Kan du tenke deg å skrive om ...

Her kan du som skal skrive masteroppgave i kunsthistorie og visuelle studier få ideer og inspirasjon til temaer som norske museer/institusjoner ønsker å få belyst. 

Ideer fra Nasjonalmuseet

 

Landskapsfotografi av Knud Knudsen
Knud Knudsen: Parti af Buerbræen i Hardanger, 1878

Knud Knudsen (1832-1915)

Knud Knudsen er en av våre mest kjente landskapsfotografer. Det har vært gjort en del forskning på ham og skrevet mye om Knudsen i forhold til norske kystveier mm. Det har vært mindre fokus på hans særegne moderne uttrykksform innen fotografiet som forløper modernismens todimensjonale billeduttrykk.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

 

Landskapsfotografi i Norge på 1880-tallet

Axel Lindahl, Romsdalen, Vengetinderne fra Veblungs, 1885

 

Det er stor oppmerksomhet og interesse rundt norsk landskapsfotografi på 1880-tallet. Vi trenger mer forskning på bredden og sammenhengen mellom de fotografene som virket i Norge.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

 

 

Urbanismen i norsk fotografi fra 1880-tallet til i dag

Torfinn Michaelsen, Egertorget. 1926

Innenfor norsk fotografi har det fra tidlig av vært fokusert på norsk landskap. Men undertiden har også det urbane fotografiet spilt en stor rolle. Et mulig skjæringspunkt er en undersøkelse av dette opp mot arkitekturfotografiet. Alternativt et hovedfokus på 1930-tallet og fremover hvor man fikk et nytt blikk på byen som motiv.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

Spredning av fotografiet som uttrykk på 1950-tallet i Norge

Robert A. Robinson, Uten tittel (fra serien Mephistopheles, nr 10), (1963

På 1950-tallet fikk man en utvikling av fotografiet med en forsterkning av genrene reklame og dokumentar. Denne brytningsperioden har det vært lite fokus på innen norsk fotohistorie. For dokumentarfotografiets var det av stor betydning at man hadde hatt et behov for å dokumentere krigens hendelser og dens følger. Samtidig fikk man en spredning av den illustrert magasiner.  Det er aktuelt å se på denne perioden før fjernsynet tok over som nyhetsformidler fra slutten av 1960-tallet. På samme tid fikk man en utvikling av reklamefotografiet som genre, med utvikling av fargefotografiet som et eget uttrykk.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange: eva.gange@nasjonalmuseet.no

 

Fotografi av Ekebergrestauranten
Anders B. Wilse: Ekebergrestauranten, 1929. Arkitekt: Lars Backer

Anders B. Wilse (1865–1949)

Fotografi av Sjømannskolen
Anders B. Wilse: Sjømannskolen, ca. 1918. Arkitekt: Bjercke og Eliassen

Anders B. Wilse etablerte fotoforretning i Oslo i 1901. Hans virke som portrett- og landskapsfotograf og mye diskutert og undersøkt, men Wilse som arkitekturfotograf er ikke studert. Han var antagelig den første norske fotografen som dokumenterte arkitektoniske verk på oppdrag fra arkitekten. Kontaktperson: seniorkurator Talette Rørvik Simonsen: talette.rorvik.simonsen@nasjonalmuseet.no

 

 

Tegning av Eidsvold Folkehøgskole
Arnstein Arneberg: Eidsvold folkehøgskole, 1907

 Arnstein Arneberg (1882-1961)

Arnstein Arnebergs regnes som en av 1900-tallets viktigste norske arkitekter. Selv om han er mye omskrevet er han lite forsket på.

Fotografi av Elsero
Ukjent fotograf: Elsero, udatert. Arkitekt: Arnstein Arneberg, 1918-23.

Arnebergs arkiv er det største i Nasjonalmuseets arkitektursamling og inneholder tegninger og dokumenter til de fleste oppdragene hans. Vi ønsker oss særlig undersøkelser av Arnebergs prosjekter på 1910- og 1920-tallet. Slike studier vil være viktige i forbindelse med museets planlagte satsning på 1920-tallet.

