Kan du tenke deg å skrive om ...

Her kan du som skal skrive masteroppgave i kunsthistorie og visuelle studier få ideer og inspirasjon til temaer som norske museer/institusjoner ønsker å få belyst. 

Munchmuseet

Edvard Munch og hans trykkere

Edvard Munchs samarbeid med en eller flere av hans trykkere (totalt hadde i sin levetid han ca. i underkant av ti trykkere/trykkerier) er en uutforsket side ved hans virke.

Kontaktperson Ute Kuhleman, Munchmuseet: ute.falck@munchmuseet.no

Overføringslitografi - kunst eller reproduksjon?

Kontaktperson Ute Kuhleman, Munchmuseet: ute.falck@munchmuseet.no

Munchs tegninger

Munchmuseet avsluttet 2018 katalogiseringen av Munchs tegninger som foreligger som digital katalog på museets nettsider. Dette gir en helt ny tilgang til en viktig side av hans kunstnerskap , som har vært relativt lite studert fordi det har vært mindre tilgjengelig. Det dreier seg i alt om ca. 7600 tegninger. Munchs rundt 160 skissebøker har også blitt digitalisert av museet og gjort tilgjengelig slik at man kan bla seg gjennom dem. Dette materialet byr på mange mulige vinklinger. Kontaktperson: Sivert Thue, Munchmuseet: sivert.thue@munchmuseet.no

2. STENERSEN-SAMLINGEN OG SAMTIDSKUNST

Johan Berner Jakobsen (1859-1939)

En mann i samedrakt og et reinsdyr som ser utover et vinterlandskap. Maleri.
Johan Berner Jakobsen: Vinter på Finnmarksvidda

I Munchmuseets Stenersen-samling finnes det et tyvetalls særegne, underlige og «naive» malerier på kartong (gjerne med små forklarende tekster på baksiden) av Johan Berner Jakobsen. Han var en selvlært kunstner som først begynte å male i sekstiårsalderen. Han hadde to separatutstillinger på Kunstnerforbundet i Oslo i 1936 og 1938. Stenersen fattet interesse for hans bilder og kjøpte en rekke av dem. Dette sier noe om hans interesse for det naivistiske, hans kunstsyn mer generelt og interesse for surrealisme. Bortsett fra enkelte avisoppslag er det ikke skrevet noe om Berner Jakobsen. Biografisk informasjon finnes i Norsk kunstnerleksikon, og katalogen Rolf E. Stenersens gave til Oslo by (1973, red. Arne Eggum) Kontaktperson: Lars Toft-Eriksen, Munchmuseet: lars.toft-eriksen@munchmuseet.no

Ludvig O. Ravensberg (1871-1953)

Seks syv mennesker som jobber me å kutte og bære blant store grønne vekster. Maleri.
Ludvig Ravensberg: Vinhøst i Vernon (slottet i det grønne)

Ravensberg var en markant skikkelse i hovedstadens kulturliv fra slutten av 1800-tallet til han forlot Norge for godt i 1931. Moren var kusine av Edvard Munch. Munch og Ravensberg hadde mye kontakt på 1910-20-tallet. I Munchmuseets arkiv eksisterer det en god del korrespondanse mellom Munch og Ravensberg, samt hans dagbøker og skissebøker som tidligere ikke er studert (godt over 500). Ravensberg var selv kunstner og i museets samling har vi foruten et tredvetalls akvareller og tegninger rundt 25 malerier. Han debuterte først i 1954 som kunstner med en større utstilling i Kunstnernes Hus. Da var han 83 år gammel.

Kontaktperson Kari J. Brandtzæg, Munchmuseet: kari.brandtzag@munchmuseet.no

Aage Storstein (1900-1983)

Seks personer foran flere hus og en båt. Maleri.
Aage Storstein. Fisketorvet,

I Munchmuseets Stenersensamling finnes tre sentrale verk av Aage Storstein: Fisketorget (1934) , Storrengjøring (1931-33) og det mer lekene og overraskende frittstående panelet Spill og Dans (1937) (bestående av fire paneler). Disse verkene har ikke tidligere vært gjenstand for noen kunsthistorisk undersøkelse, heller hvordan de peker frem mot Storsteins fresker i Rådhuset. I 1930 skrev Storstein den mye omdiskuterte teksten Naturalisme og kubisme (1930). Han var sosialt engasjert og teoretisk opptatt av hvilken form som var best egnet til en sosial kunst.

Kontaktperson Kari J. Brandtzæg, Munchmuseet: kari.brandtzag@munchmuseet.no

Else Hagen (1914-2010)

Det finnes kun to malerier i Munchmuseets Stenersen samling av Else Hagen (1914-2010), men de er til gjengjeld svært gode: Tinnsoldater (1945) og Familien (1950). Det eksisterer lite litteratur som tar for seg Else Hagens kunstnerskap. Det kan f.eks. kanskje være spennende å belyse nærmere hennes samarbeid med Sigurd Winge og utviklingen av mer formalorienterte materialbilder etter 2.verdenskrig for større offentlige utsmykninger. Kontaktperson Kari J. Brandtzæg, Munchmuseet: kari.brandtzag@munchmuseet.no

Illustrasjon

Munchmuseet i bevegelse – samtidskunst (2016–2019)

Mib var et program med midlertidige, tverrfaglige kunstprosjekt av yngre kunstnere i ulike rom, inne og ute, i Munchmuseets nabolag med blant annet Marthe Ramm Fortun, Jana Winderen, Fadlabi og Pedro Gómez-Egaña. Kunstprosjektene var lokalt forankret og preget av dialog med ulike institusjoner og aktører i nærområdet Munchmuseet beveget seg gjennom – fra Tøyen til Bjørvika – etter at Stenersenmuseet i Vika lukket dørene i slutten av 2015 og før det nye Munchmuseet åpnet i 2020. Den kuratoriske tilnærmingen var skeiv/queer, og marginaliserte stemmer, steder og aspekter ble løftet frem til ulike tider og på forskjellige lokasjoner innenfor ett lokalområde, noen ganger i dialog med hverandre. Tanken var at programmet som helhet skulle skape et rom og invitere til en form for samtale over tid. Mulige tema (stikkord): Kuratering av samtidskunst, skeive kuratoriske perspektiver, stedsspesifikke tilnærminger, samtidskunst i offentlig rom, performance, bestillingsverk, etiske refleksjoner rundt samtidskunst. Kontaktperson: Tominga O’Donnell, Munchmuseet: tominga.odonnell@munchmuseet.no

