Feroz Mehmood Shah

• Shah, Feroz Mehmood (2022). Conscience as One of the “Aesthetical Preliminary Concepts”. I Himmelmann, Beatrix & Serck-Hanssen, Camilla (Red.), The Court of Reason. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 978-3-11-070070-1. s. 1549–1558. doi: 10.1515/9783110701357-022.

Se alle arbeider i Cristin

• Føllesdal, Andreas; Lindberg, Maren Falch; Neupane, Sudan; Østbakken, Kjersti Misje; Harstad, Stine & Shah, Feroz Mehmood [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Fulbrightprogrammet fyller 75 år. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Sareen, Siddharth; Solheim, Marte Cecilie Wilhelmsen; Erdal, Marta Bivand; Shah, Feroz Mehmood & Tjønndal, Anne (2021). Diversity in Norwegian Academia 2021 . PRIO Blogs.
• Tjønndal, Anne; Shah, Feroz Mehmood; Erdal, Marta Bivand; Solheim, Marte Cecilie Wilhelmsen; Korsvoll, Nils Hallvard & Sareen, Siddharth (2021). Mangfold i forsknings-Norge 2021 . Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Shah, Feroz Mehmood (2020). Å oppdra til frihet. Agora. ISSN 0800-7136. s. 586–602.
• Shah, Feroz Mehmood (2019). Å lære fra fiksjon. Agora. ISSN 0800-7136. s. 190–196.
• Shah, Feroz Mehmood (2018). Sapere Aude! The Judgement View of Kant's Theory of Conscience. Oslo 07 Media. Vis sammendrag

  Denne avhandlingen forsvarer en tolkning av Kants teori om samvittighet som en evne til selvrefleksive dommer. Jeg svarer på følgende forskningsspørsmål: Hva er samvittighetens funksjon i Kants etiske teori? Og hva er relasjonen mellom samvittighetsdommene og de moralske dommene? I kapittel 1 forsvarer jeg påstanden om at Kants teori om samvittighet beskriver fornuftens evne til å felle annenordensdommer over de førsteordensdommene vi kaller moralske dommer. Mens moralske dommer avgjør om en handling faller inn under moralloven, vurderer samvittighetsdommen prosessen som ledet frem til den moralske dommen. Samvittigheten er altså en kognitiv evne, som kan gi opphav til følelser, men som må forstås som distinkt fra dem. I kapittel 2 hevder jeg at Kants teori om samvittighet innehar en sentral plass i hans etikk, på grunn av morallovens doble imperativ. Samvittigheten vurderer både om vi handlet i overenstemmelse med moralloven og om vi handlet ut fra respekt for moralloven. Jeg hevder deretter at samvittighetens gransker hvorvidt vår moralske overveielse var et resultat av ”uavhengig tenkning”. I kapittel 3 videreutvikler jeg begrepet om ”uavhengig tenkning” og viser hvordan samvittigheten sammenlikner vår faktiske tenking med det idealet som fremmes av maksimene for den allmenne menneskelige forstand. Jeg hevder så at samvittigheten best forstås som en evne som feller refleksive dommer, det vil si, dommer som ikke er bestemmende i tråd med en regel, men som snarere søker etter regelen vi felte vår moralske dom i tråd med. I kapittel 4 hevder jeg at Kants påstand om at en feilbarlig samvittighet er en absurditet burde forstås som både en avvisning av muligheten for et høyere evaluativ instans enn fornuften og en påstand om at materialet som kunne belagt en påstand om at samvittigheten tok feil eller ikke feil er hinsides vår erkjennelsesmulighet.

Se alle arbeider i Cristin