Trond Gunnar Nordenstam

T. G. Nordenstam: Azbuka 1, Lærebok i russisk (3. utgave), Oslo 2017.

T. G. Nordenstam: Azbuka 2, Lærebok i russisk, Oslo 2016.

M. Bjerkeng, T. Bräger, T. G. Nordenstam: Sosedi 1, Begynnerkurs i russisk, Bergen 2000.

• Nordenstam, Trond Gunnar (2017). Azbuka 1, Lærebok i russisk. Fagbokforlaget. ISBN 9788245021691. 292 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordenstam, Trond Gunnar (2016). Azbuka 2, Lærebok i russisk. Fagbokforlaget. ISBN 9788245020229. 368 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordenstam, Trond Gunnar (2013). Azbuka, Lærebok i russisk. Akademika forlag. ISBN 9788232103942. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkeng, Marit; Bräger, Tatiana & Nordenstam, Trond Gunnar (2000). Sosedi 1. Begynnerkurs i russisk. Fagbokforlaget. ISBN 9788276744521. 337 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nordenstam, Trond Gunnar & Zhytova, Nataliia (2022). Ukrainsk: djakuju. Fulltekst i vitenarkiv
• Spalek, Alexandra Anna; Helland, Hans Petter; Nordenstam, Trond Gunnar; Janss, Christian; Hagerup, Tone & Ingulstad, Cecilia Kostanetzky [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fremmedspråk i krise. En utredning om europeiske fremmedspråk i høyere utdanning. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg de europeiske fremmedspråkenes stilling i det norske utdanningssystem og arbeidsliv, sett fra ILOS sin posisjon i systemet. Første delen av rapporten viser en oversikt over studentmassen ved ILOS og tallene for søkere, gjennomføring og frafall ved instituttet. Det er en tydelig tendens til lav gjennomføring på gradsnivå, men høy gjennomføring på emnenivå. En kartlegging av studentgruppen ved ILOS viser en motivert studentgruppe, men med en lav grad av gjennomføring. Spørsmålet stilles om det er en sammenheng mellom forkunnskaper og frafall, men undersøkelsene som er gjort så langt gir ikke tilstrekkelig svar på dette. Studier i fremmedspråk finnes ved en rekke andre universiteter og høyskoler i landet, og ILOS har mange «konkurrenter» som kjemper om de samme studentene. Flere studiesteder har rettet seg særlig inn mot lærerutdanning og videreutdanning av lærere i skolen, og noen studiesteder tilbyr fremmedspråk som en integrert del av en grad. I skolen ser man i 2022 den laveste søkningen til fordypning i fremmedspråk siden 2013. Det er få skoler som tilbyr fordypningsfaget på nivå III og dette kan ha en påvirkning på søkertallene til språkstudier i høyere utdanning. Til tross for at man vet at språkkompetanse tar lang tid å tilegne seg, har alle forsøk med tidligere start for språklæring i norsk skole strandet. Når man ser på fremmedspråkenes posisjon i norske offentlige dokumenter vises en dobbel kommunikasjon, der man på den ene siden løfter fram behovet for kunnskap om fremmedspråk som sentralt for internasjonalt samarbeid og god samhandling i Europa, mens man på den andre siden i dokumenter som omhandler skoleverket ønsker å senke antallet timer brukt på undervisning i fremmedspråk. Det fremstår som at ulike deler av norsk offentlig sektor har ulike oppfatninger av fremmedspråkenes relevans. Utenfor Norge har man sett sviktende søkertall til fremmedspråkstudier både i Danmark, Sverige og Storbritannia. I disse landene har imidlertid myndighetene eller sentrale aktører i utdanningssektoren selv tatt et grep for å forsøke å endre på situasjonen. I arbeidslivsundersøkelser som er gjort ser man at det er stort behov for arbeidstakere med god språkkompetanse i både offentlig og privat sektor. Det ligger et paradoks her i at arbeidsgivere ikke utlyser stillinger der språkkompetanse er et krav, fordi deres erfaringer tilsier at kandidatene da uteblir. Behovet ligger ofte i en dobbelkompetanse og språkkompetansen blir nedprioritert til fordel for annen nødvendig kompetanse. I noen tilfeller rekrutterer man morsmålsbrukere i europeiske språk for å dekke nødvendige behov. Denne mangelen på språkkompetanse i både næringsliv- og byråkrati har et potensiale til å påvirke økonomien og norsk innflytelse internasjonalt i negativ retning. En bedre kartlegging på dette området vil være interessant. Siste del av rapporten inneholder forslag til tiltak for ILOS, for å øke rekrutteringen til og gjennomføringen av språkstudier ved instituttet for de neste 10 årene. Forslagene baserer seg i hovedsak på funnene i denne rapporten, samtidig som de tar hensyn til overordnede utviklingsprosesser som foregår på Det humanistiske fakultetet, UiO, i samme periode.

Se alle arbeider i NVA