-
Østenstad, Inger
(2014).
Hedda Gabler o Kristiania o Henrik Ibsen (Hedda Gabler og Kristiania og Henrik Ibsen),
Hedda Gabler.
Sardam Printing and Publishing House.
s. 5–17.
-
Jaf, Hawdam Salih & Østenstad, Inger
(2014).
Hedda Gabler.
Sardam Printing and Publishing House.
-
Østenstad, Inger
(2013).
Marstein, Trude.
I Didier, Beatrice; Fouque, Antoinette & Calle-Gruber, Mireille (Red.),
Le Dictionnaire universel des Creatrices.
des femmes. Antoinette Fouque.
ISSN 9782721006318.
-
Østenstad, Inger
(2013).
Ørstavik, Hanne.
I Didier, Beatrice; Fouque, Antoinette & Calle-Gruber, Mireille (Red.),
Le Dictionnaire universel des Creatrices.
des femmes. Antoinette Fouque.
ISSN 9782721006318.
-
Østenstad, Inger
(2013).
Ullmann, LInn.
I Didier, Beatrice; Fouque, Antoinette & Calle-Gruber, Mireille (Red.),
Le Dictionnaire universel des Creatrices.
des femmes. Antoinette Fouque.
ISSN 9782721006318.
-
Østenstad, Inger
(2013).
Nilsen, Tove.
I Didier, Beatrice; Fouque, Antoinette & Calle-Gruber, Mireille (Red.),
Le Dictionnaire universel des Creatrices.
des femmes. Antoinette Fouque.
ISSN 9782721006318.
s. 3185–3186.
-
Østenstad, Inger
(2013).
Blod, jord og det uoppløselige senverk.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Østenstad, Inger
(2011).
Forfatterlivet, verket og apostlenes gjerninger.
Vinduet.
ISSN 0042-6288.
65(2),
s. 52–56.
-
Maingueneau, Dominique & Østenstad, Inger
(2010).
Présentation.
I Maingueneau, Dominique & Østenstad, Inger (Red.),
Au-delà des oeuvres. Les voies de l'analyse du discours littéraire.
L'Harmattan.
ISSN 978-2-296-11994-9.
s. 7–12.
-
-
Østenstad, Inger
(2008).
L'aspect sexué de l'image de l'auteur.
-
Østenstad, Inger
(2008).
Hvordan har Dag Solstad fått ry som Norges største forfatter?
-
Østenstad, Inger
(2008).
"Hvorfor blir ikke krigstrilogien verdsatt?".
-
-
Østenstad, Inger
(2007).
En forklar(e)t begaveslse. Om Dag Solstads Irr! Grønt! og Artikler om litteratur 1966-1981.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
-
-
Østenstad, Inger
(2007).
Faghistorie på amerikansk. Haun Saussy (red.), Comparative Literature in an Age of Globalization, 2006.
Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
10(1),
s. 59–65.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Fra Aladdins eventyrland til Æventyrlands parodiering.
Agora.
ISSN 0800-7136.
s. 383–390.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Kravet om assimilering. Om Maïr Aron Goldschmidts En Jøde.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Å lese Ulysses. Fotnoter til James Joyce notorisk uleselige verk.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
39(177),
s. 20–21.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Skepsis og visjoner. Doris Lessings "Den gyldne notatbok" sprenger tradisjonell kvinnefremstilling.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
39(265),
s. 14–15.
-
-
Østenstad, Inger
(2007).
Den litterære utsigelsens borromeanske knute i noen bøker av Dag Solstad.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Le noeud borroméen de l'énonciation dans quelques oeuvres de Dag Solstad.
-
Østenstad, Inger
(2007).
The Narratives of Literary Greatness.
-
Østenstad, Inger
(2007).
The first source of literary greatness: Paratopia or the outside-inside positioning of literary discourse.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Armand V. som litterær diskurs.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Litteraturen som litterær diskurs.
-
Østenstad, Inger
(2007).
Why is Dag Solstad Norway's Greatest Living Writer?
-
Østenstad, Inger
(2006).
Alt er i forandring - Litteraturvitenskapen i globaliseringens tidsalder.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
18(3),
s. 80–83.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Østenstad, Inger
(2006).
I arabisk drakt, uten kropp.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
38(213),
s. 14–15.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Kajal Ahmads erobringer.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Faglitteratur for barn: Skarpe tenner.
[Radio].