Les mer info om prosjektet

Nasjonalmuseet

 

Berit Soot Kløvig

Da Berit Soot Kløvig (1920–1975) ble drept i en trafikkulykke bare 55 år gammel, beskrev Pål Hougen kunsten hennes som «en strøm av materialmunterhet, ellevill oppfinnsomhet.. og farlig klarsynt angst». Ikke lenge etter var Soot Kløvig blitt en ukjent skikkelse for mange i det norske kunstmiljøet. Selv om arbeidene hennes har blitt innkjøpt av flere store samlinger, er det i dag, nesten femti år etter, fortsatt ingen som har forsket på dette særegne kunstnerskapet. 

Soot Kløvig begynte som revyskuespiller på Chat Noir. Bare 26 år gammel, debuterte hun på Høstutstillingen med maleri, men ekteskap og barn bidro til at kunsten ble satt på vent. Først i godt voksne alder begynte hun å studere på Kunstakademiet under Per Palle Storm.

«Da jeg gikk ut av akademiet, visste jeg at jeg kunne noe, behersket noe. Men da hadde jeg fått aktmodellering opp under nesa», sa hun senere. Kort etter forlot hun det klassisk figurative uttrykket som ble prentet inn i Storms elever. Inspirert av blant annet amerikansk pop-kunst begynte hun å skape assemblager, og senere skulpturer, av patronhylser, spiker, blikkbokser og fiskekroker. Resultatet var gåtefulle, men også ofte humoristiske verk, tenkt som kommentarer til alt fra krigen i Vietnam og apartheidregimet i Sør-Afrika, til PLOs terrorangrep på israelske utøvere under OL i München.

Nasjonalmuseet har en rekke verk av Soot Kløvig i samlingen, blant dem Ho-Ho-Ho som sprang ut av redselen for atomkrig. I tillegg sto hun bak flere offentlige utsmykninger i løpet av sin korte karriere som billedkunstner.

Kontaktperson: Kurator Ingvild Krogvig - Ingvild.Krogvig@nasjonalmuseet.no

 

Nordisk konkretisme i maleri og grafikk på 70- og 80-tallet

Firkanter i sort, grått, brunt og mørkeblått plassert ulike steder i bildet. Maleri.
Paul Brand. Magisk kvadrat, 2007

Hva skjedde med konkretismen i Norge og Norden etter det første nedslaget på 40- og 50-tallet? I tiårene som fulgte undersøkte kunstnere som Paul Brand, Herman Hebler, Helge Røed, Dag Skedsmo og Mouche Thomsenetter konkretismens prinsipper i maleri, skulptur og offentlige utsmykning. Private aktører som Erling Neby og Nicolai Tangen har bygget betydelige samlinger av norsk og nordisk konkretisme. Nasjonalmuseet eier også en rekke verk som må sees som sentrale i denne sammenhengen. En master om senere norsk og/eller nordisk konkretisme ville være et viktig bidrag til norsk kunsthistorie.

Konkretismens første fase i Norge er behandlet av Janne Fredly masteroppgaven: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24608

Kontaktperson: kurator Ingvild Krogvig: ingvild.krogvig@nasjonalmuseet.no 

 

Lill-Ann Chepstow-Lusty

Lill-Ann Chepstow-Lusty, Uten tittel, 1985. Nasjonalmuseet.
Lill-Ann Chepstow-Lusty, Uten tittel, 1985. Nasjonalmuseet.

 

 

 

 

Lill-Ann Chepstow-Lusty (f.1960) har virket som fotograf etter at hun flyttet til Norge i 1980, etter endt utdannelse fra Eastborn College of Art and Design (1976-1980). Dette var en periode med sterk fremvekst innen kunstnerisk fotografi. Forbundet Frie Fotografer hadde blitt etablert i 1974 og Fotogalleriet i 1977. Dokumentaren hadde stått sterkt siden etterkigstiden, men nå fikk det subjektive og frie fotografiske uttrykket en sterk posisjon. Chepstow-Lusty fotografiske uttrykk stod på siden av dette. Med en tidlig tildragelse mot et postmoderne uttrykk, og med en særegen humor og ironi, utforsket Chepstow-Lusty temaer og ulike grupperinger i det norske samfunnet, som på den tiden fikk lite oppmerksomhet. Hun belyste, og belyser, temaer som kjønnsidentitet, homofil seksualitet og nasjonalisme.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

 

Nærbilde av en høy, hvit bre. Sort hvitt foto.
Knud Knudsen: Parti af Buerbræen i Hardanger, 1878

Knud Knudsen (1832-1915)

Knud Knudsen er en av våre mest kjente landskapsfotografer. Det har vært gjort en del forskning på ham og skrevet mye om Knudsen i forhold til norske kystveier mm. Det har vært mindre fokus på hans særegne moderne uttrykksform innen fotografiet som forløper modernismens todimensjonale billeduttrykk.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

 

Landskapsfotografi i Norge på 1880-tallet

Fjellandskap i duse brunfarger. Foto.
Axel Lindahl, Romsdalen, Vengetinderne fra Veblungs, 1885

Det er stor oppmerksomhet og interesse rundt norsk landskapsfotografi på 1880-tallet. Vi trenger mer forskning på bredden og sammenhengen mellom de fotografene som virket i Norge.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

 

 

Urbanismen i norsk fotografi fra 1880-tallet til i dag

Bygårder, en trikk og ca. 15 personer som vandrer i gater med sol og sterke skygger. Foto..
Torfinn Michaelsen, Egertorget. 1926

Innenfor norsk fotografi har det fra tidlig av vært fokusert på norsk landskap. Men undertiden har også det urbane fotografiet spilt en stor rolle. Et mulig skjæringspunkt er en undersøkelse av dette opp mot arkitekturfotografiet. Alternativt et hovedfokus på 1930-tallet og fremover hvor man fikk et nytt blikk på byen som motiv.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

