Episode 126: Hvordan presterer fransk økonomi?

Velkommen til 'Frankrike forklart', en podkast der du får svar på alt du lurer på om Frankrike.
Mitt navn er Anje Müller Gjesdal.
Et tema vi lenge har hatt på ønskelisten for podkasten 'Frankrike forklart', er fransk økonomi.
Frankrike har historisk vært en av verdens og Europas største økonomier, men hvordan står det egentlig til i dag?
Mediene viser oss ofte bilder av politisk uro, og film og litteratur skildrer regioner som er sosialt ødelagte av industrialisering, men står det egentlig så dårlig til i Frankrike, sammenlignet med andre økonomiske stormakter i Europa, som Tyskland og Storbritannia?
Når det gjelder offentlige finanser, har Frankrike stor statsgjeld og sliter med å få statsbudsjettet i balanse.
Men hva betyr dette egentlig i praksis?
Og når det gjelder selve økonomifaget og økonomisk tenkning, er det noe som skiller Frankrike fra resten av Vesten?
Med oss for å belyse disse temaene har vi to eksperter på økonomi generelt og fransk økonomi spesielt.
Malin Arve er professor og viserektor for forskning ved Norges handelshøyskole, og hun tok sin doktorgrad ved Toulouse School of Economics.
Mathilde Fasting er siviløkonom og idéhistoriker og har en doktorgrad i samfunnsvitenskap og jobber i tankesmien Civita.
Begge to har solid kjennskap til og interesse for Frankrike og fransk økonomi.
Velkommen til Frankrike forklart.
Vi begynner med et lite oversiktsbilde.
Mathilde, du har skrevet et kapittel om fransk økonomi i antologien Franske tilstander, som ble redigert av min medprogramleder Kjerstin Aukrust og Pernille Riker.
Der påpeker du at tilstanden til fransk økonomi kanskje ikke er så ille som man tror når man ser de TV-sendte protestene i gatene.
Kan du gi oss et lite snapshot av situasjonen, Mathilde?
Jeg kalte kapitlet statsstyrt liberalisme, og så kan jeg sette et lite utropstegn bak det, fordi at bildet som jeg forsøkte å skissere opp der, var nettopp det at Frankrike, som du indikerer, går kanskje litt bedre enn det protestene i gaten kan se ut som.
Og grunnlaget som jeg tok med meg, eller vil si en liten teaser som jeg tok med meg i innledningen, var en overskrift fra The Economist som skrev om Frankrike, som het 'Beneath France's Revolt.
Hidden Success'.
Altså, det vi ser på overflaten, det er ikke nødvendigvis helt riktig.
Da ser man f.eks.
at Frankrike gjør det bedre enn Tyskland, Storbritannia, Italia og Spania på en rekke indikatorer, som DNP-vekst, bekjempelse av fattigdom osv.
I tillegg har Frankrike også veldig flere selskaper blant de som heter såkalt hundres globalt største enn snittet for de nevnte europeiske landene, da.
Det er riktig at Frankrike også har slitt med arbeidsledighet i mange tiår.
De har også veldig stor statsgjeld, så det er jo negativt.
Det er også sånn at franskmenn protesterer ofte hvis de ... Det er deres måte å si fra på, mer enn vi er vant til i Norge.
Når det er noe, så sier de fra, og de er flinke til å si fra også, det gjør de veldig ofte, men det betyr ikke som sagt at det ikke går ganske bra.
Og senest i dag så leste jeg at nå er Macron, som riktignok sliter mye mer enn da jeg begynte på dette manuset etter at han skrev et nyvalg i fjor.
Men i hvert fall så starter han på og sier at nå kommer det en AI-satsing, eller altså kunstig intelligens-satsing, så nå vil han at alle skal være med i et krafttak om å skape et bra opplegg for kunstig intelligens og ekspansive selskaper også i Europa, med selvfølgelig som ...
Ja, han er fransk, så da skal franskmennene være litt i lederposisjon der, for det liker franskmenn veldig godt å være.
Så … Jeg kan også si at franskmennene nå endelig har fått et budsjett, det skal kanskje min med…
Skal vi si, med panelist her i denne podkasten, si noe mer om ... Men det er ikke mange dagene siden at Frankrike endelig fikk et budsjett.
Og det gikk gjennom at man måtte presse det gjennom, som vi vet at man gjorde med pensjonsreformen også, altså med den paragrafen som gjør at man bare vedtar det i parlamentet uten at de får stemme, som presidenten da kan gjøre, og så gikk det gjennom i senatet etterpå.