Boktilsynet. NRK.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Hvorfor dør vi?
[Radio].
NRK. Boktilsynet.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Når traktoren kjem ut er det vår.
[Radio].
NRK. Boktilsynet.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Pierre Bourdieus kulturkrise.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Hvordan får en ry for å være Norges største nålevende forfatter?
-
Østenstad, Inger
(2006).
Teoretiske og metodiske utfordringer ved å betrakte skjønnlitteraturen som en diskurs.
-
Østenstad, Inger
(2006).
Lettlesbøker til besvær.
-
Østenstad, Inger Birgit & Jaf, Hawdam Salih
(2005).
Erobringer.
Cappelen Damm AS.
ISSN 820224762-4.
-
Østenstad, Inger Birgit
(2004).
Må vi tåle diktatur og terror? Refleksjoner ved gjennomlesning av Irak-bøkene om den andre Golfkrigen.
Prosa - tidsskrift for skribenter.
ISSN 0805-276X.
10(3),
s. 14–21.
-
Østenstad, Inger Birgit
(2003).
Trøsten ved de siste tiders komme. Om Thore Hansens Skogland-bøker.
Norsklæreren.
ISSN 0332-7264.
-
Østenstad, Inger Birgit & Jaf, Hawdam Salih
(2001).
Aske og jord.
Aschehoug & Co.
ISSN 82-03-20558-5.
-
Østenstad, Inger
(2009).
Hvorfor så stor? En litterær diskursanalyse av Dag Solstads forfatterskap.
Unipub forlag.
ISSN 0806-3222.
Vis sammendrag
Det er ofte konstatert at Dag Solstad er en stor forfatter, men ikke analysert hvorfor han er det. Spørsmålet om den litterære storhetens kilde lar seg ikke besvare ved hjelp av tradisjonell og i stor grad hermeneutisk orientert litteraturvitenskap. Den bidrar til fortolkningsrommet som litterær storhet forutsetter, og som den store litteraturen både gror ut av og er grobunn for, men kan vanskelig betrakte det fra et overordnet perspektiv. I avhandlingen behandles derfor spørsmålet om den litterære storhetens oppkomst ved hjelp av den litterære diskursanalysens teori og grunnbegreper. Tilnæringsmåten er blitt utviklet av den franske lingvisten Dominique Maingueneau i løpet av det siste tiåret og identifiserer visse forutsetninger for at en tekst skal fremstille seg selv som litterær og bli anerkjent som sådan. Sentralt i teorien står selve diskursbegrepet som innebærer at litteratur, som enhver språkbruk, er en hendelse som involverer en utsiger og en medutsiger og strukturerer språket i funksjon av et formål. Den litterære diskursanalysens styrke er især dens forståelse av det særegne ved den litterære utsigeren, auktoren. Auktoren kjennetegnes ved å være «paratopisk» posisjonert. Det vil si at den litterære teksten konstruerer en utsiger som verken er posisjonert innenfor eller utenfor de «sosiale stedene» som litteraturen retter seg mot. For at litteraturen skal lykkes, slik den har gjort i Solstads tilfelle, er det en forutsetning at den utgår fra et paradoksalt, dislokalisert sted. Solstads talent kan sies å bestå i hans evne til stadig reposisjonering som omskaper og tilspisser auktorens paratopiske posisjon. Samtidig kan et slikt talent bare utfolde seg om det finnes gjenklang for posisjoneringene i det litterære feltet og i interdiskursen. I avhandlingen er begreper som «utsigelsesscene», «posisjonering», «etos» og «paratopi» sentrale i analysen av forløpet som leder fram til anerkjennelsen av Dag Solstad som «Norges største nålevende forfatter». Analysen omfatter Solstads verk i det «kanoniske rommet», det vil si de litterære verkene, hans tekster i det «tilsluttede rommet», det vil si essayene, anmeldelsene, artiklene, fotballbøkene osv, og den store mengden resepsjonstekster, intervjuer, medieopptredener m.m. Avhandlingen er strukturert langs to akser: det solstadske forfatterskapets kronologi og den litterære diskursanalysens grunnbegreper. De diskursteoretiske begrepene introduseres suksessivt idet det gradvis legges til rette for en mer kompleks bruk av dem og en fordypet forståelse av teorien. Begrepene åpner også for diskusjon av hvorfor enkelte av Solstads verk har lykkes eller ikke, og for en konfrontasjon med annen litteraturteori.