Spredning av fotografiet som uttrykk på 1950-tallet i Norge

Nærbilde av en piggtrådrull i en tom gate. Sort hvitt-foto.
Robert A. Robinson, Uten tittel (fra serien Mephistopheles, nr 10), (1963

På 1950-tallet fikk man en utvikling av fotografiet med en forsterkning av genrene reklame og dokumentar. Denne brytningsperioden har det vært lite fokus på innen norsk fotohistorie. For dokumentarfotografiets var det av stor betydning at man hadde hatt et behov for å dokumentere krigens hendelser og dens følger. Samtidig fikk man en spredning av den illustrert magasiner.  Det er aktuelt å se på denne perioden før fjernsynet tok over som nyhetsformidler fra slutten av 1960-tallet. På samme tid fikk man en utvikling av reklamefotografiet som genre, med utvikling av fargefotografiet som et eget uttrykk.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

Wenche Selmer (1926-1998)

Laftet hytte med gresstak i skogen. Srot hvitt-foto.
Jens Selmer: Hytte på Ringkollen, 1953. Arkitekt: Wenche Selmer

Arkitekt Wenche Selmer (1926–1998) har på egen hånd og sammen med ektemannen Jens Selmer tegnet en rekke særegne eneboliger og fritidsboliger. Hun var en del av den såkalte Knutsenskolen og kjent for prosjekter som på tross av enkel utforming og nøysom materialbruk oppnår store arkitektoniske kvaliteter. Det er behov for videre undersøkelser av hennes tid som elev på SHKS og senere «krisekurset» som hun var delaktig i å organisere. Videre er hennes år i Paris verdt et videre studium, samt relasjoner til Le Corbusier og Marcel Lods. Det er også behov for nye lesninger av hennes arkitektoniske arbeider, gjerne med perspektiver utenfor Knutsenskolen og dens sfære av karakterer, samt av hennes rolle som lærer på AHO.

Nasjonalmuseet har Wenche Selmers arkiv som rommer tegninger og fotografier.

Kontaktpersoner: Seniorkurator Martin Braathen martin.braathen@nasjonalmuseet.no
Kurator Joakim Skajaa joakim.skajaa@nasjonalmuseet.no

 

Kristiania Raadhus 1915–1930

Murbygning med tre etasjer og et fem ganger så høyt tårn med spir. Tegning.
August Nielsen og Harald Sundt: Byens Taarn, utkast til konkurransen om Kristiania rådhus, (1918).

Arkitekturen i Norge i mellomkrigstiden var veldig variert, og rommet blant annet både nasjonalromantiske og nyklassisistiske uttrykk. Et prosjekt som gir et rikt bilde av hvordan ulike strømninger sameksisterte er Oslo rådhus. Flere arkitektkonkurranser ble utlyst, og mange ulike utkast er i Nasjonalmuseets samling. Særlig vil en studie av utvalgte utkast fra 1915-30 være relevant for museets forskningssatsning på 1920-tallet.

Kontaktpersoner: seniorkurator Talette Rørvik Simonsen: talette.rorvik.simonsen@nasjonalmuseet.no og seniorkurator Bente Aass Solbakken: bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

 

Wilhelm von Hanno og utbyggingen på Grønland

Wilhelm von Hanno, Forslag til bebyggelse på Grønland, 1864. Nasjonalmuseet
Wilhelm von Hanno, Forslag til bebyggelse på Grønland, 1864. Nasjonalmuseet

Grønland ble innlemmet i Christiania i 1859, og denne nye bydelen måtte ha offentlige bygninger. Det ble bestemt å bygge brann- og politistasjon, skole og kirke. En samlet konkurranse for alle tre bygningene ble utlyst i 1864 og vunnet av Wilhelm von Hanno. Dette anlegget og dets helt sentrale rolle i Christianias byutvikling midt på 1800-tallet er forunderlig nok lite diskutert i litteraturen. Analysene kan nærme seg dette arbeidet på mange ulike måter for eksempel via 1800-tallets kirkearkitektur, urbanitet eller tegning. Et stort utvalg tegninger til denne utbyggingen er i Nasjonalmuseets samling.

Kontaktperson: Seniorkurator Bente Solbakken bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

Mellomkrigstid

Nicolai Beer, Heia, ca. 1933. Nasjonalmuseet.
Nicolai Beer, Heia, ca. 1933. Nasjonalmuseet.
Ingeborg Krafft, Mesnalia kirke. Nasjonalmuseet
Ingeborg Krafft, Mesnalia kirke. Nasjonalmuseet

Mellomkrigstiden (nasjonalromantikk, nyklassisisme og funksjonalisme) har ikke vært særlig kritisk undersøkt siden 1990-tallet. Vi ønsker oss nye undersøkelser og lesninger av arkitektonisk kultur i perioden, særlig relatert til Ingeborg Krafft, men også Nicolai Beer, Ove Bang, Blakstad og Munthe-Kaas og Moestue og Schistad og Bjercke og Eliassen

Kontaktperson: Seniorkurator Bente Solbakken bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

                   

 

Anna og Jostein Molden

Anna Molden (1932-2021) og Jostein Molden (f. 1932) drev arkitektkontor i Bergen fra 1962 og tegnet sammen en rekke viktige og interessante bygninger i Bergen og på Vestlandet. De var kjent for sine fine arbeider i betong men også sin egen bolig som de fikk Treprisen for i 1981. De har tegnet en lang rekke helsebygg og skoler. Bergen Fengsel som stod ferdig i 1990 er et spesielt fint eksempel på en mer human og nedskalert fengselsinstitusjon. Nasjonalmuseet har et utvalg av prosjektene i samlingen.