Men så ble han ikke felt heller.
Så PT, så har Frankrike fremdeles en statsminister og en regjering, og nå har de også et budsjett.
Så de får det til, men denne gangen her var det nok ganske krevende, tror jeg.
Vi skal komme tilbake til dette med statsbudsjett og statsfinanser, som har vært veldig krevende, som du sier.
Men Malin, nå har jo Mathilde hintet litt om det.
Men hvis vi nå sammenligner Frankrike med andre viktige europeiske økonomier, sånn som Tyskland, Storbritannia.
Går det an å si noe generelt og overordnet om hvordan Frankrike ligger an, sammenlignet med disse andre store økonomiene?
Vi kan gjøre et forsøk.
Frankrike er en stor økonomi.
Vi måler det ofte i bruttonasjonalprodukt.
Mål på verdiskaping, hvor mye man produserer i et land.
Og de er store.
Vi er tredje størst i Europa, tror jeg Mathilde skriver i sin bok.
Men Frankrike er på mange måter to ting samtidig.
Så de er denne store økonomien.
Noen ganger kanskje litt hierarkisk, autoritært og tradisjonelt.
Og det ser du jo kanskje i at det er en stor økonomi.
Det er mange store, veletablerte.
Men samtidig er Frankrike på andre indikatorer veldig innovativt og veldig moderne.
Så du har fagforeningen og hierarki og alt dette på den ene siden.
Og der ser du, hvis du måler dette bruttonasjonalproduktet per capita, altså delt på befolkningen, så er ikke det veldig imponerende i europeisk forstand?
Da er du egentlig litt midt på treet.
Men hvis du ser på dette innovative, så finnes det f.eks.
en global innovasjonsindeks.
Der ligger de som nummer tolv nå, av 132 land.
Så du har jo på en måte litt sånne motstridige beskrivelser av Frankrike.
Og hvis du ser på tall og undersøkelser, som vi økonomer er veldig glad i, så finnes det en undersøkelse fra EI, som er et konsulentselskap, som viser at Frankrike er på topp i Europa når det kommer til utenlandske direkteinvesteringer.
Altså investeringsprosjekt i Frankrike.
Av utenlandske personer, organisasjoner eller bedrifter.
Og dette gjelder da spesielt for forskning og innovasjon, som jo egentlig er veldig innovativt.
Kort fortalt, altså hvis du skal putte sparepengene dine et eller annet sted, så anses Frankrike faktisk som ganske attraktivt.
Og hvis du ser på patenter, som vi ofte måler innovasjon med, så er Frankrike ifølge det europeiske patentkontoret nummer to i Europa når det kommer til antall patentsøknader, og det er nummer fem i verden.
Så du har disse motsetningene mellom det moderne og innovative.
Og det er litt mer tradisjonelle, opprørske revolusjonære, da.
Så Frankrike er veldig mye på én gang, og derfor litt vanskelig å sammenligne med Tyskland og Storbritannia, som har veldig andre historier og bakgrunn for hvordan de er nå.
Når det gjelder fransk næringsliv, så er Frankrike kjent for høy kvalitet, merkevarer, teknologisk ekspertise og forskning, og ikke minst produkter som appellerer til kjøpesterke kundegrupper.
Dette har vært viktig i å sikre Frankrikes posisjon i en situasjon med globalisering og utflagging av industri til andre verdensdeler.
En merkelapp som har vært viktig for å representere dette særegne med fransk næringsliv og franske produkter, er at de kaller det for made in France.
Kan du forklare hva som menes med dette om man hele tiden kommer borti i Frankrike?
Ja, jeg kan jo si at Made in France, den aller største Made in France er jo faktisk Frankrike selv.
Altså rett og slett landet som har fått en status på verdensbasis som gjør landet til en kjempediger merkevare, og det gjelder selvfølgelig da ...
Særlig turisme, eller Paris, bare som hovedstad i seg selv.
Det er få steder i verden som overgår den byen.
Men med det da, så har jo franskmennene også, når du sier made in France og merkevarer, så har de jo også sterke tradisjoner da innen ...
Franske kjøkken, de har innen mote.
Aut couture, som liksom er den aller ingen har råd til, men alle ser på, og så bare triller det nedover der i mange forskjellige merker som får en egen status.
