De slaviske landene har en rik og mangfoldig litteratur som det er viktig å gjøre tilgjengelig for et norsk publikum. Hvordan arbeider oversettere som skal videreformidle den slaviske litteraturen? Hvilke utfordringer møter de?
Den russiske litteraturen fra 1800-tallet er godt kjent i Norge, mens nyere russisk litteratur samt litteratur fra de øvrige slaviskspråklige landene ikke har fått den utbredelsen i Norge som de fortjener. Ofte ser vi en vilje til eksperimentering og litterær nytenkning i slaviskspråklig litteratur som er sjelden i den vest-europeiske litteraturen.
Å oversette fra slaviske språk til norsk byr imidlertid på en rekke utfordringer. Disse kan være av rent språklig art, siden de slaviske språkene har en komplisert og formrik grammatikk. I tillegg er det mye som er vanskelig å gi en adekvat norsk språkdrakt, og som setter store krav til oversetterens dyktighet og kreativitet. Med hensyn til realia og referanser kan det være mye som er ukjent for den norske leseren, og som det også er krevende for oversetteren å gjengi. Hvordan løser oversetteren disse utfordringene? Disse og andre temaer vil bli diskutert i samtalen.
Vi møter:
Éva Dobos, oversetter fra slovakisk, tsjekkisk og ungarsk til norsk. Hennes siste oversettelse er Jáchym Topols roman "Et følsomt menneske" (Solum bokvennen)
Dina Roll-Hansen, oversetter fra russisk til norsk. Hennes siste oversettelse er Maria Stepanova, "Forsvinningsnummer" (Cappelen). Boken blir utgitt i mai i år.
Julia Wiedlocha, oversetter fra polsk til norsk. Hennes siste oversettelse er Bruno Schulz, "Kanelbutikkane og andre forteljingar" (Skald forlag).
Samtalen ledes av Audun Mørch, førsteamanuensis i russisk litteratur ved Universitetet i Oslo.