Samlingens innhold
- 2272 papyrer
- 27 ostrak (potteskår med tekst)
- 2 mumietavler
- Deler av et mumieklede
- Deler av kartonasje, et papyrusark limt sammen, dekket av gips, malt og plassert over ansiktet og brystet på mumiene.
Historien bak samlingen
I 1910 reiste papyrologen Samson Eitrem til Egypt. Der kjøpte han en håndfull papyrusfragmenter og potteskår med tekster på gammelgresk.
Disse tekstene utgjør kjernen for papyrussamling til Universitetsbiblioteket, som deretter ble utvidet ved flere innkjøp på 1920-tallet og 1930-tallet.
Samlingen er den største i Norden for greske papyrer og papyrene er originale kilder som gir oss et unikt innblikk i livet i antikken.
Mesteparten av samlingen er kjøpt i Egypt. Svært mye gjennom antikvitetshandleren Maurice Nahman i Kairo, men også via privatpersoner med forbindelser til funnsted på den egyptiske landsbygda.
I samlingen er det fortsatt 2000 papyrus som ingen har forsket på.
Digitalisering og restaurering av samlingen
I 2003 ble Oslo-papyrenes database OPES: Oslo Papyrological Electronic System (ub-baser.uio.no) lansert på nettet.
Basen inneholder foto, beskrivelse og oversettelse av våre papyrer og ostraka (potteskår) – i første omgang de publiserte papyrene. Til nå er over 200 papyrer lagt inn i basen.
Universitetsbibliotekar Gunn Haaland og overingeniør Andrea Gasparini har stått for digitaliseringen.
Professor Knut Kleve og Brynjulf Fosse er personer som har stått for restaurering av samlingen.
Papyrologer som har arbeidet med samlingen
- Samson Eitrem
- Leiv Amundsen
- Martha de Kat Eliassen
- Johan Schreiner
- Augusto Traversa
- Inger Louise Forselv
- Pål Tidemandsen
- Anastasia Maravela