Kontaktperson: seniorkurator Bente Aass Solbakken: bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

Bjercke og Eliassen

Fotografi av Oslo Lysverker
Ukjent fotograf, Oslo lysverker. Arkitekt: Bjercke og Eliassen, 1926-31

Andreas Bjercke og Georg Eliassen dannet kontor da de i begynnelsen av karrieren vant konkurransen om Sjømannskolen på Ekeberg i 1914. De har tegnet flere sentrale verk i norsk arkitekturhistorie, men vært lite egentlig undersøkt.

Tegning Villa Dobloug
Bjercke og Eliassen, Villa Dobloug, 1918

 Vi ønsker oss oppgaver som undersøker prosjekter fra 1920-tallet, og som kan bidra til museets planlagte satsning på dette tiåret.

Kontaktperson: seniorkurator Bente Aass Solbakken:  bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

 

 

Nicolai Beer og arkitekttegningen

Nicolai Beer: Heia, ca. 1933

Kan arkitekters tegnestil ha hatt betydning for at mellomkrigstidens modernistiske arkitektur slo gjennom i Norge? Nicolai Beers (1885–1950) arkitekturtegninger har sterke kunstneriske kvaliteter, og han var også anerkjent som arkitekt blant kunstnere. Det finnes lite faglitteratur om Beers virke. En studie av hans bruk av retoriske virkemidler i arkitekturtegninger rettet mot ulike publikum kan gi et interessant bidrag. Å diskutere hans tegninger i forhold til 1920- og 30-tallets arkitekturtegning internasjonalt kan være spesielt fruktbart.

Kontaktperson: seniorkurator Talette Rørvik Simonsen: talette.rorvik.simonsen@nasjonalmuseet.no

 

Hus for kunst. Sverre Fehns boliger for kunstnere og samlere

Teigens fotoatelier: Villa Underland, ca. 1963. Arkitekt: Sverre Fehn, 1960-62

For mange modernistiske arkitekter var hus for kunstnere og samlere en spesielt interessant oppgave. Arkitekturen kunne formes for å spille sammen med kunsten. Sverre Fehn (1924–2009) tegnet flere eneboliger for samlere og billedkunstnere - men også for en komponist og en forfatter. Hvilken rolle spilte kunsten for hans utforming av samlernes hus? La han opp til at arkitekturen skulle stimulere kreative prosesser i kunstnerhjemmene? Flere av disse Fehn-husene hadde fortjent grundigere studier. Museet har interessant tegnings- og fotomateriale om blant andre Villa Underland, Villa A. Bødtker, Villa Wessel, Villa Holme, Villa Wiggen og Skrivestue for Skagestad

Kontaktperson: seniorkurator Talette Rørvik Simonsen: talette.rorvik.simonsen@nasjonalmuseet.no

 

Wenche Selmer (1926-1998)

Jens Selmer: Hytte på Ringkollen, 1953. Arkitekt: Wenche Selmer

Arkitekt Wenche Selmer har gjennom Elisabet Tostrups monografi fått internasjonal oppmerksomhet. Det er skrevet mye om henne, men det er likevel behov for flere studier med nye vinklinger. Nasjonalmuseet har Wenche Selmers arkiv som rommer tegninger og fotografier.

Kontaktperson: seniorkurator Bente Aass Solbakken: bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

 

Kristiania Raadhus 1915–1930

August Nielsen og Harald Sundt: Byens Taarn, utkast til konkurransen om Kristiania rådhus, (1918).

Arkitekturen i Norge i mellomkrigstiden var veldig variert, og rommet blant annet både nasjonalromantiske og nyklassisistiske uttrykk. Et prosjekt som gir et rikt bilde av hvordan ulike strømninger sameksisterte er Oslo rådhus. Flere arkitektkonkurranser ble utlyst, og mange ulike utkast er i Nasjonalmuseets samling. Særlig vil en studie av utvalgte utkast fra 1915-30 være relevant for museets forskningssatsning på 1920-tallet.

Kontaktpersoner: seniorkurator Talette Rørvik Simonsen: talette.rorvik.simonsen@nasjonalmuseet.no og seniorkurator Bente Aass Solbakken: bente.solbakken@nasjonalmuseet.no

 

 

Terje Meyer

Industridesignern och interiörarkitekten Terje Meyer (f. 1942) är en central gestalt inom utvecklingen av industridesign i Norge. Hans verksamhet sträcker sig ända från mitten av 60-talet till och med hela 90-talet. Han verkade inom flera designdiscipliner, var via ID en viktig røst inom professionaliseringen av industridesignen och utvecklade även internationella nätverk genom ICSID. En kvalificerad designhistorisk analys, som kontextualiserar Meyers mångfacetterade gärning.

