Robin Marc Allers

• Allers, Robin (2025). Wanted - German Military Engagement on the Northern Flank. Kungl Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift (KKrVAHT). ISSN 0023-5369. s. 39–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. & Saxi, Håkon Lunde (2024). Zeitenwende or business as usual? German defence policy following Russia's invasion of Ukraine. I Matlary, Janne Haaland & Johnson, Rob (Red.), NATO and the Russian War in Ukraine: Strategic Integration and Military Interoperability. Hurst Publishers. ISSN 9781911723141. s. 153–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2024). Tysklands forsiktige nyorientering – våpenstøtte til Ukraina etter die Zeitenwende. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 82(3-4), s. 337–350. doi: 10.23865/intpol.v82.6753. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra å nekte på prinsipielt grunnlag å sende våpen til konfliktområder, ble Tyskland etter Russlands fullskala invasjon i februar 2022 til en av de største leverandørene av krigsmateriell til Ukraina. Våpenstøtten ble et sentralt element i en omfattende nyorientering av tysk sikkerhetspolitikk, kalt Zeitenwende. Mens regjeringen, og spesielt kansler Olaf Scholz, fikk ros for sitt kursskifte, ble de også anklaget for å levere for lite, for å være for sent ute, og for å kommunisere beslutningene sine for dårlig. Denne studien ser nærmere på to spørsmål som har preget diskusjoner og analyser av Tysklands kursendring: Hva påvirker Tysklands politikk når det gjelder våpenstøtte, og i hvilken grad er Tysklands endrede holdning til våpenstøtte et uttrykk for en grunnleggende nyorientering? Fire faktorer trekkes fram: krigens utvikling, Tysklands anstrengte forhold til bruk av militærmakt, landets politiske system og kanslerens personlighet og kommunikasjonsevne. Disse faktorene vektlegges når Tysklands politikk undersøkes gjennom tre sentrale beslutninger: (1) beslutningen om å gå bort fra det prinsipielle nei til å sende våpen til et konfliktområde, (2) dragkampen om leveransen av tyskproduserte kampstridsvogner av typen Leopard 2, og (3) kontroversen om krysserraketten Taurus, der kansleren holdt fast ved sitt nei. Abstract in English: Germany’s Cautious Policy Change – Arms Support to Ukraine in the Wake of the Zeitenwende Following Russia’s full-scale invasion in February 2022, Germany went from refusing on principle to send weapons to conflict areas to becoming one of the largest suppliers of war material to Ukraine. Arms support became a key element of Germany’s policy change, widely known under the label Zeitenwende. While the government and especially Chancellor Olaf Scholz were praised for their change of course, they were also accused of delivering too little, of being too late, and of communicating their decisions too poorly. This study takes a closer look at two questions that have characterized political and academic discussions of Germany’s change of course: What influences Germany’s policy on arms support and to what extent is Germany’s changed attitude an expression of a fundamental reorientation? Four factors are highlighted: the development of the war, Germany’s complicated relationship with the use of military power, the country’s political system, and the chancellor’s personality and communication skills. These factors are emphasized in an analysis of three key policy decisions: 1) the departure from the principled no to sending weapons to a conflict area, 2) the tug-of-war over the delivery of German-made Leopard 2 main battle tanks, and 3) the controversy over the Taurus cruise missile.

• Allers, Robin (2022). Germany and the Nordics. I Tracz, Katarina (Red.), Stronger Together – Sweden and Finland on the Road Toward NATO. Stockholm Free World Forum & Konrad Adenauer Stiftung. ISSN 9789177033356. s. 157–176. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2021). Aktiv europapolitikk og Norges sikkerhet. I Pharo, Helge Øystein; Engh, Sunniva; Bjerga, Kjell Inge; Hatlehol, Gunnar D. & Offerdal, Kristine (Red.), Historiker, strateg og brobygger. Festskrift til Rolf Tamnes 70 år. Pax Forlag. ISSN 9788253042534. s. 259–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. & Hilde, Paal Sigurd (2020). Norway. I Rostoks, Toms & Gavrilko, Guna (Red.), Defence Policy and the Armed Forces in Times of Pandemic. Konrad-Adenauer-Stiftung. ISSN 9789984916187. s. 173–185. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2019). Whom to Call? In Search of a European Policy on Russia and China. I Bekkevold, Jo Inge & Lo, Bobo (Red.), Sino-Russian Relations in the 21st Century. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319925158. s. 267–295. doi: 10.1007/978-3-319-92516-5_12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter assesses Europe’s response to a resurgent Russia and a rising China. To what extent do Europeans see these powers as security challenges of the same order and how do they seek to confront them? Geography makes the impact of Sino-Russian relations different on the European flank of the Eurasian continent than on the Asia-Pacific flank. No European country has to worry about the geographic proximity of both China and Russia the same way as Japan does. Nonetheless, in an international system increasingly shaped by great power rivalry, the Europe-China-Russia triangle has become critically important. NATO has responded to Russia’s aggressive behavior by reinforcing its Eastern European members, but for Washington it is China’s rise that represents the greater challenge to its global interests. This divergence of view presents Europe and the transatlantic relationship with a number of challenges.

