørsmålene.»


Oppdragshistorie: marked, produksjon og bruk

Tid: 28. okt. 2010

En stor andel av norsk historieforskning foregår gjennom oppdragsprosjekter. Kommuner, bedrifter, organisasjoner og andre institusjoner betaler faghistorikere for å gjøre et stykke forskningsarbeid som presenteres i et format som oppdragsgiver er tilfreds med, og som et ikke-akademisk publikum også skal kunne ha glede av. Seminaret ønsker å rette et kritisk søkelys på denne historieproduksjonen og -bruken. 


Kickoffseminar: «Mangfoldige offentligheter, ved noen av dem»

Tid og sted: 24. sep. 2010 13:00–16:00, Seminarrom 7, Georg Sverdrups hus

24. september starter «Mangfoldige offentligheter» sin utforskning av 1700-tallets mange genre. Vi har invitert den danske litteraturhistorikeren Lisbeth Worsøe-Smith, teologen Merethe Roos og teaterhistoriker Anette Storli Andersen for å løfte frem noen av de viktige utrykksformene i tidens offentlighet, som prekener og teater.

Seminaret er åpent for alle interesserte

Program

  • Lisbeth Worsøe-Schmidt: "Perspektiver på 1700-tallets offentlighed"
  • Merethe Roos: "For fattig og rik - Prekener som nøkkel til 1700-tallets mangfoldige offentligheter"
  • Anette Storli Andersen: "1700-tallets teater og politikken"

Det blir enkel servering og diskusjon.

Påmelding: m.r.ringvej@iakh.uio.no

Publisert 1. mars 2022 10:53 - Sist endret 6. des. 2023 14:05