Kontaktpersoner: Seniorkurator Martin Braathen martin.braathen@nasjonalmuseet.no
Kurator Joakim Skajaa joakim.skajaa@nasjonalmuseet.no

Anna og Jostein Molden arkitekter MNAL, Et fylkes helseplan, 1960-tallet. Nasjonalmuseet
Anna og Jostein Molden arkitekter MNAL, Et fylkes helseplan, 1960-tallet. Nasjonalmuseet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Krisekurset

En oppgave som kan gi et betydelig bidrag til arkitektenes profesjonshistorie i Norge, nemlig røttene til Arkitekthøgskolen i Oslo. I 1945 ble «Kurs for krigsramte arkitektstuderende» opprettet, etterfulgt av Statens arkitektkurs (SAK) i 1946, som fungerte til Statens Arkitektskole i Oslo ble opprettet i 1963 og deretter Arkitekthøgskolen i Oslo i 1969. «Krisekurset» er omtalt flere steder, ofte med noe forskjellige navn, men en grundig gjennomgang av materialet er ikke foretatt. Dette kan innebære kartlegging av hvilke personligheter som bidro, og hvordan (Arnstein Arneberg, Arne Vesterlid, Henrik Sørensen, Wenche Selmer, og så videre), studentene (inkludert flere kvinnelige arkitekter), forskjellige ideologiske strømninger (Knutsen, Korsmo, gjenreisning), hvilke kjente og mindre kjente praksiser som sprang ut av dette. Aktuelt arkivmateriale vil blant annet befinne seg på Nasjonalmuseet, samt på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Kontaktpersoner: Kurator Martin Braathen martin.braathen@nasjonalmuseet.no

 

Molle og Per Cappelen

Tegning arkitektur
Per og Molle Cappelen, Rudolf Steinerskolen på Grav, 1972. Nasjonalmuseet.
Tegning arkitektur
Per og Molle Cappelen, Enebolig Midttun, antagelig 1958. Nasjonalmuseet

Molle Cappelen(1922-1986) og Per Cappelen (1922-1978) utdannet seg til arkitekter i det første kullet etter krigen, på det såkalte krisekurset, og ble en del av en viktig generasjon norske arkitekter som preget etterkrigsårene. De tegnet mindre boliger men var også kjent for en mengde offentlige bygg alene og i samarbeid med andre. Deres interesse for den japanske arkitekturen kommer til uttrykk i trekonstruksjoner og interiører. Nasjonalmuseet har en stor samling av deres tegninger.

Kontaktperson: Kurator Joakim Skajaa joakim.skajaa@nasjonalmuseet.no

 

Kautokeino kulturhus

Kautokeino kulturbygg/ Kulturaviesso Guovdageaidnu ble tegnet av Boarch Arkitekter fra 1971 til 1981. Prosjektet er det første eksemplet på et offentlig bygg i Sápmi hvor formgivningen er et forsøk på tilpasning til samiske kultur gjennom blant annet motiviske referanser. Dette kommer til uttrykk gjennom byggets form med en sentral søyle i betong som bærer de store takkonstruksjonene og samarbeid med samiske kunstnere om utsmykking. Sceneteppet, som er vist på tegningene, er utformet av Iver Jåks. Relieffene som ble støpt inn i betongen er utformet av Aage Gaup. 

Kontaktperson: Kurator Joakim Skajaa. joakim.skajaa@nasjonalmuseet.no

Arkitektskisse Kautokeino kulturhis
Boarch Arkitekter, Kautokeino kulturhus, 1978. Nasjonalmuseet.

 

Blakstad og Munthe-Kaas arkitekter (ca. 1922-1970)

Flere har skrevet om Blakstad og Munthe-Kaas’ praksis. Interessen har dreiet seg om den tidlige perioden av firmaets historie, da de markerte seg innen tidens nyklassisistiske og funksjonalistiske arkitektoniske formspråk. Deres betydning som «konkurransearkitekter» er et annet tema som er behandlet. Et tema som savnes, er deres mange prosjekter i Nord-Norge fra 1950—60-årene. Det mangler også en større og mer omfattende studie av kontorets betydning i norsk arkitekturhistorie.

Skisse Bodø kirke
Bodø kirke, 1948. Nasjonalmuseet.

Arkitektkontorets arkiver av tegninger og korrespondanse inngår i Nasjonalmuseets samling. Her finnes en stor mengde dokumentasjon som egner seg for dybdestudier av enkeltbygninger eller mer overgripende perspektiver. I tillegg kommer deres mange egne tekster, publisert i ulike tidsskrifter.

Kontaktperson: Seniorkurator Birgitte Sauge Birgitte.sauge@nasjonalmuseet.no

 

Vibeke «Vippen» Poulsson

Skisse kvinne klær
Vippen Poulsson. Skisse. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv

Vippen Poulsson (1915–1980) regnes som en av Norges første profesjonelle motetegnere. Hun tok sin utdannelse ved St. Martin School of Arts i London på 1930-tallet, i en tid denne type utdannelse ikke fantes i Norge. Hun arbeidet som mønster- og motedesigner fra 1932, og som motetegner og journalist i magasinet «Vi selv og våre hjem» i 1937. Fra 1946-1966 drev hun egen syskole og atelier.

Skisse kvinne klær
Vippen Poulsson. Skisse. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv

Hun er et navn som ikke nevnes ofte i dag,  men Kunstindustrimuseet i Oslo gjorde en utstilling om henne i 1984 kalt «Vippen Poulsson: Sentral norsk motedesigner». I den sammenheng ble en del arkivmateriale, originalskisser og stoffprøver samlet inn, som i dag inngår i Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv. Dette utgjør et rikt kildemateriale for drakt- og tekstilforskning. Hvilken betydning hadde Vippen Poulsson for faget og norsk motebransje? 

Kontaktperson: Rådgiver samling Janne H. Arnesen, janne.arnesen@nasjonalmuseet.no
Forskningsarkivar Anita Kongssund Anita.Kongssund@nasjonalmuseet.no

 

William Duborgh Jensen 

Foto klesdrakt
Kjell Torhiem/ William’s, Aftenantrekk, 1982. Nasjonalmuseet

William Jensen (1935– 2017) er blitt referert til som «Norges Dior». 

Skisse klesdrakt
William Jensen. Skisse. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv

Han grunnla sitt eget motehus «William’s» våren 1958, og skjønte tidlig at det å gi kolleksjonene navn og tema både ga bred presseomtale og kunder. Fra 1958 til 1988, og med rundt 40 motevisninger, presenterte han eget motedesign til temaer som vulkaner, insekter, Hollywoodstjerner, billedkunstnere, den transsibirske jernbanen, og norsk folklore. Hans klippbøker ble donert til Nasjonalmuseet i 2018, etter designerens død. De inneholder en mer eller mindre komplett dokumentasjon av hans motehus og karriere. Bøkene er i liten grad blitt utforsket. Vi inviterer derfor masterstudenter til å fordype seg i dette spennende kapittelet av norsk motehistorie. 