Kontaktperson: seniorkurator Denise Hagtrömer: denise.hagstroemer@nasjonalmuseet.no

 

Birgit Wessel (1911– 2000)

Birgit Wessel er en sentral tekstildesigner innen Scandinavian Design. Hun etablerte vevstuer, designforretingen Vakre hjem (1938–1978), designet for Kongeskipet, Oslo Rådhus, FN-bygningen i New York, Stortinget og NATOs hovedkvarter i Paris. Hun samarbeidet med arkitektene Arneberg & Poulsson og var oppdragsgiver for Sverre Fehns Villa Wessel på Nordstrand.

Hele Wessels arkiv er i Nasjonalmuseet. Det inneholder oversikt over hele hennes oeuvre, mønsterbøker, studiearbeider osv.

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle: wenche.volle@nasjonalmuseet.no

 

Emanuel Vigelands (1875-1948) glassmalerier til Kunstindustrimuseet

Glassmaleriene Jomfruen og enhjørningen og Guds aand og scener av jorderlivet med trøstende engler ble laget på initiativ av Kunstindustrimuseets tidligere direktør, Henrik Grosch. De ble montert i museets trappehall og avduket på Groschs 75-årsdag den 21. juli 1923. Vigeland var en kunstner som svarte godt til Groschs Arts and Crafts-påvirkede idéer, og tanken om å innlemme glassmaleriene i museumsbygningen gjenspeiler idéen om allkunstverket. Glassmaleriene vil i nyrestaurert tilstand stilles ut i Rom 20 i det nye Nasjonalmuseet.

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no

 

Norske glassmalerier i laugstiden

Ukjent kunstner: Glassmaleri, 1600-tallet
Ukjent kunstner: Glassmaleri, 1600-tallet

I Bergen og andre byer etablerte trolig tyske glassmalere seg og dekorerte vindusglass for både kirker og privathjem, men vi mangler kunnskap om teknikk, bakgrunn og kunder. Vi mangler også en studie av motivkretsen og dens samtidige forelegg.

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no 

 

 

 

Utenlandsk arbeidskraft på Hadeland Glassverk i 1860/-70-årene.

Robert Gube, Gravert plate, 1872

Etter at Hadeland Glassverk hadde en omlegging av produksjonen fra flaske- til hvittglass 1855 var det stort behov for spesialutdannede glassarbeidere. Glassmalere, slipere og gravører ble hentet fra Sverige, Bøhmen og Tyskland. En av dem var glassmaleren og gravøren Robert Gube. Vi kjenner også navn som gravøren E.F. Jentausch, glassliperen Kraft, glassmalerne Millner og Kampler. Hva var deres bakgrunn, og hva var deres bidrag på Hadeland?

Kontaktperson: kurator Inger Helene Stemshaug: inger.stemshaug@nasjonalmuseet.no

 

Attribuerings-spørsmål: Goya og El Greco

Francisco de Goya: Nattlig scene fra inkvisisjonen, antakelig 1810.
El Greco (tilskrevet): Jesus avkles før korsfestelsen, antakelig ca. 1600

Maleriene Nattlig scene fra inkvisisjonen og Portrett av en picador er tilskrevet Francisco de Goya. Museets to El Groco-arbeider Den angrende Peter og Jesus avkles før korsfestelsen er begge en av flere versjoner av disse motivene. Disse bildene kan undersøkes i lys av attribuerings-spørsmål, hvordan de relaterer seg til malerier utenfor vår samling og hvordan de inngår i Nasjonalmuseets samlingshistorie. Alle fire bilder kom inn til samlingen som en del av Christian Langaards gave.Langaards interesse for spansk maleri, og hvor han kjøpte dem er også interessant å undersøke.

Kontaktperson: kurator Cynthia Osiecki: cynthia.osiecki@nasjonalmuseet.no

 

Johanna Mariane Freystein: Landskap, uten år.

