Line Cecilie Engh

• Engh, Line Cecilie (2024). Led oss ikke inn i distraksjon: Å trene oppmerksomheten i middelalderklostre. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. s. 13–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie & Turner, Mark (2024). Flexibility, Predictability, Standardization: The Difficult Art of Creating Stable Selves. I Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (Red.), Standardization in the Middle Ages. Vol. 1: The North. De Gruyter Brill. ISSN 9783110773712. s. 109–134. doi: 10.1515/9783110773712-006. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie; Aavitsland, Kristin Margrethe Bliksrud; Johansson, Karl G.; Jørgensen, Jon Gunnar; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). An Introduction to Standardization in the Middle Ages. I Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (Red.), Standardization in the Middle Ages. Vol. 1: The North. De Gruyter Brill. ISSN 9783110773712. s. 1–17. doi: 10.1515/9783110773712-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of the introduction is twofold: to present central theories on standardization, and to discuss how to frame and use the concept of standardization in the Middle Ages. We argue that standardization proceeded by way of flux and flexibility: negotiations, interpretations, and adaptations. We suggest that such processes are possibly even required for successful standardization to take place. On the surface, the tensions between center and periphery, unity and diversity, predictability and flexibility, and standards and variations may seem like cases of order versus confusion: as if medieval people aspired to homogeneity but constantly succumbed to chaos. But, in fact, the two poles - on the one hand unitas and predictability and on the other, varietas and flexibility - are two sides of the same coin. It takes attention to both poles to understand processes of standardization in the Middle Ages. Finally, the introduction presents the chapters of the book, which pursue lines of interrogation that oscillate between Bronze Age weights and the Exchequer Standards, Roman script and the Vadstena cursive, Gulathingslaw and Gratian, the parochial system and Hólar bishopric, medieval seals and modern restaurants, Nidaros and Constantinople, Hovedøya and Clairvaux, coinage of Viking Ribe and Eucharist bread wafers, Skaldic and Christian poetry, and more.

• Engh, Line Cecilie; Aavitsland, Kristin Bliksrud; Johansson, Karl G.; Jørgensen, Jon Gunnar; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Introduction to Standardization in the Middle Ages. I Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (Red.), Standardization in the Middle Ages. Volume 1: The North. De Gruyter Brill. ISSN 9783110773552. s. 1–17. doi: 10.1515/9783110773712-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of the introduction is twofold: to present central theories onstandardization, and to discuss how to frame and use the concept of standardiza-tion in the Middle Ages. We argue that standardization proceeded by way of fluxand flexibility: negotiations, interpretations, and adaptations. We suggest thatsuch processes are possibly evenrequiredfor successful standardization to takeplace. On the surface, the tensions between center and periphery, unity and di-versity, predictability and flexibility, and standards and variations may seem likecases of order versus confusion: as if medieval people aspired to homogeneity butconstantly succumbed to chaos. But, in fact, the two poles–on the one handuni-tasand predictability and on the other,varietasand flexibility–are two sides ofthe same coin. It takes attention to both poles to understand processes of stan-dardization in the Middle Ages. Finally, the introduction presents the chapters ofthe book, which pursue lines of interrogation that oscillate between Bronze Ageweights and the Exchequer Standards, Roman script and the Vadstena cursive,Gulathingslaw and Gratian, the parochial system and Hólar bishopric, medievalseals and modern restaurants, Nidaros and Constantinople, Hovedøya and Clair-vaux, coinage of Viking Ribe and Eucharist bread wafers, Skaldic and Christianpoetry, and more.