Kontaktperson: Rådgiver samling Janne H. Arnesen, janne.arnesen@nasjonalmuseet.no

 

Designprogrammet for OL på Lillehammer i lys av andre olympiske designprogram

Foto servise
Grete Rønning, Kaffe- og teservise, Porsgrunds Porselænsfabrik, 1994. Nasjonalmuseet

De XVII olympiske vinterleker ble arrangert på Lillehammer 12. til 27. februar 1994, med de paralympiske vinterleker 10. til 19. mars samme år. Designprogrammet var i regi av LOOC, med Peter T. Moshus som designsjef. I ettertid er nordlyslogoen, de helleristning-inspirerte piktogrammene og fargepaletten blitt en tydelig og gjenkjennbar visuell profil for Lillehammer-OL. Men hvordan går den komplekse samarbeidsprosessen til? Hvor mye frihet har man til å utforme et olympisk designprogram, og hvordan forholder designet for Lillehammer-OL seg til andre olympiske designprogram? Denne undersøkelsen bør se på designprogrammet fra et bredt perspektiv, inkludert mote og merchandising.

Kontaktperson: Seniorkurator Denise Hagströmer, Denise.Hagstroemer@nasjonalmuseet.no

 

Terje Meyer

Industridesignern och interiörarkitekten Terje Meyer (f. 1942) är en central gestalt inom utvecklingen av industridesign i Norge. Hans verksamhet sträcker sig ända från mitten av 60-talet till och med hela 90-talet. Han verkade inom flera designdiscipliner, var via ID en viktig røst inom professionaliseringen av industridesignen och utvecklade även internationella nätverk genom ICSID. En kvalificerad designhistorisk analys, som kontextualiserar Meyers mångfacetterade gärning.

Kontaktperson: seniorkurator Denise Hagtrömer: denise.hagstroemer@nasjonalmuseet.no

Birgit Wessel (1911– 2000)

Birgit Wessel Markens grøde møbelstoff
Birgit Wessel, Markens grøde, møbelstoff, Nasjonalmuseet

Birgit Wessel er en sentral tekstildesigner innen Scandinavian Design. Hun etablerte vevstuer, designforretingen Vakre hjem (1938–1978), designet for Kongeskipet, Oslo Rådhus, FN-bygningen i New York, Stortinget og NATOs hovedkvarter i Paris. Hun samarbeidet med arkitektene Arneberg & Poulsson og var oppdragsgiver for Sverre Fehns Villa Wessel på Nordstrand.

Hele Wessels arkiv er i Nasjonalmuseet. Det inneholder oversikt over hele hennes oeuvre, mønsterbøker, studiearbeider osv.

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle: wenche.volle@nasjonalmuseet.no

Seniorkurator Denise Hagströmer denise.hagstroemer@nasjonalmuseet.no

 

Innendørsbilde fra en murbygning med en trapp med fire trinn, hvitt tak og tykke buer. Innerst i rommet et glassmaleri med sirkler. Foto.Emanuel Vigelands (1875-1948) glassmalerier til Kunstindustrimuseet

Glassmaleriene Jomfruen og enhjørningen og Guds aand og scener av jorderlivet med trøstende engler ble laget på initiativ av Kunstindustrimuseets tidligere direktør, Henrik Grosch. De ble montert i museets trappehall og avduket på Groschs 75-årsdag den 21. juli 1923. Vigeland var en kunstner som svarte godt til Groschs Arts and Crafts-påvirkede Nærbilde av et glassmaleri i ulike farger med blader og noe som ser ut som kongler. Foto.idéer, og tanken om å innlemme glassmaleriene i museumsbygningen gjenspeiler idéen om allkunstverket. Glassmaleriene vil i nyrestaurert tilstand stilles ut i Rom 20 i det nye Nasjonalmuseet.

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no

 

Norske glassmalerier i laugstiden

Glassmaleri bestående av grafiske metalllinjer og hvitt glass som omslutter et mindre bilde med et religiøst motiv. Foto.
Ukjent kunstner: Glassmaleri, 1600-tallet
Glassmaleri med fem ganger fire ruter av metallstenger og hvitt glass. Seks av de øverste rutene er dekorerte med blomster og fugler. Foto.
Ukjent kunstner: Glassmaleri, 1600-tallet

I Bergen og andre byer etablerte trolig tyske glassmalere seg og dekorerte vindusglass for både kirker og privathjem, men vi mangler kunnskap om teknikk, bakgrunn og kunder. Vi mangler også en studie av motivkretsen og dens samtidige forelegg.

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no 

 

 

 

Utenlandsk arbeidskraft på Hadeland Glassverk i 1860/-70-årene.

Sort og mørkt bilde hvor man kan ane konturene av en kirke og skog i det fjerne.
Robert Gube, Gravert plate, 1872

Etter at Hadeland Glassverk hadde en omlegging av produksjonen fra flaske- til hvittglass 1855 var det stort behov for spesialutdannede glassarbeidere. Glassmalere, slipere og gravører ble hentet fra Sverige, Bøhmen og Tyskland. En av dem var glassmaleren og gravøren Robert Gube. Vi kjenner også navn som gravøren E.F. Jentausch, glassliperen Kraft, glassmalerne Millner og Kampler. Hva var deres bakgrunn, og hva var deres bidrag på Hadeland?

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no

Attribuerings-spørsmål: Goya og El Greco

Ryggene til en liten gruppe mennesker i mørke klær, med unntak av en mann i hvit skjorte. Maleri.
Francisco de Goya: Nattlig scene fra inkvisisjonen, antakelig 1810.
En folkemengde i kjortler tett i tett med Jesus i midten. Mørke, duse farger. Maleri.
El Greco (tilskrevet): Jesus avkles før korsfestelsen, antakelig ca. 1600.