Nettopp basert på at både det kreative og uttrykket og det kvalitetsmessige er folk villige til å betale mer for.
Som en god merkevare er essensen av.
Og så har de luksusvaret generelt.
Det er selvfølgelig alt man kan tenke på av ting som man gjerne vil ha, som er samlet opp i et selskap som har noen fine ... En fin sånn forkortelse som er blant de absolutt største, og hvor Frankrikes ... Jeg tror han er Frankrikes rikeste mann nå, som eier den familien.
Altså Louis Vuitton, Moët Denisi, det er altså en sammenslåing av mange ting, og under der så ligger det
Og der har de dratt den videre og f.eks.
laget Louis Vuitton Foundations.
Og de som er glad i kunst og som ønsker å besøke Paris, de kan jo bare dra til dette fantastiske, nye, svære ... Ikke galleri, men utstillings...
Hvor det både er permanente utstillinger, men hvor de også får tak i verdens største kunstnere, som de da gjør masse av.
Og der bruker de da denne samme merkevaren, så det går jo da under denne paraplyen.
Og så er det jo selvfølgelig Wien.
Fransk Wien.
Og så har de jo, som jeg også skriver litt om ...
Lurt, ikke sant?
Ingenting i verden kan få kalle seg sjampanje, for det er bare sjampanje fra et sted i Frankrike.
Og da ... El Roquefort, for eksempel.
Eller alle disse ostene og alt mulig sånt.
Så franskmennene har på mange måter vært veldig, veldig dyktige på å lage denne merkevaren, som da består av veldig mange ting.
Og litt med rette også, for de har veldig mange gode tradisjoner, slik at for eksempel, når jeg nevner ...
Nå skal vi bevege oss litt videre.
Vi har snakket om fransk økonomi, næringslivet og bransjer og hva som kjennetegner Frankrike der.
Men vi skal bevege oss over til situasjonen for Frankrikes statsfinanser.
Det har vært særdeles dramatisk nå lenge, men spesielt i det siste med å få i havn et statsbudsjett som man nå endelig har klart, etter mye politisk drama.
Men et stort problem for Frankrike er jo statsgjelden, som har økt mye det siste året.
Men Malin, kan du forklare oss hva egentlig er statsgjeld, og hvorfor er det et problem for et land å ha mye av det?
Statsgjeld er jo på mange måter veldig enkelt.
Det er gjeld tatt opp av staten.
Og det er litt det samme som lån eller gjeld som vi tar opp som enkeltindivider når vi kjøper hus eller bil eller båt eller hva vi nå måtte kjøpe.
Kanskje en reise.
For akkurat som vi noen ganger ikke har nok sparepenger til å finansiere et hus, eller det forbruket vi har, så har ikke alltid staten heller inntekt ...
De kjøper sjelden hus og bil og reiser sånn som oss.
Men det staten finansierer, er skole, helsevesen, veibygging og vedlikehold av veier.
Så dette trenger staten penger for å få til å gå rundt.
Og det man ikke kan finansiere gjennom skatter og avgifter, det kan man ta opp gjeld for å finansiere.
Så staten tar opp gjeld for å finansiere sitt eget forbruk.
Og teknisk sett så er det litt mer komplisert og litt annerledes enn våre lån i banken.
Så det staten gjør er ofte å utstede gjeldsbrev eller statskasseveksler.
Men det fungerer egentlig litt sånn på samme måten som når vi som privatpersoner har gjeld.
Og det vet kanskje mange av dere at lån, det koster penger.
Du må betale renter.
Så på et eller annet tidspunkt så må du jo betale tilbake både lånet og rentene.
Og det kan bli ganske dyrt hvis du har et stort lån.
Det er jo derfor det f.eks.
i Norge fins grenser for hvor mye du kan ta opp av lån på huset ditt, f.eks.
For for mye gjeld må betales tilbake, og det gjelder jo også for staten.
Så det betyr jo egentlig bare at for mye statsgjeld er akkurat det samme problemet som for mye gjeld for enkeltpersoner.
Hvordan skal du klare å betale dette tilbake?
Frankrike har en stor gjeld, på over 100 % av bruttonasjonalproduktet BNP.
Det er høyere enn gjennomsnittet i Europa, og vanligvis i EU-land skal man ikke ha mer enn 60 % av BNP i EU.
Nå er 100 % ganske mye høyere enn 60 %, så her må Frankrike jobbe med å få den ned og vise at de over tid får den ned på et nivå som er mer håndterbart.