• Allers, Robin M. & Hilde, Paal Sigurd (2018). Der Ostseeraum im Spannungsfeld geostrategischer Interessen. I Lemke, Bernd (Red.), Baltikum. Brill | Schöningh. ISSN 9783506793317. s. 253–261. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ob zuzeiten der Hanse, im Dreißigjährigen Krieg, im Zeitalter der Weltkriege oder im Kalten Krieg – der Ostseeraum war immer schon von besonderem strategischem Interesse. Allerdings wechselten sich in dieser Region Phasen der Anspannung immer wieder mit längeren Perioden der Stabilität ab. Die heutige Situation wird vor allem von den Auswirkungen der Besetzung der Krim durch Russland stark beeinflusst. Diesem strategischen Schock war eine längere Periode vorausgegangen, in der die Region sicherheitspolitisch nur wenig Beachtung erfahren hatte. Mit der Auflösung der Sowjetunion hatte Anfang der 1990er Jahre zunächst Unsicherheit über die Zukunft der Russischen Föderation und ihr Verhältnis zu den unabhängig gewordenen baltischen Staaten geherrscht. Bald aber setzte eine Phase ein, in der die Ostsee vor allem als stabiler und wirtschaftlich dynamischer Raum hervortrat, in dem sich die euro-atlantischen Strukturen ohne größere Konflikte ausweiteten. Gleichzeitig richtete sich die strategische Aufmerksamkeit des Westens auf die Südflanke der Allianz, auf den Balkan und die Konflikte im Nahen Osten und in Afrika. Spätestens nach dem Terrorangriff von 9/11 und mit den darauffolgenden Kriegen in Afghanistan und Irak war die NATO »out of area«. Das »Kerngeschäft« der Allianz, die kollektive Verteidigung, war auf der westlichen Agenda in den Hintergrund gerückt. Währenddessen arbeitete Präsident Wladimir Putin seit seinem Amtsantritt 2000 zielgerichtet auf die Wiederherstellung von Russlands Großmachtstatus hin. Spätestens mit dem georgisch-russischen Krieg 2008 zeichnete sich ab, dass Russland bereit war, auf weitere Eingriffe in seine Interessensphäre auch militärisch zu reagieren. Insbesondere nach der völkerrechtswidrigen Annexion der Krim und der militärischen Destabilisierung der Ostukraine, begann sich die strategische Bedeutung des Ostseeraums grundlegend zu ändern.

• Allers, Robin M. (2017). Modern deterrence? NATO's Enhanced Forward Presence on the eastern flank. I Friis, Karsten (Red.), NATO and Collective Defence in the 21st Century: An Assessment of the Warsaw Summit. Routledge. ISSN 9780415786294. s. 23–32. doi: 10.4324/9781315227856-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2016). Are We Doing Enough? Change and Continuity in the German Approach to Crisis Management. German Politics. ISSN 0964-4008. 25(4), s. 519–540. doi: 10.1080/09644008.2016.1174694. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the two-and-a-half decades since unification Germany has developed a distinctive approach towards international crisis management. This approach accepts the need to engage in the full spectrum of military and civilian operations but maintains a clear preference for the latter. Consequently, the European Union with its profile as a civil–military actor in international security is the preferred framework for German contributions. The article analyses the development of the German approach during the governments of Gerhard Schröder and Angela Merkel in the light of three interlinked debates on German foreign policy: continuity and change; multilateralism; and leadership. The announcement of a more active German foreign policy in 2014 has reanimated these debates. Concentrating its efforts on networked security and capacity building Germany has become an indispensable player in international crisis management. At the same time Germany's deeply rooted attachment to a culture of military restraint and continued reluctance to lead, limit its ability to work for necessary reforms at the European level.