• Engh, Line Cecilie (2024). The Soft Standards of Liturgical Sensescapes: Edifying Cistercians in the North. I Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (Red.), Standardization in the Middle Ages. Vol. 1: The North. De Gruyter Brill. ISSN 9783110773712. s. 167–200. doi: 10.1515/9783110773712-008. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2022). Kjønn som retorikk og retorikkens kjønn. En casestudie av Roma som hore og himmelsk brud. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2020). Divine sensations: Sensory language and rhetoric in bernard of Clairvaux’s ‘on conversion’. Journal of Qur'anic Studies. ISSN 1465-3591. 22(1), s. 51–77. doi: 10.3366/jqs.2020.0411. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2020). Følelser i middelalderen. Affektiv teori og praksis i cistercienserklosteret. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie & Turner, Mark (2019). A Case Study of Symbolic Cognition. I Engh, Line Cecilie (Red.), The Symbolism of Marriage in Early Christianity and the Latin Middle Ages. Images, Impact, Cognition. Amsterdam University Press. ISSN 9789462985919. s. 13–35. doi: 10.5117/9789462985919/CH01. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). What Kind of Marriage Did Pope Innocent III Really Enter into? Marriage Symbolism and Papal Authority. I Engh, Line Cecilie (Red.), The Symbolism of Marriage in Early Christianity and the Latin Middle Ages. Images, Impact, Cognition. Amsterdam University Press. ISSN 9789462985919. s. 301–327. doi: 10.5117/9789462985919/CH12. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). Religion: Theology, Symbolism, and Sacrament in Medieval Marriage. I Ferraro, Joanne M. & Pedersen, Frederik (Red.), A Cultural History of Marriage, Volume 2: A Cultural History of Marriage in the Medieval Age (500-1450). Bloomsbury Academic. ISSN 9781350001916. s. 37–56. doi: 10.5040/9781350179738.ch-002. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie; Eriksen, Stefka Georgieva & Steen, Francis F. (2019). Homo renovatur de die in diem. Transforming selves and communities. Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia (ACTA). ISSN 0065-0900. 31(17), s. 1–7. doi: 10.5617/acta.7797. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "This special issue of Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia (from now on Acta) interrogates religious practices of reading, writing, praying and engaging with texts, images, architecture, music, and ritual spaces in late antique Rome and medieval Europe. More specifically, it aims to analyze and deepen our understanding of how liturgy and religious practice modeled and modified selves and communities, how they shaped and transformed identities and built communities - both individual and collective, religious and lay".

• Engh, Line Cecilie (2019). Imaginative Immersion in the Cistercian Cloister. Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia (ACTA). ISSN 0065-0900. 31(17), s. 133–160. doi: 10.5617/acta.7804. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article uses analytical concepts from cognitive science to explore and deepen our understanding of how medieval monastics imagined themselves as characters within biblical narratives. It argues that Cistercian monks - and in particular Bernard of Clairvaux - used techniques of imaginative immersion to enter and blend themselves into biblical viewpoints and events, thereby engaging the monks in epistemically and personally transformative experiences. The article concludes that this served to build community and to enculture monks and converts. Specifically, the article offers a close reading of two of Bernard's liturgical sermons, Sermon Two for Palm Sunday and Sermon Two on the Resurrection, to show how his sermons 1) traverse time and space and 2) blend viewpoints. Examples are also taken from texts by John Cassian, Augustine, Gregory the Great, and William of St. Thierry.

