English version of this page

Anastasia Bertheussen

Stipendiat - Arkeologi

E-post anastasia.bertheussen@iakh.uio.no

Rom 1.23

Brukernavn

Besøksadresse Blindernveien 11

Postadresse Postboks 1008 Blindern 0316 Oslo

Andre tilknytninger Det humanistiske fakultet (Student) LINK-Senter for læring og utdanning (Student)

Pressebilde Last ned visittkort

Faglige interesser

Miljøarkeologi
Biomarkører
Palaeoøkologi
Sedimentologi
Landskapsbruk i forhistorien

Jeg er en doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Gjennom forskningsprosjektet mitt rekonstruerer jeg det forhistoriske landskapet ved Aursjøen og utforsker forhistorisk menneske-natur dynamikk gjennom analytiske metoder av myrkjerner. I tillegg undersøker jeg hvordan man kan bruke ulike typer biomarkører i en arkeologisk forskning slik som f.eks. steroider fra fekalt materiale og n-alkaner.

Utdanning

Mastergrad i arkeologi i 2022 fra Universitetet i Oslo
Honours-sertifikat i Environmental Humanities and Sciences i 2021 fra Universitetet i Oslo.
Bachelorgrad i arkeologi i 2020 fra Universitetet i Oslo.

Bakgrunn

Jeg har jobbet som feltarkeolog under flere ulike prosjekter siden 2018. I tillegg har jeg vært vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo fra 2022-2023. Tidligere har jeg også vært leder for konferansen NASK i 2021-2022.

Veileder: David Keith Wright

Emneord: Miljøarkeologi, Biomarkører, Geoarkeologi, Landskapsbruk, Palaeoøkologi, Steinalder

Walker, Samuel James; Boilard, Aurélie; Henriksen, Mona; Lord, Edana; Robu, Marius & Buylaert, Jan-Pieter [Vis alle 28 forfattere av denne artikkelen] (2025). A 75,000-y-old Scandinavian Arctic cave deposit reveals past faunal diversity and paleoenvironment. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). ISSN 0027-8424. 122(32), s. 1–10. doi: 10.1073/pnas.2415008122. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
During the last glacial period (~118 to 11.7 ka), the Arctic has been characterized by a major redistribution of flora and fauna as a consequence of extreme climatic fluctuations, with associated glacial advances and retreats, sea-level changes, and shifting sea ice extent. In the high-latitude regions of Northern Europe that are currently subject to rapid climate warming, we lack a comprehensive understanding of faunal biodiversity in the last glacial period due to the extreme rarity of preserved organic remains. Here, we present a stratified sediment deposit with a diverse faunal composition preserved in a bone-bearing layer in Arne Qvamgrotta, part of the Storsteinhola cave system (68.10° N 16.38° E) in Northern Norway. Chronological analyses of sediments and bones including radiocarbon, optically stimulated luminescence, uranium–thorium, and phylogenetic dating place the faunal assemblage in Marine Isotope Stage 5a (MIS 5a, Odderade interstadial, ~85 to 71 ka). Combining comparative osteology and bulk-bone metabarcoding, we identify 46 taxa, including mammals, birds, and fish, with several species not previously found in Fennoscandia. The fauna implies a nonanalogous cold-adapted coastal community, with close proximity to sea ice and nearby freshwater bodies. Mitogenome analyses of a subset of taxa identify extinct lineages which attest to a lack of habitat tracking and the absence of a local refugium during the subsequent fully glaciated periods. This faunal record demonstrates long-term faunal dynamics and coastal environmental conditions during MIS 5a in the European Arctic.
Kilhavn, Håvard Parathan; Shipp, Julie & Bertheussen, Anastasia (2024). Comment to the ICS Anthropocene decision: From stratigraphy to storytelling. Quaternary Environments and Humans (QEH). doi: 10.1016/j.qeh.2024.100036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
On March 4th, 2024, the International Commission on Stratigraphy (ICS) voted against formally declaring the Anthropocene as a chronostratigraphic unit in the geological history of the Earth. The ICS proposal concerned so called “short Anthropocene”. This proposal suggested that human-made markers, among them radionuclides, in sediments from Lake Crawford in Canada could be used as a “golden spike” to pinpoint the chronological divide between the Holocene and the Anthropocene. According to this view, human impact upon the world’s environments and atmosphere increased exponentially from the industrial revolution onwards (“the great acceleration”). Radioactive particles from the first nuclear explosions could provide a truly global chronological marker in sediments and serve as a stratigraphical marker for the start of the Anthropocene (Waters et al., 2024).
Bertheussen, Anastasia (2023). It's been a long time coming: Anthropogenic impact and faecal biomarkers. Primitive tider. ISSN 1501-0430. doi: 10.5617/pt.10829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
It's been a long time coming: Anthropogenic impact and faecal biomarkers It is undisputed that humans impact their environments. However, what the ecological consequences of anthropogenic influence are in longer time spans is not widely known. In this article I have discussed some ways that can possibly shed more light on the human-environment dynamics in the past e.g. deep-past perspectives and big data. Additionally, I have discussed specifically the potential of faecal biomarkers in archaeological research and how it can support claims of anthropogenic impact to landscape development through the site of the Mesna lakes.