• Allers, Robin M. (2016). The framework nation: can Germany lead on security? International Affairs. ISSN 0020-5850. 92(5), s. 1167–1187. doi: 10.1111/1468-2346.12702. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Can Germany lead on security? This article aims to address this question by looking at recent German contributions to European defence cooperation. In 2013 Germany introduced the Framework Nations Concept (FNC) as a systematic and structured approach towards joint capability development. The concept relies on the idea that bigger nations take the overall responsibility for coordinating the contributions of smaller partners in a capability package. The framework nation model as such is not new but the initiative has been welcomed as a potential game changer in European defence cooperation and as confirmation of Germany’s commitment to NATO. In light of the Ukraine crisis, measures to adapt NATO and to strengthen the European pillar of the alliance have become more urgent. Allies and partners increasingly want Germany to extend its role as Europe’s dominant economic and financial power to matters of security and defence. The framework nation model allows Germany to take international responsibility, while avoiding debates about leadership and hegemony. Moreover, as a framework nation, Germany can advance flexible cooperation among a smaller number of allies without undermining its commitment to multilateralism. But the FNC initiative also raises further questions: what is the added value of the framework nation model compared to similar formats; what should be the place of smaller groupings in the evolving Euro-Atlantic security architecture; and how reliable is Germany in the role of a lead nation?

• Tamnes, Rolf & Allers, Robin M. (2014). Just Do It: Bilateral and Minilateral Cooperation to Invigorate European Security. I Allers, Robin M.; Masala, Carlo & Tamnes, Rolf (Red.), Common or Divided Security? German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9783631646274. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2011). L'élargissement difficile. Willy Brandt et les négociations d'adhésion des pays scandinaves avec la Communauté européenne, 1966-1973, Willy Brandt et l'unité de l'Europe. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9789052017860. s. 283–309. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2010). Attacking the sacred Cow. The Norwegian Challenge to the EC’s Acquis Communautaire in the Enlargement Negotiations of 1970-72. Journal of European Integration History. Revie d’Histoirce de l’Intégration Européenne. Zeitschrift für Geschichte der Europäischen Integration. ISSN 0947-9511. 16(2), s. 59–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin Marc (2010). Die schwierige Erweiterung: Willy Brandt und die Verhandlungen der EG mit den skandinavischen Ländern 1966-1973. I Wilkens, Andreas (Red.), Wir sind auf dem richtigen Weg: Willy Brandt und die europäische Einigung. Verlag J.H.W. Dietz Nachf.. ISSN 9783801203924. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2009). Alternatives to Membership or Temporary Solutions? The German Proposal for a Commercial Arrangement and the EEC's Attitude towards Nordek (1967-1970). I Hecker-Stampehl, Jan (Red.), Between Nordic Ideology, Economic Interests and Political Reality. New Perspectives on Nordek. The Finnish Society of Science and Letters. ISSN 9789516533721. s. 169–187. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2009). Norges mann i Europa. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. s. 286–298. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirges, Thomas & Allers, Robin M. (2002). 20. Oktober 1971 - Friedensnobelpreis fåur Willy Brandt- Deutsche und norwegische Reaktionen auf ein Politikum. I Sirges, Thomas & Mühlhaus, Birgit (Red.), Willy Brandt. Ein deutsch-norwegisches Politikerleben im 20. Jahrhundert. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9783631379844. s. 135–162. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Allers, Robin M.; Masala, Carlo & Tamnes, Rolf (2014). Common or Divided Security? German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security. Peter Lang Publishing Group. ISBN 9783631646274. 322 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2009). Besondere Beziehungen. Deutschland, Norwegen und Europa in der Ära Brandt (1966-1974). Verlag J.H.W. Dietz Nachf.. ISBN 9783801203825. 446 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Allers, Robin M.; Meyer, Christoph & Wieck, Jasper (2026). „Die Lehrstühle sind gut beraten, sich auch mit militärischen Fragen auseinanderzusetzen.“ – Zum Verhältnis von Wissenschaft und Praxis in der Zeitenwende - Jasper Wieck im Gespräch mit Robin Allers und Christoph Meyer. [Journal]. SIRIUS - Zeitschrift für Strategische Analysen. doi: 10.1515/sirius-2026-3008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Im Bundesministerium der Verteidigung (BMVg), an Universitäten und in Thinktanks herrscht sicherlich Einigkeit: Das internationale System befindet sich im Umbruch. Umstrittener dürfte sein, welche Konsequenzen sich daraus für die Zusammenarbeit von Wissenschaft und sicherheitspolitischer Praxis ergeben: Findet aktuell die richtige Expertise Gehör? Wie wird Forschung angemessen in politisches Handeln übersetzt? Und ist das BMVg lernfähig genug, um auf eine sich so dramatisch verändernde Weltordnung zu reagieren? Im Interview mit Robin Allers und Christoph Meyer spricht Jasper Wieck über eine sich wandelnde Wissenschaftslandschaft und deren Bedeutung für die sicherheits- und verteidigungspolitische Praxis. Seiner Diagnose zufolge stehen Universitäten und Thinktanks vor der Aufgabe, sich neuen Formaten und Themen zu öffnen, stärker vergleichend zu arbeiten und Komplexität für Entscheidungsträger verständlich aufzubereiten. Zugleich verweist Wieck auf einen bereits etablierten, bewusst dezentral organisierten Austausch zwischen Ministerium, Wissenschaft und Thinktanks. Wieck plädiert für eine Wissenschaft, die unabhängig, kritikfreudig sowie verständlich und öffentlichkeitswirksam ist. Sicherheitspolitische Debatten, so sein Anliegen, dürfen nicht in ihren jeweiligen Echokammern verharren, sondern gehören in die Mitte der Gesellschaft – gerade weil sie kontrovers geführt werden müssen.