• Engh, Line Cecilie (2018). Truax, Jean. Aelred the Peacemaker: The Public Life of a Cistercian Abbot. Reading Religion. ISSN 2475-207X. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2017). Om å tenke med kvinner i middelalderen: Kjønnsperspektiver og kognitive perspektiver i idéhistorisk forskning. I Aasgaard, Reidar; Krefting, Ellen Marie & Schaanning, Espen (Red.), Grep om fortiden: Perspektiver og metoder i idéhistorie. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202565282. s. 119–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). Om narrasjoner, kvinnelige metaforer i middelalderen og våre litterære hjerner. En idehistorikers møte med kognitiv teori. Samtiden. ISSN 0036-3928. s. 178–186. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2015). KRETSCHMER, MAREK THUE, ed. La typologie biblique comme forme de pensée dans l’historiographie médiévale. Journal of Medieval Latin. ISSN 0778-9750. 25, s. 258–264. doi: 10.1484/j.jml.5.110215. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2015). Embodying the Female Body Politic: Pro-Papal Reception of Ephesians 5 in the Later Middle Ages. I Grung, Anne Hege; Kartzow, Marianne Bjelland & Solevåg, Anna Rebecca (Red.), Bodies, Borders, Believers: Ancient Texts and Present Conversations. Pickwick Publications. ISSN 9781625644046. s. 164–194. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2014). Magnum sacramentum. Kristningen av ekteskapet i middelalderen. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. s. 23–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). The Sweet Secrets of the Bedchamber. Veiling and Unveiling in Bernard of Clairvaux’s Sermons on the Song of Songs. Mediaevalia. Textos e estudos. ISSN 0872-0991. 32, s. 65–83. doi: 10.1484/m.es-eb.5.106018. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2012). "Djevelens inngangsport" og "Kristi brud": Kvinnelige metaforers betydning i middelalderens askese og mystikk. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. s. 93–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2009). Munkenes erotiske lek i bakvendtland hermeneutikk, kjønn og begjær i Bernard av Clairvaux' utlegning av Høysangen. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 21(1), s. 82–96. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Engh, Line Cecilie & Aavitsland, Kristin Margrethe Bliksrud (2024). Standardization in the Middle Ages: Vol. 2: Europe. De Gruyter Brill. ISBN 9783110987126. 337 s. doi: 10.1515/9783110987126. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (2024). Standardization in the Middle Ages. Vol. 1: The North. De Gruyter Brill. ISBN 9783110773712. 285 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Orning, Hans Jacob (2024). Standardization in the Middle Ages. Volume 1: The North. De Gruyter Brill. ISBN 9783110773552. 253 s. doi: 10.1515/9783110773712. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). The Symbolism of Marriage in Early Christianity and the Latin Middle Ages. Images, Impact, Cognition. Amsterdam University Press. ISBN 9789462985919. 351 s. doi: 10.5117/9789462985919. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie; Eriksen, Stefka Georgieva; Steen, Francis F. & Prescott, Christopher (2019). Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia, vol. 31 [Special issue: Tools for Transformation. Liturgy and religious practices in Late Antique Rome and Medieval Europe]. Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia. ISBN 9788866871651. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2014). Gendered Identities in Bernard of Clairvaux’s 'Sermons on the Song of Songs': Performing the Bride. Brepols. ISBN 9782503550039. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Engh, Line Cecilie (2025). Researcher in Profile. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/english/research/projects/eco-emotions/news-blog/2025/researcher-in-profile-line-cecilie-engh.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2025). Wayfinding with Monks. doi: https:/www.hf.uio.no/dnir/english/research/news-and-events/events/2025/2025-11-engh.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2025). Wayfinding with Honorius. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2025). A historical-conceptual look at communication about energy: Narratives, blends, and metaphors from classical and medieval sources and why they matter. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2024). Remembering the future + conference panel: Medieval Temporalities. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie & Aavitsland, Kristin Margrethe Bliksrud (2024). Introduction: On the Same Page. I Engh, Line Cecilie & Aavitsland, Kristin Margrethe Bliksrud (Red.), Standardization in the Middle Ages: Vol. 2: Europe. De Gruyter Brill. ISSN 9783110987126. doi: 10.1515/9783110987126-001. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2024). P.A. Munch forelesningen 2024: Inn i arkivene: Roma og digitaliseringens begrensninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2024). Emotions in memory: A historical inquiry into ancient and medieval theories of cognition. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2023). Imagining the future: Liturgy, typology, prophesy. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2023). Lifetimes of Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2023). Remembering the future. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2023). Reading with body and soul: The cognitive affordances of Hrabanus Maurus’ poems De laudibus sanctae crucis. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2023). Keynote speaker. “An introduction to the Medieval Social Imaginary: Travels in time and space.”. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Stefka Georgieva; Engh, Line Cecilie & Lund, Ellen Cathrine (2022). Norgeshistorie: Middelalderen og oss. Episode 1: Europas lyse århundre. [Radio]. P2/ Norgeshistori podcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2022). Divina energia. A historical-conceptual look at communication about energy from classical rhetoric to medieval liturgy. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2021). Monasticism | Christianity | Medieval Times and Reformation Era. I Furey, Constance M. (Red.), Encyclopedia of the Bible and Its Reception Volume 19. De Gruyter Brill. ISSN 9783110313369. s. 714–718. doi: 10.1515/ebr.monasticism. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2021). "Romantikk og begjær -- oppfinnelser fra middelalderen" En samtale mellom Line Cecilie Engh og samlivsterapeut Sissel Gran. Programleder Mari Lilleslåtten. [Internet]. Universitetsplassen – podkast fra UiO. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2021). Imaginative immersion into potential selves. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2021). Røff guide: Apofatisk mystikk fra middelalderen til i dag. Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. ISSN 2703-7053. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2020). Romantisk kjærlighet – En oppfinnelse fra middelalderen. Minervanett. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2020). The medieval monastery as emotional space. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). Innledning til Høysangen: Resepsjons- og virkningshistorie. I Røsok, Ingvild (Red.), Studiebibelen: Bibelen i 2011-oversettelse med introduksjoner og kommentarer. Verbum Forlag. ISSN 9788254108734. s. 597–598. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). Eukaristien og smakssansen i lys av salme 33: Smak og se at Herren er god. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). Studentene må "avlæres". [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2019). Words of delight. Christian rhetoric and monastic seduction from Augustine to Bernard of Clairvaux. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2018). Minding medieval monks. Metaphor, memory, and imaginative immersion in Cistercian writing and liturgy. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2018). The Pope's Bride. Female Imagery in Papal Writing in the High Middle Ages. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2018). “Conceptualizing Public Things in the Middle Ages: Divine Domestic Life and the Female Body Politic”. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2018). Memory and Liturgy: Transformative Remembering in Bernard of Clairvaux. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2018). Performed, Reformed, and Transformed Selves in Bernard of Clairvaux and Cistercian Liturgy. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2017). Transforming group identities through liturgy. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2017). Transforming group identities through liturgy. Blended viewpoints in Bernard of Clairvaux’s Sermons. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2017). Describing the ineffable, seeing the invisible. Linguistic and conceptual representations of the divine in Bernard of Clairvaux’s sermons. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). “Making sense of gender in Bernard of Clairvaux’s Sermons on the Song of Songs. Why it’s worth the effort.”. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). The woman who obsessed medieval minds. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). Våre litterære hjerner. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). Sed nunc fit in spiritu, quod tunc fiebat in carne. What kind of marriage did Pope Innocent III really enter into? Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2016). What the one-sex theory cannot explain. Elite males who appropriated female traits and stances. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2015). Imitatio imperii at the Roman Curia: A cognitive approach to papal symbolism and ceremony in the twelfth century. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2015). “Roma – Sposa o grande prostituta? Prospettive storiche sulle immagini della città”. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2014). Seeing and Knowing with the Bride of Christ: How a Metaphor Shaped Thought and Action in the Middle Ages. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2014). The pope's bride: ideology and impact. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2014). ‘He who has the bride’. Bridal imagery and papal authority. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). 'Et stort mysterium’. Kirken, ekteskapet og ekteskapsideologi i middelalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). Debatten om de tidlige cistercienserne. Narrasjon og ideologiproduksjon i historieskriving. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). The Pleasure of Hermeneutics. Bernard of Clairvaux’s Inversions of Eroticism and Asceticism in the Sermons on the Song of Songs. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). The Sweet Secrets of the Bed Chamber. Veiling and Unveiling in Bernard of Clairvaux’s Sermons on the Song of Songs. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2013). The pope’s bride. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2012). Gender and Nuptial Imagery. Bernard’s Discourse in the Song of Songs. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2012). Project presentation: Between cloister and papacy. The impact of bridal imagery on power relations in Western Europe, 1150-1400. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2012). Female imagery in Bernard of Clairvaux’s Sermones super cantica canticorum. A literary analysis of an edited text. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Kjønn, kirkereformer og pavens ekteskap: Retorikk i den romerske høymiddelalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Munken med melkespreng. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Innslag om den hellige Bernard. [Radio]. Verdibørsen P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Bernard av Clairvaux som Kristi brud – Kjønn og retorikk i en middelaldertekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Munker som leker kvinner: En guddommelig forestilling. Salongen : Nettstedet for filosofi og idéhistorie. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2009). Bernard of Clairvaux: Gender Crossing as Spiritual Model in “Sermones super cantica canticorum.”. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2009). Jerusalem Hierarchized. Spiritual Desire, Spiritual Conquest, and the Song of Songs in Bernard of Clairvaux's Construal of Jerusalem. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Line Cecilie (2011). Performing the Bride. Gender and Self-Representation in Bernard of Clairvaux's Sermones super cantica canticorum. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den foreliggende avhandlingen er en undersøkelse av kjønn som retorisk strategi i Bernard av Clairvaux' Sermones super cantica canticorum ("Frekner over Høysangen"), forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153. Bernards hermeneutiske tilnærming til Høysangen innebærer identifikasjon med og appropriering av brudens rolle, noen ganger direkte, andre ganger indirekte. Dermed påtar Bernard og munkene seg kvinnelige egenskaper og posisjoner. Avhandlingens overordnede problemstilling er hvordan og hvorfor kjønnsskifte fra mannlig til kvinnelig fungerer som fromhetsmodell. Selv om Bernards tekst er grundig studert fra teologisk hold, særlig når det gjelder forholdet mellom bruden-sjelen og brudgommen-Kristus, har det foreløpig ikke foreligget en helhetlig og systematisk analyse av hermeneutiske og retoriske funksjoner i bruken av kjønn og kjønnsmetaforikk. Ved nærlesninger og nytolkninger og ved å hente teoretisk fundament fra nyere kjønnsforskning vil jeg avdekke kompliserte og komplekse mønstre i Bernards bruk av feminin selv-representasjon . Jeg vil vise hvordan Bernard bruker bruden til å iscenesette seg selv i forhold til sine monastiske og teologiske interesser og investeringer. Hans konstruksjoner av kvinnelighet bygger på asketisk diskurs og kjønnsdiskurs fra kirkefedrene og påfører et hierarki av idealiserte kvinnelige roller på bruden, inkludert jomfru, mor og enke. Samtidig som han modifiserer rollene i samsvar med sine egne interesser, overtar han disse rollene selv. Mens tidligere forskning primært har befattet seg med moderskapsmetaforikken, identifiserer og analyserer jeg alle disse bruderollene og deres samspill (kap. 2-4). Videre identifiserer og analyserer jeg også andre kvinnelige roller som Bernard anvender i sin selv-representasjon, og som uttrykker ydmykhet, degradering og underdanighet (kap. 5). Denne undersøkelsen sikter også mot å bidra til historien om kjønnet representasjon i middelalderhermeneutikken. Jeg vil vise at kvinnelige figurer ikke bare tilbyr Bernard et redskap som han kan "tenke med," men at de også forsyner ham med en kompleks kjønnet fromhetsmodell som uttrykker både kristomimetisk nedstigning og kristomimetisk oppstigning (kap. 6-7). Avhandlingen konkluderer med at de kvinnelige rollene gir den mannlige eksegeten tilgang til en performativ modell som uttrykker asketisk og hermeneutisk transformasjon, og som i siste instans sammenstiller kjønn og hermeneutikk som parallelle hierarkiske strukturer.