Maleriene Nattlig scene fra inkvisisjonen og Portrett av en picador er tilskrevet Francisco de Goya. Museets to El Groco-arbeider Den angrende Peter og Jesus avkles før korsfestelsen er begge en av flere versjoner av disse motivene. Disse bildene kan undersøkes i lys av attribuerings-spørsmål, hvordan de relaterer seg til malerier utenfor vår samling og hvordan de inngår i Nasjonalmuseets samlingshistorie. Alle fire bilder kom inn til samlingen som en del av Christian Langaards gave.Langaards interesse for spansk maleri, og hvor han kjøpte dem er også interessant å undersøke.

Kontaktperson: kurator Cynthia Osiecki: cynthia.osiecki@nasjonalmuseet.no

 

Tre grønne trær og en blå-grå himmel. I forgrunnen står tre-fire små mennesker. Maleri.
Johanna Mariane Freystein: Landskap, uten år.

Johanna Mariane Freystein (1760-1807)

Tyske Johanna Mariane Freystein er en lite studert kunstner. Hun var samtidig med Johan Christian Dahl i Dresden, og han kjøpte et bilde av henne. Senere solgte Dahl dette maleriet til Nasjonalgalleriet. Evelina Stadings Parken i Villa Chigi ved Ariccia og Freysteins Landskap var de to første maleriene av kvinnelige kunstner inkludert i museets samling. Kontaktperson: kurator Cynthia Osiecki: cynthia.osiecki@nasjonalmuseet.no

 

Videokunstarkivet

Nasjonalmuseet overtok fra 2021 ansvaret for administrasjon av Videokunstarkivet, som en referanseressurs i museets bibliotek og arkiv. Dette er en svært interessant og innholdsrik kilde for forskning på norsk videokunst de siste seksti årene.

Noen av kunstnerne som er representert i arkivet er bl.a. Rolf Aamot, Kjartan Slettemark, Marianne Heske, Terje Munthe, Morten Børresen, Kristin Bergaust, Inghild Karlsen, Lotte Konow Lund, Pia Myrvold, Åslaug Krokann Berg.

Videokunstarkivet startet som et prosjekt som Norsk kulturråd finansierte over flere år, som hadde til hensikt å bygge opp et arkiv over norsk videokunst fra 1960-tallet og fram til i dag. Prosjektet ble gjennomført av Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) fra 2012 til 2015 (se egen rapport på nettsiden: www.videokunstarkivet.org). Deretter ble Videokunstarkivet videreført som et løpende prosjekt 2015-2020. Videokunstarkivet er et referansearkiv over videokunst som er produsert i Norge, eller har en forbindelse til Norge, fra 1960-tallet og fram til i dag. I arkivet finnes tekst med verks- og kunstnerinformasjon, dokumentasjon, nettlenker, videofiler, foto og annet som er relatert til videoarbeidene og til kunstnerne i arkivet.

Videokunstarkivet er et bredt referansearkiv som pr. i dag består av en database med rundt 3.000 registrerte videoer/verktitler av mer enn 660 kunstnere/kunstnergrupper

Kontaktpersoner: Kurator Geir Haraldseth geir.haraldseth@nasjonalmuseet.no
Seniorrådgiver Håvard Oppøyen Havard.Oppoyen@nasjonalmuseet.no

«Kunsten under krigen»

Hannah Ryggens billedvev Petter Daas

Hvordan påvirket den spesielle situasjonen under okkupasjon kunstnernes virksomhet? Hannah Ryggens billedvev Petter Daas ble skapt kort tid etter invasjonen og det trengs en nærmere analyseres av verket i lys av situasjonen. Billedveven skiller seg litt ut fra hennes arbeider ellers.

Kontaktperson kurator Øystein Ustvedt: Oystein.Ustvedt@nasjonalmuseet.no

Erling Engers allegoriske figurkomposisjoner

Erling Enger endrer malerisk uttrykk rundt 1940 og i løpet av okkupasjonsårene maler han blant annet flere allegorisk anlagte figurkomposisjoner, ofte med ironiske eller komiske innslag. Et eksempel er verket Vekstring svinger lua (1940) i Nasjonalmuseets samling. Det trengs å få en nærmere oversikt over disse og drøfte dem i lys av situasjonen.

Kontaktperson kurator Øystein Ustvedt: Oystein.Ustvedt@nasjonalmuseet.no

Arnstein Arneberg og kunstnerne

Arnstein Arneberg (1882–1961) tegnet hus for flere kunstnere, deriblant Kristen Holbø på Lillehammer, sommerhus for kunstnerparet Kris Laache og Oluf Wold-Torne i Holmsbu og atelier for Edvard Munch på Ekely. Kunstnerhjemmene/atelierene kan danne en inngang til å se nærmere på Arnstein Arnebergs relasjon til kunstnerne spesielt og forholdet mellom kunst og arkitektur generelt. Oslo Rådhus (og Rådhusatelierene) og hans forbindelser inn i Kunstnerforbundet, samt hans bidrag til de såkalte kunstnermøblene utført av kunstnere og arkitekter for Th. Lunde møbler på Lillehammer er en del av denne konteksten.

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle Wenche.Volle@nasjonalmuseet.no

Tonje Strøm

Kunstneren Tonje Strøm (1937–2010) har et interessant, men underbelyst kunstnerskap som fortjener oppmerksomhet. Gjennom store ekspressive malerier, materialbilder og objekter responderte hun på internasjonal politikk, konflikt og effekten av krig. Med et blikk for det uskyldige offeret, gjerne barnet, formidler hun et dystopisk univers. Strøm var også en meritert illustratør som tegnet for forfattere som Bjørg Vik, Jan Erik Vold, Inger Hagerup. Hun var fast illustratør i tidsskriftet Sirene fra oppstarten i 1973 til 1979. Hun står også bak en rekke politiske plakater. Nasjonalmuseet har gjennom innkjøp og gave ervervet en betydelig samling av Strøms verk, inkludert et interessant arkivmateriale som sirkler inn kvinnepolitisk historie.    