• Allers, Robin M. (2026). Tysklands rolle i Norges «garderingsstrategi». Stratagem. doi: https:/www.stratagem.no/tysklands-rolle-i-norges-garderingsstrategi/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I juli 2025 møtte statsminister Jonas Gahr Støre sin tyske kollega Friedrich Merz i Berlin. I en felleserklæring ble de to enige om å la forsvarsministrene forhandle en omfattende bilateral forsvarsavtale. Nå er den ferdig og har fått navnet Hansa-avtalen. For den norske regjeringen inngår avtalen i det som nå kalles «garderingsstrategien».

• Allers, Robin M. & Hilde, Paal Sigurd (2026). BFO Befaler: Trump, Grønland og NATO. doi: https:/bfo.no/podkast/bfo-befaler-trump-gronland-og-nato. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Jeg tror og håper at motstanden i det amerikanske forsvaret vil være stor mot å gripe til makt mot en alliert. Det sier forsker og professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) i denne episoden av BFO Befaler. Han utelukker ikke et amerikansk militært angrep på Grønland, men det er likevel svært usannsynlig. Hva betyr spillet om Grønland for europeisk og norsk sikkerhet? Det snakker vi mer om i denne episoden der Hilde og Robin Allers ved IFS er gjester.

• Allers, Robin M. (2026). Tysklands sikkerhetspolitiske utvikling gir Norge store muligheter. Luftled - luftmilitært tidsskrift. 2026(1), s. 26–29. doi: https:/luftled.info/tysklands-sikkerhetspolitiske-utvikling-gir-norge-store-muligheter/. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M.; Sverdrup-Thygeson, Bjørnar & Sagild, Rebekka Åsnes (2025). Forstår vi våre europeiske allierte? - Panel, IFS-konferansen. doi: https:/www.forsvaret.no/forskning/arrangementer/ifs-konferansen-2025-norsk-sikkerhet-i-blindsonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Saxi, Håkon Lunde; Andersen, Adelina Trolle; Kibsgaard, Johannes; Hiim, Henrik Stålhane & Allers, Robin (2025). Europa ruster opp - er atomvåpen en del av prosessen? - Paneldebatt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Moderator: Håkon Lunde Saxi Innledningsspørsmål til Andersen: Hvor bekymret bør vi være for et mulig bortfall av den amerikanske atomvåpengarantien? Hvordan kan vi få innsikt i om den er troverdig, og om den fortsatt står ved lag? Innledningsspørsmål til Kibsgaard: Hva er grunnene til at du har argumentert for at Norden i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen bør vurdere å anskaffe atomvåpen og hvordan kan det gjennomføres? Innledningsspørsmål til Hiim: Hvis flere europeiske land ønsket å anskaffe atomvåpen, hvilke politiske og tekniske utfordringer ville de stå overfor? Hvor vanskelig (eller lett) ville dette være? Og kan såkalt "nuclear latency" være et mulig alternativ? Innledningsspørsmål til Allers: Wann kommt die deutsche Atombombe? Påtroppende kansler Friedrich Merz har uttalt seg positivt om franske forslag angående atomvåpen, og har signalisert en styrking av Tysklands forsvar. Men det er trolig mange faktorer som gjør at en selvstendig tysk atomvåpenevne fortsatt virker usannsynlig. Hva mener du?