• Engh, Line Cecilie (2006). Bernard av Clairvaux's brud : En studie av erotisk mystikk og feminin metaforikk i det 12. århundre. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen nytolker den erotiske og feminine metaforikken i Bernard av Clairvaux's Sermones super cantica canticorum (Prekener over Salomos Høysang), skrevet 1135-1153. Det foreligger et betydelig forskningsmateriale på Bernard av Clairvaux og utlegningen av Høysangen, men ingen systematisk analyse av forbindelsen mellom abbeden av Clairvaux's symbolspråk og hans doktrinale teologi. Denne studien tar sikte på å utrede hva som ligger til grunn for Bernards valg av et erotisk og feminint symbolspråk. Den ser på doktrinale og hermeneutiske fundamenter i Bernards brudemystikk, og belyser også den samtidige fremvekst av trubadurdiktningen og annen kjærlighetsspekulasjon. Det er et vesentlig problem innen forskningsfeltet at middelaldereksegesens bruk av metaforer og allegori er lite tilgjengelig for moderne (nominalistisk og post-freudiansk) forståelse. Denne analysen er forsøkt forankret i middelaldereksegesens hermeneutiske prinsipper og metafor-forståelse. Den belyser det tilsynelatende selvmotsigende i at en misogyn og asketisk diskurs som det 12. århundrets monastiske spiritualitet, uttrykkes i en feminin og erotisk metaforikk. Bernard etablerer to separate og sammenknyttede motivkretser: erotiske motiver og moderskapsmotiver. Han anvender erotiske metaforer til å etablere et konsept om erosmystikkens begjær etter forening og enhet med det guddommelige, og moderskapsmetaforikken til å etablere et konsept om kjærlighet rettet mot verden og ens neste. Bernard transformerer Høysangens brud (som tradisjonelt ble lest som allegori for kirken - ecclesia) til et bilde på selv'et eller ham selv. Dermed benytter han et feminint symbol til å uttrykke spenningen mellom eros og agape som ligger latent i middelalderens kjærlighets- og fromhetsforestillinger. I det ene øyeblikk forestiller Bernard seg selv i rollen som elskerinnen som nyter sin brudgom (guddommen), og i neste øyeblikk i morsrollen, der han må forlate sin guddommelige Elskers kyss og omfavnelser for å sørge for deres felles barn (munkene). Bernards konstruksjon av det feminine problematiseres: Hvilken funksjon har det feminine i abbedens spirituelle program? Hva innebærer det når han feminiserer seg selv, sine munkebrødre og andre mannlige skikkelser? Bernards feminisering av selv'et ivaretar ortodoksiens krav om et absolutt skille mellom den guddommelige natur og den menneskelige natur. I en kjønnet metafysikk er ethvert menneske, kvinne eller mann, mer feminin enn maskulin i forhold til Gud, fordi kvinnelig og mannlig tradisjonelt er symbolsk kontrastert som kjød-ånd, dennesidig-hinsidig, laverestående-høyerestående. Bernards kjønnsinversjon (fra mann til kvinne) refererer implisitt til det kristologiske ydmykhetsparadigmet (per humilitatem ad sublimitatem - «gjennom ydmykhet til opphøyelse»). Det representerer en analogi til guddommen som frivillig påtar seg en lavere og svakere natur. Kompleksiteten i Bernards konstruksjon av det feminine må forstås på bakgrunn av hans reverseringshermeneutikk, hvor han vender opp-ned på verden og verdens verdier. Bernard tar utgangspunkt i nytestamentlig inversjonsretorikk (død er liv, svakhet er styrke, fornedrelse er opphøyelse) og de monastiske fattigdoms- og ydmykhetsidealer. Han inverterer oppstigning og nedstigning (når vi går ned stiger vi opp), opphøyelse og ydmykhet (når vi ydmykes opphøyes vi), askese og erotikk (når vi begjærer Gud fordrives cupiditas), i samsvar med sin grunnleggende inversjon av mannlig og kvinnelig (munken som blir brud). Bernards feminisering av seg selv uttrykker således både agapes krav om selvoppofrelse (å påta seg en lavere natur gjennom å bli kvinne) og eros' krav om opphøyelse og forening (gjennom å bli Kristi brud). Erotikk og femininitet er spiritualiserte kategorier i abbeden av Clairvaux's metaforikk, og indikerer hverken fornicatio (seksualakten) eller mulieres (virkelige kvinner). Gjennom samtidig å henvise både til laverestående, bokstavelige betydninger og til analoge, spiritualiserte tilstander kan de representere reversering: Femininitet blir til opphøyelse (ascensio), fordi den innebærer ydmykelse (descensio). Erotikk blir til kyskhet, gjennom at verdensbegjæret fordrives av gudsbegjæret. Bernards reversering fungerer dermed som gjenopprettelse av fallet, og som eskatologisk foregripelse av endetidens renovatio.

Se alle arbeider i NVA