Johanna Mariane Freystein (1760-1807)

Tyske Johanna Mariane Freystein er en lite studert kunstner. Hun var samtidig med Johan Christian Dahl i Dresden, og han kjøpte et bilde av henne. Senere solgte Dahl dette maleriet til Nasjonalgalleriet. Evelina Stadings Parken i Villa Chigi ved Ariccia og Freysteins Landskap var de to første maleriene av kvinnelige kunstner inkludert i museets samling. Kontaktperson: kurator Cynthia Osiecki: cynthia.osiecki@nasjonalmuseet.no

 

Selvportrett maleri Edvard Munch
Edvard Munch: Selvportrett 1905

Edvard Munch og fransk kunstnerliv rundt 1905

Vi ønsker en spisset undersøkelse av forbindelsen mellom aktuelle tendenser i Munchs malerier og kunstlivet i Paris i årene rundt 1905, med spesiell vekt på Matisse og gruppen omtalt som Les Fauves.

Kontaktperson: kurator Øystein Ustvedt: øystein.ustvedt@nasjonalmuseet.no

 

Nordisk konkretisme i maleri og grafikk på 70- og 80-tallet

Paul Brand. Magisk kvadrat, 2007

Hva skjedde med konkretismen i Norge og Norden etter det første nedslaget på 40- og 50-tallet? I tiårene som fulgte undersøkte kunstnere som Paul Brand, Herman Hebler, Helge Røed, Dag Skedsmo og Mouche Thomsenetter konkretismens prinsipper i maleri, skulptur og offentlige utsmykning. Private aktører som Erling Neby og Nicolai Tangen har bygget betydelige samlinger av norsk og nordisk konkretisme. Nasjonalmuseet eier også en rekke verk som må sees som sentrale i denne sammenhengen. En master om senere norsk og/eller nordisk konkretisme ville være et viktig bidrag til norsk kunsthistorie.

Konkretismens første fase i Norge er behandlet av Janne Fredly masteroppgaven: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24608

Kontaktperson: kurator Ingvild Krogvig: ingvild.krogvig@nasjonalmuseet.no

Videokunstarkivet

Nasjonalmuseet overtok fra 2021 ansvaret for administrasjon av Videokunstarkivet, som en referanseressurs i museets bibliotek og arkiv. Dette er en svært interessant og innholdsrik kilde for forskning på norsk videokunst de siste seksti årene.

Noen av kunstnerne som er representert i arkivet er bl.a. Rolf Aamot, Kjartan Slettemark, Marianne Heske, Terje Munthe, Morten Børresen, Kristin Bergaust, Inghild Karlsen, Lotte Konow Lund, Pia Myrvold, Åslaug Krokann Berg.

Videokunstarkivet startet som et prosjekt som Norsk kulturråd finansierte over flere år, som hadde til hensikt å bygge opp et arkiv over norsk videokunst fra 1960-tallet og fram til i dag. Prosjektet ble gjennomført av Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) fra 2012 til 2015 (se egen rapport på nettsiden: www.videokunstarkivet.org). Deretter ble Videokunstarkivet videreført som et løpende prosjekt 2015-2020. Videokunstarkivet er et referansearkiv over videokunst som er produsert i Norge, eller har en forbindelse til Norge, fra 1960-tallet og fram til i dag. I arkivet finnes tekst med verks- og kunstnerinformasjon, dokumentasjon, nettlenker, videofiler, foto og annet som er relatert til videoarbeidene og til kunstnerne i arkivet.

Videokunstarkivet er et bredt referansearkiv som pr. i dag består av en database med rundt 3.000 registrerte videoer/verktitler av mer enn 660 kunstnere/kunstnergrupper

Kontaktpersoner: Kurator Geir Haraldseth geir.haraldseth@nasjonalmuseet.no
Seniorrådgiver Håvard Oppøyen Havard.Oppoyen@nasjonalmuseet.no

«Kunsten under krigen»

Hannah Ryggens billedvev Petter Daas

Hvordan påvirket den spesielle situasjonen under okkupasjon kunstnernes virksomhet? Hannah Ryggens billedvev Petter Daas ble skapt kort tid etter invasjonen og det trengs en nærmere analyseres av verket i lys av situasjonen. Billedveven skiller seg litt ut fra hennes arbeider ellers.

Kontaktperson kurator Øystein Ustvedt: Oystein.Ustvedt@nasjonalmuseet.no

Erling Engers allegoriske figurkomposisjoner

Erling Enger endrer malerisk uttrykk rundt 1940 og i løpet av okkupasjonsårene maler han blant annet flere allegorisk anlagte figurkomposisjoner, ofte med ironiske eller komiske innslag. Et eksempel er verket Vekstring svinger lua (1940) i Nasjonalmuseets samling. Det trengs å få en nærmere oversikt over disse og drøfte dem i lys av situasjonen.