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle Wenche.Volle@nasjonalmuseet.no

Amerikansk fotografi og Norge

Etter krigen ser vi en vending hvor amerikansk fotografi får sterk innflytelse i Norge. Dette gjelder både gjennom amerikanere som bosetter seg i Norge og ved dokumentarfotografi som blir formidlet gjennom illustrerte magasiner. Spesielt viktig var også utstillingen fra Museum of Modern Art i New York, som ble vist på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1957. Av amerikanere som bosatte seg i Norge, var f.eks. Robert Robinson og Dan Young, som sammen med Arild Kristo etablerte gruppen Manité. Senere Jamie Parslow og Jim Bengston. Å se nærmere på amerikansk innflytelse på norsk fotografi i et bredt tidsperspektiv fra 1950-tallet fremover mot Forbundet Frie Fotografers virksomhet er verd et studium.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange eva.gange@nasjonalmuseet.no

Stavanger kunstmuseum

Frida Hansen

Veggteppe med fire kvinner i røde og rosa kjoler som begever seg mot høyre. Foto.
Frida Hansen, Semper Vadentes, 1905. Stavanger kunstmuseum._Foto: Oddbjørn Erland Aarstad.

Helt siden gjenoppdagelse av Frida Hansens kunst på 1970-tallet har flere kunsthistorikere belyst hennes sterke kobling til den europeiske art nouveau-bevegelsen som en forklaring på hennes lave anseelse i det norske kunstmiljøet. Men tyngdepunktet i den eksisterende Frida Hansen-forskningen er ouvre-relatert. Vi ønsker oss masteroppgaver som går mer i dybden på enkeltverk og tematikk, gjerne i lys av feministiske perspektiv og/eller med fokus på art&crafts-bevegelsen og art nouveau.

Kontaktperson: Inger M. L. Gudmundson

inger.gudmundson@museumstavanger.no

 

Jan Groth

Sort bakgrunn med tre-fire hvite striper som går fra toppen og ned via to ovale sirkler.
Jan Groth, Tegn, 1972, Galleri Riis. Foto: Courtesy Galleri Riis.

Billedkunstneren Jan Groth (f. 1928, Stavanger) regnes som en av Norges viktigste kunstnere, og hans kunst er godt representert i ledende museer verden over. Gjennom sin lange karriere har han fokusert på og utforsket linjen både i to- og tredimensjonal form – gjennom tegninger, gobeliner og skulptur.

I den senere tid har en rekke ynger kunstnere vist en fornyet interesse for abstraksjon, for 1970-tallets modernistisk orienterte kunstnere og deres produksjon, deriblant Jan Groth. I dag ser man en økt interesse for Groths kunstnerskap blant flere av samtidskunstscenens yngre og mest toneangivende kunstnere som Fredrik Værselv og Matias Faldbakken. Denne tendensen er fortsatt et relativ ubeskrevet blad og fortjener å bli belyst.

Kontaktperson: Vibece Salthe

vibece.salthe@museumstavanger.no

Tenthaus Oslo

Sosialt engasjert praksis beskriver kunst som er samarbeidene og deltakende, hvor mennesker er medium eller materiale i arbeidet.

https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/socially-engaged-practice

Tenthaus Collective jobber med og innenfor den sosiale sfæren, åpner rom i Oslos økosystem for denne praksisen og styrer vår prosess mot en større integrering av migranter, diaspora og flyktninger i dette økosystemet. Vi gjør dette på den måten vi anser det som mest effektivt: samarbeide med skoler.

Ta direkte kontakt med fagpersonene i Tenthaus Oslo om du er interessert I å utforske noen av disse temaene/kunstnerne, https://tenthaus.no/about.

Tenthaus Artist Collective

En brun bok med påskriften​" Tenthaus. Moment of Trust".Moment of Trust er en serie arrangementer der profesjonelle kunstnere møter unge voksne invitert gjennom lokale skoler. I løpet av disse møtene vil kunstnerne overlevere et kunstverk til elever som deretter vil være ansvarlige for å plassere og installere verket i prosjektrommene. Kunstnerne inviteres til å legge igjen verkene sine i utstillingsrommet i tre dager og vil senere komme tilbake for å samle verket. Denne innsamlingen av kunstverk vil også være anledningen til et uformelt møte mellom kunstnere og elever med en liten publikumsmottakelse for de som er interessert i å lære mer om prosjektet.

Ved å be kunstnerne om å overlevere arbeidet sitt til folk som ikke er kjent med kunstverdenen, ber Tenthaus Artist Collective om et øyeblikks tillit mellom hovedaktøren i kunstverdenen – kunstneren og den ikke-erfarne eleven. I dette prosjektet er tillit sentralt å alle nivåer i for å forstå hvordan kunstverdenen og verden generelt fungerer. Våre sosiale og økonomiske rammer er i hovedsak basert på tillit til hverandre. Tenthaus Artist Collective mener at i disse polariserende tider, er det nødvendig å bringe oppmerksomhet til måten tillit og skepsis fungerer på i våre hverdagsmiljøer.

Kontakt: Helen Eriksen, team@tenthaus.no

The Camouflage - We Who Can Transform

Et hvitt ark, hvor det er klippet ut en mann, som holdes opp foran fasaden på slottet i Oslo. Vi som kan forvandle (We who can transform), er den kulminerende utstillingen til Kamuflasjefellesskapet (The Camouflage Society), som er en sommerskole for unge innvandrere i Norge arrangert av Gabo Camnitzer med Mehdi Torkaman, på Tenthaus Oslo sommeren 2018. Utstillingen inneholder dokumentasjon fra skolens aktiviteter, og prosessbasert arbeid av deltakerne, Simon Rezene, Wari Paiz, Hamza Mohamed Ali, Farrah Algul, Huda Algul og Maha Algul.

Ved å bruke navnet på et kollektiv av sivile kunstnere som utviklet skjulemåter under første verdenskrig, eksperimenterte deltakerne i The Camouflage Society med transformasjonsmåter, bokstavelig og metaforisk, for å utforske spørsmål om representasjon og assimilering i det norske samfunnet. Ved å tegne koblinger mellom prosesser for kognitiv assimilering og kulturell assimilering, pakket deltakerne ut måtene abstrakte konseptuelle skjemaer forhåndsbestemmer hvordan vi møter forskjeller.