• Allers, Robin M. (2024). Tyskland klar til strid? Tysklands sikkerhetspolitiske kursendring og konsekvensene for samarbeidet med Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  • To år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina og Tysklands Zeitenwende diskuteres det fortsatt hvor grunnleggende den tyske sikkerhets- og forsvarspolitiske kursendringen er. Oppfordringen til å være «klar til strid» skal riste tyskerne våkne. • Med strategiske avtaler om materiellsamarbeid i sjø- og landdomenet er de norsk-tyske forsvarsrelasjonene preget av forutsigbarhet og langsiktighet. Det største utviklingspotensialet ligger i et tettere operativt samarbeid. • Kursendringen, med løfter om langsiktig støtte til Ukraina, et større bidrag til kollektivt forsvar gjennom NATO og betydelige investeringer i det nasjonale forsvaret, skaper et mulighetsrom for å videreutvikle forholdet til nære allierte som Norge. • En videreutvikling av det bilaterale samarbeidet krever også en strategisk dialog som ser materiellsamarbeidet og det operative samvirke i sammenheng.

• Allers, Robin (2024). Robin M. Allers. Review of Segers, Mathieu. The Origins of European Integration: The Pre-History of Today's European Union, 1937–1951. H-Diplo, H-Net Reviews. November, 2024. H-Diplo - H-Net Reviews in Humanities and Social Sciences. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2023). Tyskerne - episode 133 Gjest: Robin Allers om krig og forsvar. doi: https:/open.spotify.com/episode/5IXSdTbrSrDfA9gFCAmNpJ?si=a87CFtB0TuCq7fj9SkCeyQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan håndterer egentlig Tyskland krigen som pågår i Ukraina? Hva gjør Olaf Scholz riktig og galt? Og hvordan står det nå egentlig til med løftene fra den berømte Zeitenwende-talen, snart ett år senere? Det er bare noen av spørsmålene vi stiller Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Han er selv tysk - og til slutt får vi også høre hvilke ord han setter særlig pris på.

• Allers, Robin (2022). Ny kurs møter realpolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2022). The View from the High North - Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2022). Close allies and strategic partners - Where are German-Norwegian defence and security relations heading in light of the war in Ukraine (after the Zeitenwende)? Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2022). Der Hohe Norden heute: Sicherheitspolitische Nahtstelle oder Bruchlinie? Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin (2022). Langt fra amerikanske tilstander i Tyskland. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en kommentar sammenligner Aftenpostens Frank Rossavik utfordringene Tyskland må håndtere på grunn av Russlands angrepskrig i Ukraina, med den anspente politiske situasjonen i USA. Hva er det egentlig som skjer «i det en gang så stabile» Tyskland, spør han og viser til høyreekstreme krefter som utnytter misnøyen «med det som vedtas i Berlin». Denne fremstillingen av et Tyskland på vei mot politisk ustabilitet er misvisende. Det er også sammenligningen med utviklingen i USA. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/28Rb1y/langt-fra-amerikanske-tilstander-i-tyskland