Kontaktperson kurator Øystein Ustvedt: Oystein.Ustvedt@nasjonalmuseet.no

Arnstein Arneberg og kunstnerne

Arnstein Arneberg (1882–1961) tegnet hus for flere kunstnere, deriblant Kristen Holbø på Lillehammer, sommerhus for kunstnerparet Kris Laache og Oluf Wold-Torne i Holmsbu og atelier for Edvard Munch på Ekely. Kunstnerhjemmene/atelierene kan danne en inngang til å se nærmere på Arnstein Arnebergs relasjon til kunstnerne spesielt og forholdet mellom kunst og arkitektur generelt. Oslo Rådhus (og Rådhusatelierene) og hans forbindelser inn i Kunstnerforbundet, samt hans bidrag til de såkalte kunstnermøblene utført av kunstnere og arkitekter for Th. Lunde møbler på Lillehammer er en del av denne konteksten.

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle Wenche.Volle@nasjonalmuseet.no

Tonje Strøm

Kunstneren Tonje Strøm (1937–2010) har et interessant, men underbelyst kunstnerskap som fortjener oppmerksomhet. Gjennom store ekspressive malerier, materialbilder og objekter responderte hun på internasjonal politikk, konflikt og effekten av krig. Med et blikk for det uskyldige offeret, gjerne barnet, formidler hun et dystopisk univers. Strøm var også en meritert illustratør som tegnet for forfattere som Bjørg Vik, Jan Erik Vold, Inger Hagerup. Hun var fast illustratør i tidsskriftet Sirene fra oppstarten i 1973 til 1979. Hun står også bak en rekke politiske plakater. Nasjonalmuseet har gjennom innkjøp og gave ervervet en betydelig samling av Strøms verk, inkludert et interessant arkivmateriale som sirkler inn kvinnepolitisk historie.    

Kontaktperson: seniorkurator Wenche Volle Wenche.Volle@nasjonalmuseet.no

Amerikansk fotografi og Norge

Etter krigen ser vi en vending hvor amerikansk fotografi får sterk innflytelse i Norge. Dette gjelder både gjennom amerikanere som bosetter seg i Norge og ved dokumentarfotografi som blir formidlet gjennom illustrerte magasiner. Spesielt viktig var også utstillingen fra Museum of Modern Art i New York, som ble vist på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1957. Av amerikanere som bosatte seg i Norge, var f.eks. Robert Robinson og Dan Young, som sammen med Arild Kristo etablerte gruppen Manité. Senere Jamie Parslow og Jim Bengston. Å se nærmere på amerikansk innflytelse på norsk fotografi i et bredt tidsperspektiv fra 1950-tallet fremover mot Forbundet Frie Fotografers virksomhet er verd et studium.

Kontaktperson: kurator Eva Klerck Gange eva.gange@nasjonalmuseet.no 

Ideer fra Tenthaus Oslo

Socially engaged practice describes art that is collaborative, often participatory and involves people as the medium or material of the work.

https://www.tate.org.uk/art/art-terms/s/socially-engaged-practice

Tenthaus Collective, works with and within the social sphere, opening space in Oslo’s ecosystem to this praxis and directing our process towards a greater integration of migrant, diaspora and refugees in this ecosystem. We do this in the way we consider it is most effective: collaborating with schools.

Ta direkte kontakt med fagpersonene i Tenthaus Oslo om du er interessert I å utforske noen av disse temaene/kunstnerne, https://tenthaus.no/about.

Tenthaus Artist Collective

Moment of Trust is a series of events where professional artists meet young adults invited through local schools. During these meetings the artists will hand over an artwork to the students who will then be responsible for the placing and installing the work within the project rooms. The artists are invited to leave their works in the exhibition space for three days and will later return to collect the work. This collecting of artwork will also be the occasion for an informal meeting between artists and students with a small public reception for those interested in learning more about the project.