 

Kamuflasjeforeningen søkte å avsløre de falske premissene om et avgrenset norsk samfunn og å avsløre de indre motsetningene i sosialiseringsmodellen for innvandrerutdanning bredere. I stedet for å fokusere på å passe inn i det norske samfunnet, eksperimenterte deltakerne i The Camouflage Society med metoder for å unnslippe dets grep, og overgå de konstituerende projeksjonene av dets representasjonslogikk.
Kontakt: Ebba Moi, team@tenthaus.no

Pablo Helguera

Pablo Helguera (f. 1971, Mexico City) er en tverrfaglig kunstner som jobber med installasjon, skulptur, foto, tegning, samfunnsengasjert kunst og performance. Helgueras arbeid fokuserer på en rekke emner som spenner fra historie, pedagogikk, sosiolingvistikk, etnografi, hukommelse og det absurde, i formater som er vidt varierte, inkludert foredrag, museumsvisningsstrategier, musikalske og teatralske forestillinger og skriftlig skjønnlitteratur. Helgueras arbeid som pedagog har vanligvis krysset hans interesse som kunstner, noe som gjør at arbeidet hans ofte reflekterer over spørsmål om tolkning, dialog og rollen til samtidskultur i en global virkelighet. Dette skjæringspunktet er best eksemplifisert i prosjektet hans, The School of Panamerican Unrest, en nomadisk tenketank som fysisk krysset kontinentet med bil fra Anchorage, Alaska til Tierra del Fuego, og gjorde 40 stopp i mellom. Dekker nesten 20 000 miles, og regnes som et av de mest omfattende offentlige kunstprosjektene som er registrert, så vel som et banebrytende arbeid for den nye generasjonen kunstverk som anses under området sosialt engasjert kunst.

Rogaland

Rogaland (2012) er et prosjekt laget gjennom en prosess med feiloversettelse. Prosjektet tar utgangspunkt i boken, Gamle Gårdsanlegg i Rogaland (1936), av norsk arkeolog, Jan Petersen. Bildetekstene er oversatt uten kunnskap om originalspråket (norsk), og forestiller seg sammenhengene som lyden av ordene antyder.

To sider fra en bok som viser bitteliten skrift på den ene siden og to landskapsbilder i sort hvitt på den andre.

Bilde mangler.

Dette er et utvalg verk fra en voksende serie på 3000 collager.

«Den kanskje største feilslutningen i teorier om menneskelig kommunikasjon er at utsagn må ha en årsakssammenheng, at våre innerste bekymringer har en standard verbal ekvivalent, og at vi bare kan forklare en opplevelse gjennom fortellingen om en logisk hendelsesforløp. Det overveldende beviset er at det ikke er noen endelig forklaring på noen hendelse, ingen sammenhenger mellom dem, og at våre forsøk på å forstå et gitt hendelsesforløp i beste fall er foreløpige og i verste fall håpløse.»

– P. H. 2008

Kontakt: Mechu Rapela, mechu@tenthaus.no

 

Pile o Sápmi

Et temme av hundervis av hodeskaller fra det som ser ut som reisdyr foran Stortinget.Pile o' Sápmi er et sosial engasjert kunstprosjekt som ble laget som en protest mot statlig tvangsslakting av rein i Finnmark – og en oppfordring om debatt rundt det i et stilltiende storsamfunn. Pile o´ Sápmi  visualiserer det dramatiske overgrepet som pågår; et storpolitisk overgrep mot mennesker, kultur og rettigheter – som truer det samiske folk, dens identitet, språk og mulighet til en levende kultur.

Pile o´ Sápmi  belyser saken fra flere hold særlig fra et reindriftssamisk perspektiv. Prosjektet har utviklet seg til å bli en tverrfaglig bevegelse der Máret Ánne Sara henter inn relevant kunst og kunstnere for å fremme bred debatt om samiske rettigheter og den pågående nykoloniseringen.

Et helt nytt arbeid av den den chilenske kunstneren Cecilia Vicuña og Máret Ánne Sara vises i forbindelse med Pile o´Sápmi Supreme.

Kontakt: Stefan Schröder, team@tenthaus.no

Vigelandsmuseet

 

En person med vinger som står over en liggende kvinne. Skulptur i bronsje.
Amor og Psyke. Vigelandmuseet.

Mytologiske motiver i Gustav Vigelands kunst 

Mytologiske motiver spiller en sentral rolle i Gustav Vigelands kunst. Særlig henter han inspirasjon fra gresk, romersk og norrøn mytologi. Prosjektet kan undersøke hvordan én eller flere mytologiske skikkelser behandles i Vigelands kunst. Alternativt kan man velge en komparativ analyse av utvalgte motiver. Oppgaven kan også være en mer generell undersøkelse av hvordan Vigeland nærmer seg mytene, og på hvilken måte han bidrar til en nytolkning av tradisjonelle kunsthistoriske motiver.

Kontaktperson: Guri Skuggen: guri.skuggen@kul.oslo.kommune.no

 

Gustav Vigeland og det monumentale

En mann som omslynger en sammenkrøllet kvinne. Hvit skulptur.
Mann med kvinne i fanget. Vigelandmuseet.

Etter 1909 blir Vigelands form stadig mer monumental, samtidig som kunstneren selv skriver mye om dette temaet. Hvilke ideer rundt det monumentale var det som var gjeldende i denne perioden, og på hvilken måte reflekteres dette hos Vigeland? Dette kan være en nærmere undersøkelse av det monumentale i Vigelands kunst, eller en analyse som også tar for seg andre kunstnere som arbeider innenfor et monumentalt formspråk.

Kontaktperson: Guri Skuggen: guri.skuggen@kul.oslo.kommune.no

 

 

Gustav Vigeland og design

Lysestake til tre langlys ornamentert med korsformer og en båtlignende krone.En vesentlig, men underkommunisert, del av Vigelands kunstnerskap er hans interesse for design. Det finnes tegninger og skisser fra 1890-tallet hvor Vigeland arbeider med både lamper og lysestaker. Senere, når han flytter inn i en helt ny leilighet på Frogner sommeren 1924, tegner han taklamper og kandelabre, og utfører design og mønstre til puter, løpere, bordduker og gulvtepper. Vigelands interesse for design og kunsthåndverk sammenfaller med stilretningen Art Nouveau og fremveksten av Arts and Crafts bevegelser i Europa. 

Kontaktperson: Jarle Strømodden: jarle.stromodden@kul.oslo.kommune.no

 

Publisert 2. juli 2019 11:32 - Sist endret 12. mars 2024 15:08