• Allers, Robin (2022). Hva betyr EU for sikkerheten i Europa? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hør leder for Venstre og nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Guri Melby, stortingsrepresentant og leder for Europabevegelsen i Norge, Heidi Nordby Lunde, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Karsten Friis og dr. philos Robin Marc Allers fra Institutt for forsvarsstudier/Forvarets høyskole.I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, har EU fått betydelig anerkjennelse for sine omfattende og resolutte bidrag, ved siden av et NATO som hverken vil eller kan handle militært. Våpenhjelp, sanksjoner og flyktning-koordinering er bare tre stikkord. Thorbjørn Jagland mener at grunnlaget for fred i Europa i tiden som kommer langt på vei vil bli bestemt i relasjonene mellom EU og NATO, mens seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at EU er på vei til å seile opp som et vel så viktig sikkerhetspolitisk fellesskap som NATO, gitt trusselbildet som hacking, oppkjøp, spionasje og teknologi. Ja, hva kommer EU til å bety for sikkerheten i Europa, sett i et utvidet sikkerhetsperspektiv? Og – hva vil det kunne bety for Norge? https://www.youtube.com/watch?v=XSBxsJA0BXc

• Allers, Robin (2022). Key Players in European Security: Allies as Partners - German Perspectives. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Leangkollen Security Conference 2022 took place between May 23rd and 24th. This year the Conference focused on the war in Ukraine and its impact on the future of Transatlantic and European security. https://www.atlanterhavskomiteen.no/leangkollen-security-conference/leangkollen-security-conference-2022

• Allers, Robin M. & Sæther, Tobias (2022). Ny kurs møter realpolitikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den nye, tyske regjeringens utenrikspolitikk skal kombinere en ny kurs, med stabilitet, en tøffere tone med mer dialog. Kan den lykkes?

• Ellehuus, Rachel; Allers, Robin M.; Rø, Johannes Gullestad; O'Neill, Paul; Mölling, Christian & Major, Claudia (2022). NATO’s 2030 Reflection Process and the New Strategic Concept - Views from Berlin, London, Oslo, and Washington. DGAP Report. ISSN 2198-5936. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The NATO 2030 reflection process was sparked by worries that the Alliance might falter as a forum for political consultation. Germany, Norway, the United Kingdom, and the United States all have a shared interest in ensuring NATO's coherence, improving the credibility of its deterrent, and strengthening its capacity to act. This report from the Security in Northern Europe (SNE) project presents contemporary views on NATO's Strategic Concept 2030 from Berlin, London, Oslo, and Washington D.C.

• Allers, Robin & Sæther, Tobias (2022). Gjør Tyskland nok for Ukraina? Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin & András, Rácz (2021). Dealing with Russia in the Arctic - Between Exceptionalism and Militarization. DGAP Analysis. ISSN 1611-7034. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M.; András, Rácz & Sæther, Tobias (2021). Dealing with Russia in the Arctic - Between Exceptionalism and Militarization. DGAP Analysis. ISSN 1611-7034. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While Russia’s chairmanship of the Arctic Council emphasizes peaceful cooperation, the country’s military buildup in the region continues. Due to climate change and great-power rivalry, the Arctic is no longer a remote and exceptional place, but part of a complex security environment. To deal with Russia in the Arctic, NATO allies need a double-sided strategy combining credible deterrence with dialogue. Regional actors like Norway are well placed to shape this approach, but the EU, including Germany, should do more.

• Allers, Robin (2021). Grønn tysk utenrikspolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2021). Norge bør styrke samarbeidet med Tyskland. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er minst like viktig for Norge å styrke det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med Tyskland, som med Storbritannia.

• Allers, Robin M. & Sæther, Tobias (2021). Grønn tysk utenrikspolitikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tysklands grønne blir sett på som styringsdyktig. Dette viser seg godt i partiets utenrikspolitikk.

• Rø, Johannes Gullestad; Allers, Robin M. & Eggen, Karen-Anna (2021). Deterrence and Diplomacy in the Arctic: Assessing U.S. and Norwegian Security Priorities. Northern Connections. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Security in Northern Europe in the Biden Era. Redesigning Multilateralism

• Rø, Johannes Gullestad; Bjur, Ingeborg Nortvedt; Eggen, Karen-Anna & Allers, Robin M. (2020). The global pandemic, transatlantic security and national defence. Views from the United States, the United Kingdom, Germany and Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The pandemic and the colossal societal ramifications it has caused so far, illustrate that a broadening of our definition of security beyond military threats, is overdue. Resilience should be included as an important element of national security. Immediate defence budget reductions are insignificant, but the long-term prospect suggests a downward trend. There is a danger that governments undertaking strategic reviews focus too narrowly on pandemics and under-appreciate the more traditional risks. The crisis is likely to amplify great power rivalry and pressure on the multilateral system. The erosion of transatlantic relations is part of this problem. In the face of new stressors, NATO needs financial and political investment. NATO should accelerate its work on communication and critical infrastructure standards. The United States and EU should improve coordination and align standards and acquisition rules. NATO-EU cooperation on assessing and remedying vulnerabilities is essential in preparing for the next strategic surprise.