By asking the artists to hand over their work to people unfamiliar with the art world, Tenthaus Artist Collective is asking for a moment of trust between the main participant of the art world – the artist and the non-experienced student. At all levels of this project trust is central to understanding how the art world, and the world in general works. Our social and economical frameworks are essentially based on trusting each other. Tenthaus Artist Collective believes that in these polarizing times it is necessary bring attention to the way in which trust and skepticism work in our everyday environments.

Contact: Helen Eriksen, team@tenthaus.no

 

The Camouflage Society - We Who Can Transform

Vi som kan forvandle (We who can transform), is the culminating exhibition of Kamuflasjefellesskapet (The Camouflage Society), a summer school for young immigrants in Norway, organized by Gabo Camnitzer with Mehdi Torkaman, at Tenthaus Oslo in the summer of 2018. The exhibition features documentation from the school’s activities, and process-based work by its participants, Simon Rezene, Wari Paiz, Hamza Mohamed Ali, Farrah Algul, Huda Algul, and Maha Algul.

Assuming the name of a collective of civilian artists who developed modes of concealment during WW1, participants in The Camouflage Society experimented with modes of transformation, literal and metaphorical, to explore questions of representation and assimilation in Norwegian society. Drawing links between processes of cognitive assimilation and cultural assimilation, the participants unpacked the ways that abstract conceptual schemas predetermine how we encounter difference.

The Camouflage Society sought to expose the false premise of a bounded Norwegian society and to reveal the internal contradictions of the socialization model of immigrant education more broadly. Rather than focusing on fitting into Norwegian society, participants in The Camouflage Society experimented with methods to elude its grasp, and exceed the constituting projections of its representational logic.
Contact: Ebba Moi, team@tenthaus.no

 

Pablo Helguera

Pablo Helguera (b. 1971, Mexico City) is an interdisciplinary artist working with installation, sculpture, photography, drawing, socially engaged art and performance. Helguera’s work focuses on a variety of topics ranging from history, pedagogy, sociolinguistics, ethnography, memory and the absurd, in formats that are widely varied including the lecture, museum display strategies, musical and theatrical performances, and written fiction. Helguera’s work as an educator has usually intersected his interest as an artist, making his work often reflect on issues of interpretation, dialogue, and the role of contemporary culture in a global reality. This intersection is best exemplified in his project, The School of Panamerican Unrest, a nomadic think-tank that physically crossed the continent by car from Anchorage, Alaska to Tierra del Fuego, making 40 stops in between. Covering almost 20,000 miles, it is considered one of the most extensive public art projects on record as well as a pioneering work for the new generation of artworks regarded under the area of socially engaged art.

 

Rogaland

Rogaland (2012) is a project made through a process of mistranslation. The project departs from the book, Gamle Gårdsanlegg i Rogaland (1936), by Norwegian archaeologist, Jan Petersen. The captions have been translated without knowledge of the original language (Norwegian), imagining the relationships that the sound of the words suggest.

This is a selection of works from a growing series of 3000 collages.

“Perhaps the greatest fallacy in theories of human communication is that statements have to have a causal correlation, that our innermost anxieties have a standard verbal equivalent, and that we can only explain an experience through the narration of a logical sequences of events. The overwhelming evidence is that there is no final explanation to any incident, no correlations between them, and that our attempts at understanding any given sequence of events are at best provisional and at worst, hopeless.”

– P. H. 2008

Contact: Mechu Rapela, mechu@tenthaus.no

 

Pile o Sápmi

Pile o' Sápmi er et sosial engasjert kunstprosjekt som ble laget som en protest mot statlig tvangsslakting av rein i Finnmark – og en oppfordring om debatt rundt det i et stilltiende storsamfunn. Pile o´ Sápmi  visualiserer det dramatiske overgrepet som pågår; et storpolitisk overgrep mot mennesker, kultur og rettigheter – som truer det samiske folk, dens identitet, språk og mulighet til en levende kultur.

Pile o´ Sápmi  belyser saken fra flere hold særlig fra et reindriftssamisk perspektiv. Prosjektet har utviklet seg til å bli en tverrfaglig bevegelse der Máret Ánne Sara henter inn relevant kunst og kunstnere for å fremme bred debatt om samiske rettigheter og den pågående nykoloniseringen.

Et helt nytt arbeid av den den chilenske kunstneren Cecilia Vicuña og Máret Ánne Sara vises i forbindelse med Pile o´Sápmi Supreme.