Se alle arbeider i NVA

Bertheussen, Anastasia (2025). Brent skog skyr ikke ild. Østlendingen. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2024). Faecal nature - the use of faecal biomarker analysis in archaeological research. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2024). The Story of Mesna lake – Anthropogenic impact in prehistoric inner regional Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2024). The Faecal Matter at Hand – the utilisation of faecal biomarker analysis in palaeoenvironmental reconstructions. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2023). Aura under overflaten: menneske-natur dynamikk i fjellet. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2023). It’s a niche thing: Anthropogenic impact to prehistoric landscapes. Fulltekst i vitenarkiv
Bertheussen, Anastasia (2022). Landskap og mennesker i endring - en analyse av en sedimentkjerne fra Sør-Mesna. Fulltekst i vitenarkiv
Friis, Ellen Kathrine; Mjærum, Axel & Bertheussen, Anastasia (2022). Mesnavassdraget. Besøkende og bofaste ved Mesnavannene. Ringsaker og Lillehammer. Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I 2020 og 2021 ble det foretatt prøvetaking, arkeologiske registreringer og utgravninger i tilknytning til vannene Nord- og Sør-Mesna (ca. 520 moh.) i Ringsaker og Lillehammer kommuner, Innlandet. Feltarbeidet var knyttet til at det var gitt fornyet konsesjon for kraftproduksjonen i Mesnavassdraget. Arbeidet ble finansiert gjennom sektoravgiften for kulturminneundersøkelser i vassdrag. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune (IFK) og Kulturhistorisk museum (KHM). IFK har laget en separat rapport for registreringene (se Bratlie 2022). Denne rapporten omhandler arbeidet med naturvitenskaplige analyser og utgravninger, samt at den sammenfatter resultatene fra prosjektet. Hovedproblemstillingen ved undersøkelsen har vært knyttet til hvordan Mesnavannene og omegn ble anvendt fra steinalder til middelalder. I forbindelse med prosjektet har det blitt analysert bunnsedimenter fra Sør-Mesna ved bruk av et bredt spekter av metoder (blant annet C14, ulike biomarkører, aDNA (ingen resultater), pollen, stabile isotoper, glødetap og MS). En slik kombinasjon av analyser er tidligere nær uprøvd i Norge og gir nye kilder til kunnskap om forhistorien. Prøveresultatene viser blant annet at mennesker har påvirket vegetasjonen i området siden senmesolittisk tid (ca. 4500 f.Kr.), betydelig aktivitet i deler av yngre steinalder (omkring 3000 f.Kr.) og gode holdepunkter for husdyrhold fra eldre bronsealder (fra ca. 1400 f.Kr.). Metodikken kan følgelig gi vesentlig kunnskap om overordnede utviklingstrekk, også fra vassdrag som er skadet av langvarig vannkraftproduksjon. I forbindelse med prosjektet ble det også fortatt en omfattende utgravning av en fiskefelle (kattise, id 264114). Feltarbeidet, en dendrokronologisk analyse og C14-dateringer viser at fiskefellen besto av minst 145 staur og hadde blitt driftet fra ca. år 1200 til 1350. Det er svært sannsynlig at bruken av anlegget opphørte som følge av svartedauden. Ut over dette foretok KHM blant annet en begrenset utgravning av en steinalderboplass (id 276887), hvor det fremkom et ildsted med ca. 200 g elgbein datert til ca. 3500–3100 f.Kr. Vi undersøkte også et dyrkningslag på gården Bergundhaugen. Laget ble tidfestet til ca. 1450–1630 e.Kr., og angir trolig etableringen av intensivt jordbruk på stedet. Prosjektleder: Axel Mjærum.