• Allers, Robin M.; Rø, Johannes Gullestad & Bjur, Ingeborg (2020). En uforutsigbar alliert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  USA vil overraske Russland. Norge vil være forutsigbar. Lar det seg forene?

• Allers, Robin M.; Rø, Johannes Gullestad; Bjur, Ingeborg & Ellehuus, Rachel (2020). Surprise and Stability in the High North. CSIS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even the world’s most powerful military cannot be everywhere, all the time. With a limited pool of capabilities and forces, the United States must continually make decisions on how and where to deploy its resources. In an effort to maximize the strategic impact of the existing U.S. force structure, the 2018 National Defense Strategy (NDS) introduced the concept of dynamic force employment, aiming to deter adversaries globally by being “strategically predictable, but operationally unpredictable.” Yet for U.S. allies in regions bordering Russia and China, this new emphasis on surprise might be a mixed blessing as it runs counter to valued practices of transparency and predictability. On NATO’s northern flank, Norway appreciates the increased U.S. military presence, but concerns about regional instability remain.

• Allers, Robin M. (2019). Strengthening NATO’s capabilities: embrace the bottom-up approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2019). Review of Paal J. Frisvold, Towards Europe. The Story of a Reluctant Norway, Peter Lang, Brussels, 2018. Journal of European Integration History. Revie d’Histoirce de l’Intégration Européenne. Zeitschrift für Geschichte der Europäischen Integration. ISSN 0947-9511. 25(1), s. 130–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. & Hilde, Paal Sigurd (2018). Is NATO ready? IFS Insight. ISSN 1894-4795. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. & Hilde, Paal Sigurd (2018). Out of the comfort zone? Norway and the transatlantic enstrangement. Atlantic Community. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2016). After Brexit: can Germany lead on European defence policy? International Affairs Blog. Fulltekst i vitenarkiv
• Oma, Ida Maria & Allers, Robin M. (2016). Norge står ikke alene. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2014). Special Summit Series: Germany and NATO. NATOSource. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin Marc (2010). Norsk-tysk samarbeid i nord? Norges Forsvar. ISSN 0029-1692. s. 8–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2010). Nasjonale interesser og fellesinteresser i Norges forbindelser med Vest-Europa. Fortid. ISSN 1504-1913. 7(2), s. 23–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2010). "Voksen nasjon" eller "usikker makt" - Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen. Norsk Militært Tidsskrift. ISSN 0029-2028. 180(5-6), s. 4–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Allers, Robin M. (2013). Tysklands bidrag til internasjonal krisehåndtering. Forsvarets høgskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien tar utgangspunkt i Berlins håndtering av krisene i Libya og Mali for å belyse hvordan Tyskland har utviklet seg som sikkerhetspolitisk aktør siden gjenforeningen i 1990, og hva denne utviklingen betyr for europeisk sikkerhetspolitikk. I finanskrisen som dominerer europeisk politikk, rettes det internasjonale søkelyset ofte mot Tyskland, og kansler Merkel framstår som Europas ledende politiker. Tysklands bidrag til internasjonal krisehåndtering får derimot lite oppmerksomhet. På det sikkerhetspolitiske området framstilles Tyskland ikke bare som en motvillig partner, men som et andredivisjonslag sammenlignet med Storbritannia og Frankrike, og det til tross for at Tysklands bidrag er omfattende. Forvirringen rundt Tysklands opptreden under internasjonale kriser gir opphav til flere spørsmål: Hvorfor avstod Tyskland fra å stemme for FN-resolusjonen som skulle hindre Gaddafi å bombe sin egen befolkning? Hvorfor støttet Tyskland den franske militærintervensjonen i Mali, men nektet å delta i kamphandlinger?

Se alle arbeider i NVA