Contact: Stefan Schröder, team@tenthaus.no

 

Ideer fra Vigelandmuseet

 

Skulptur Amor og Psyke
Amor og Psyke. Vigelandmuseet.

Mytologiske motiver i Gustav Vigelands kunst 

Mytologiske motiver spiller en sentral rolle i Gustav Vigelands kunst. Særlig henter han inspirasjon fra gresk, romersk og norrøn mytologi. Prosjektet kan undersøke hvordan én eller flere mytologiske skikkelser behandles i Vigelands kunst. Alternativt kan man velge en komparativ analyse av utvalgte motiver. Oppgaven kan også være en mer generell undersøkelse av hvordan Vigeland nærmer seg mytene, og på hvilken måte han bidrar til en nytolkning av tradisjonelle kunsthistoriske motiver.

Kontaktperson: Guri Skuggen: guri.skuggen@kul.oslo.kommune.no

 

Gustav Vigeland og det monumentale

Skulptur
Mann med kvinne i fanget. Vigelandmuseet.

Etter 1909 blir Vigelands form stadig mer monumental, samtidig som kunstneren selv skriver mye om dette temaet. Hvilke ideer rundt det monumentale var det som var gjeldende i denne perioden, og på hvilken måte reflekteres dette hos Vigeland? Dette kan være en nærmere undersøkelse av det monumentale i Vigelands kunst, eller en analyse som også tar for seg andre kunstnere som arbeider innenfor et monumentalt formspråk.

Kontaktperson: Guri Skuggen: guri.skuggen@kul.oslo.kommune.no

 

 

Gustav Vigeland og design

LysestakeEn vesentlig, men underkommunisert, del av Vigelands kunstnerskap er hans interesse for design. Det finnes tegninger og skisser fra 1890-tallet hvor Vigeland arbeider med både lamper og lysestaker. Senere, når han flytter inn i en helt ny leilighet på Frogner sommeren 1924, tegner han taklamper og kandelabre, og utfører design og mønstre til puter, løpere, bordduker og gulvtepper. Vigelands interesse for design og kunsthåndverk sammenfaller med stilretningen Art Nouveau og fremveksten av Arts and Crafts bevegelser i Europa. 

Kontaktperson: Jarle Strømodden: jarle.stromodden@kul.oslo.kommune.no

 

Ideer til masteroppgaver basert på Stavanger kunstmuseums samlinger

Frida Hansen

Frida Hansens semper vadentes 1905
Frida Hansen, Semper Vadentes, 1905. Stavanger kunstmuseum._Foto: Oddbjørn Erland Aarstad.

Helt siden gjenoppdagelse av Frida Hansens kunst på 1970-tallet har flere kunsthistorikere belyst hennes sterke kobling til den europeiske art nouveau-bevegelsen som en forklaring på hennes lave anseelse i det norske kunstmiljøet. Men tyngdepunktet i den eksisterende Frida Hansen-forskningen er ouvre-relatert. Vi ønsker oss masteroppgaver som går mer i dybden på enkeltverk og tematikk, gjerne i lys av feministiske perspektiv og/eller med fokus på art&crafts-bevegelsen og art nouveau.

Kontaktperson: Inger M. L. Gudmundson

inger.gudmundson@museumstavanger.no


 

Jan Groth

Jan Groth Tegn gobelin
Jan Groth, Tegn, 1972, Galleri Riis. Foto: Courtesy Galleri Riis.

Billedkunstneren Jan Groth (f. 1928, Stavanger) regnes som en av Norges viktigste kunstnere, og hans kunst er godt representert i ledende museer verden over. Gjennom sin lange karriere har han fokusert på og utforsket linjen både i to- og tredimensjonal form – gjennom tegninger, gobeliner og skulptur.

I den senere tid har en rekke ynger kunstnere vist en fornyet interesse for abstraksjon, for 1970-tallets modernistisk orienterte kunstnere og deres produksjon, deriblant Jan Groth. I dag ser man en økt interesse for Groths kunstnerskap blant flere av samtidskunstscenens yngre og mest toneangivende kunstnere som Fredrik Værselv og Matias Faldbakken. Denne tendensen er fortsatt et relativ ubeskrevet blad og fortjener å bli belyst.

Kontaktperson: Vibece Salthe

vibece.salthe@museumstavanger.no
 

 

Publisert 2. juli 2019 11:32 - Sist endret 22. mars 2021 10:19