Men når man først har kommet opp i høy gjeld, så er det jo vanskelig å få den ned.
Og igjen, det samme gjelder jo for staten der som for enkeltpersoner.
For mye gjeld, hvordan det kan gå utover forbruket.
Og det gjør jo at Frankrike har en litt politisk vanskelig situasjon når det kommer til å håndtere statsfinansene.
Dette med statsgjeld er tett knyttet til et vedvarende problem med budsjettunderskudd i Frankrike.
Angivelig så var sist gang Frankrikes statsbudsjett var i balanse, det var i 1974.
Dette fører også til kompliserte og dramatiske politiske prosesser, som vi har sett nå, med statsbudsjettet for 2025, som ble endelig vedtatt for bare noen dager siden, etter en veldig omfattende prosess.
Men Mathilde, går det an å si noe om hvorfor franskmennene har gått kronisk i minus over så lang tid?
Ja, nå har du jo ... Jeg kunne legge til at i hvert fall sommeren 2023 så passerte statscellen det symbolske tallet 3000 milliarder euro.
Det var liksom et sånt nivå man hadde klart å holde seg under.
Men altså, de ...
De har slitt, fordi … eh, Frankrike er som man kanskje ikke skulle tro når man bor i Norge, men de er en veldig omfattende velferdsstat, de også.
De har … eh, det er ikke slik som man tror at det bærer Norge, som klarer å lage velferdsstat, og det klarer de absolutt i Frankrike også.
Det koster penger, og skattenivået har vært høyt også over lang, lang tid.
Og samtidig så har det å gjennomføre reformer vært vanskelig siden som du sa, du nevnte begynnelsen av 70-tallet.
Etter Charles de Gaulle som var ferdig som president før det.
Men egentlig så har man hele veien opp etter også slitten med arbeidsledighet.
Og arbeidsledighet betyr jo at man får mindre skattepenger inn løpende, og at det koster å ha folk utenfor.
I tillegg så har sikkert også en del fått med seg at noe av den kranglingen som foregikk i Frankrike for januar, begynner å bli en liten stund siden.
Men i hvert fall før de skrev ut nyvalg, var jo også pensjonsreform, noe som vi har gjort her i Norge, men som franskmennene ikke har klart.
Det er en litt sånn ... Skal vi si ... Alle andre enn franskmennene syns at pensjonsalderen i Frankrike har vært veldig lav, og man har ikke helt forstått hvorfor man har kunnet pensjonere seg så tidlig når franskmenn faktisk lever lenge, akkurat som vi gjør her i Norge, og at det koster mye penger, og det har de slitt med lenge, og dette er rettigheter som franskmenn føler at de har.
Og som jeg sa vi startet med, når de ikke får betalt for dette, så går de ut i gaten og protesterer, og så klarer de ikke pga.
det politiske systemet, sier, så har de ikke vært flinke så langt til å lage kompromisser sånn som det vi egentlig ser at vi har vært flinkere til i Norge.
Fordi man har en regjering, og flere regjeringer har prøvd, og flere presidenter har prøvd, men de har ikke klart det.
Og da ...
Da har man visst at dette har vært et problem for underskuddene, men man har rett og slett ikke fått det til, for man har ikke hatt gode nok mekanismer til å klare å stagge, skal vi si, både øke f.eks.
en pensjonsalder eller eventuelt lage systemet for deltakelse i arbeidslivet.
Slik at det vil mer lønne seg å jobbe, som man sier i Norge.
Så dette her er ikke noe nytt.
Og det er også det som Macron skal snakke mer om om en liten stund.
Han fikk jo også dette i fanget da han ble president.
Vi skal nå gå over til temaet økonomisk tenkning.
Og det er jo den økonomiske tenkningen og økonomifaget som på mange måter danner grunnlaget for den økonomiske politikken som føres både fra venstresiden og fra høyresiden og fra midten.
Fransk økonomi er en blandingsøkonomi med elementer av sterk statsstyring.
Men både liberalistisk og sosialistisk økonomisk tenkning har jo spilt sin rolle fra den franske revolusjonen og frem til i dag.
Mathilde, kan du si litt om hvordan disse tradisjonene, både liberalistisk og sosialistisk, har virket sammen?
Eller påvirket den økonomiske politikken i Frankrike sånn i praksis?
Jeg kan gi et veldig raskt riss, fordi dette her tar en halvtime vi har.
Og det er mye å si om det.
Men la oss bare veldig fort begynne, og det er hos Ludvig 14.
Ikke vær redd, jeg skal komme meg fort opp til dags dato.
Men Ludvig 14. hadde en finansminister, og som dere sikkert kanskje vet, så var da staten var meg, det var Ludvig 14.
Og da var det om å gjøre å ha ...
Mest mulig store bedrifter, de burde være franske, og man hadde nå mest mulig toll, slik at man på en måte ... Hvis franskmennene tok mer, så fikk de andre mindre, og det var det det var basert på.
Altså en veldig statsstyring.
Flere av bedriftene som ble startet da, som da begynner å bli noen hundre år siden, de eksisterer i Frankrike i dag.
Så ble det opprør mot det, og man fikk noen som sa at nei, det var ikke så, vi måtte heller satse på særlig landbruk, dette er jo mange hundre år siden, så landbruket var viktig.
Og vi fikk betegnelsen laisse ferre, som betyr la ting gå.
Det er et fransk begrep.
Vi tenker jo mer på det når man tenker på USA eller på England, men det startet i Frankrike, og så fikk man også etter revolusjonen.
Flere tenkere som var mer liberale, for eksempel en som het Jean-Baptiste C, som blant annet snakket om entreprenører som er viktige for startups og sånn som vi ser i dag, og også en annen som het Bastia, som var veldig liberal, og entreprenør hører man jo bare på ordet, at det også er et fransk ord, og et lite fun fact der er at hans tekster, også denne Jean-Baptiste C, de første oversettelsene var faktisk til norsk av hans bøker, så de kom fort til Norge.
Så var det igjen en bølge etter det som var mye mer ... Mye mer handlet mye mer om makt til staten nå, egentlig veldig mye den andre veien.
Altså man gikk fra å være helt liberal til å bli både mye opptatt av stat og mye opptatt av styring.
Og så har de to posisjonene stått veldig mot hverandre siden.
Og egentlig så kan man kanskje si at den siste posisjonen, den som for eksempel Moderne ...
Moderne økonomer i Frankrike, som Tomas Piketty eller Gabriel Zyckman, som også begge de to lever jo i dag, de har jo vært kritiske til dette veldige liberale og ikke sett på det, så man har ikke så mange veldig liberale tenkere i Frankrike lenger, men man har allikevel den tradisjonen ved siden av, og det er der ...
Macrons f.eks.
startup-nation og den type ting kommer fra, og veldig mange av disse nå vellykkede entreprenørene, mens den andre siden, som er mer denne statsstyringen og det å ha grandeur, som også en av forfatterne i denne franske antologien også skriver om, det at det er viktig at disse bedriftene skal være store, og Frankrike skal være ...
Skal være noe som folk ser opp til.
Det går litt mer i den andre tradisjonen.
Så disse to tradisjonene lever egentlig litt sånn side om side.
Og det er kanskje også en grunn til at man ser bakover.
Og at disse tradisjonene ligger her, og de har klart å forene dem sånn 100 %.
Du har vært tett på det franske økonomifaget da du tok doktorgrad i Frankrike.
Der holder også nobelprisvinneren Jean Tirole til.
Er det særtrekk som kjennetegner økonomifaget i Frankrike i dag?
Med resten av Europa, f.eks.?
Ja, jeg tror det.
Hvis jeg sammenligner med det jeg kjenner best ... Jeg har jo studert i Frankrike.
Jeg har tatt en bachelor, en master og en doktorgrad i Frankrike.
Og så har jeg undervist både på et universitet der nede og økonomi til disse classe preparatoire, altså videregående-elever som forbereder denne konkurransen, concours, for å komme inn på Grantegold, på de store ingeniørskolene.
Og så har jeg jobbet på Norges handelshøyskole, som er et godt sted for å studere økonomi i Norge.
Og det jeg ser, at det er egentlig veldig forskjellig.
Det er veldig mye mer teknisk i Frankrike.
Måten man underviser på.
Både innholdet, men også måten er litt ...
Litt tradisjonell, kan man kanskje si.
Og så har du jo fått frem noen ekstremt gode økonomer.
Mathilde nevnte to.
Du nevnte Jean Tirole, som jeg faktisk har hatt som lærer.
Og de er jo i brunn og grunn ... Mange av disse er utdannet ved disse Grande Colle før de tok en doktorgrad og ble økonomer.
Så de har en litt annen inngang til økonomifaget enn det jeg opplever at man har i Norge.
Så det er litt forskjell på fokuset.
Selv om vi går på samme konferanser, vi snakker samme språk, vi snakker om samme problemer og utfordringer.
Så er det liksom i selve forskningen og hvordan man studerer økonomi.
Lett, eller fort veldig teknisk i Frankrike, mens i Norge kanskje man ser litt annerledes på det.
Vi kommer jo ikke utenom presidenten, Emmanuel Macron.
Og når det gjelder økonomi, så har han en litt paradoksal bakgrunn.
For han jobbet jo i investeringsbanken Rothschild.
Men han var også næringsminister for Sosialistpartiet.
Men han har framstilt seg som en som bryter med tradisjonen i Frankrike og viser et nytt alternativ.
Men i hvilken grad kan man si at dette også gjelder for den økonomiske politikken?
Ja, men som jeg sa i sted, han fikk jo de samme problemene i fanget som de andre presidentene hadde hatt lenge.
Altså stor statsgjeld, arbeidsledighet osv.
Og hans utgangspunkt var at han skulle prøve å gjøre det som ble kalt au mentant, altså på samme tid.
Han skulle både forsøke å liberalisere, samtidig som han skulle beskytte.
Han kjørte i gang med ganske mange reformer da han fikk makt.
Arbeidsledigheten gikk ned også.
Han tok noen sånne det vi vil kalle lavthengende frukter, ved å gjøre det litt lettere for folk å komme i arbeid osv.
Det vi ikke har sagt, som også er litt viktig, det er at Frankrike har veldig mange små bedrifter.
Altså bedrifter som vi vil kalle relativt små, ikke så veldig mange ansatte, men hvor man driver og holder på, og som er stammen av det franske næringslivet.
Og så har man ...
Flere kjempestore, som er veldig viktige, og ikke det tyskerne ofte har kalt mellomstanden.
Det betyr at den politikken som skal kunne både hjelpe disse små, hvor det selvfølgelig er mye skrik og skrål hvis de får mye byråkrati osv., de er ikke store og klarer å håndtere det, så har han gjort det lettere.
Og så har det skjedd en del positive ting der.
Blant annet så ...
Så har han da hatt politikk for verdiskaping, innovasjon, entreprenørskap, dette med Startup Nations som jeg nevnte, men også skattlegging av store tech-selskaper.
Og det han ... Det han har forsøkt å gjøre, har skapt frukter i starten.
Men så, nå er det jo et godt stykke ut i presidentperioden hans, og nå vet vi jo at Frankrike, akkurat som de andre europeiske landene i både i og utenfor EU ... Vi står nå overfor konkurranse fra kineserne, det har vi gjort hele tiden.
Men vi står også overfor en president i USA som snakker om toll og handelskrig og sånt noe, og ...
Det EU forsøker, og med det også Frankrike, det er at de forsøker da å tenke hvordan skal vi nå beskytte Europa, og da selvfølgelig for franskmennene, beskytte Frankrike.
Så igjen da, så er han tilbake igjen på denne, skal vi si, balansegangen mellom det å subsidiere, det å passe på, det at Frankrike skal få beholde de store bedriftene og sørge for at de er franske.
Og det å få til innovasjon og få til å skape nye bedrifter som ikke alltid er like enkelt.
Så hvordan det går nå med den gjenværende perioden hans, det er ikke så lett å si.
Fordi han har ikke så mye makt lenger pga.
da nyvalget som kom i fjor, og hvor man ser at det parlamentet han skal regjere med, det er veldig delt.
Ja, vi har sett en veldig stor instabilitet.
Men også dette med arbeidsledighet.
Det har vært et vedvarende problem for Frankrike lenge.
Spesielt blant ungdom.
Og økte også i fjor.
Det med å redusere arbeidsledigheten har vært en viktig fandesak for mange politikere, også Macron.
Men hva gjør at det er så gjenstridig for Frankrike?
Vil du kommentere det?
Jeg kan prøve.
Arbeidsledigheten er nå rundt 7 %.
Hvis vi sammenligner det med Norge som har 4 %, høres det ikke som en liten forskjell.
Men det er nesten dobbelt så mye.
Så det er ganske alvorlig.
I noen aldersgrupper, spesielt de unge, er den oppe i nesten 20 % for de mellom 15 og 24.
Så er det én av de til enhver tid som er arbeidsledig.
Det er ganske mye, og det skaper et kjempestort samfunnsproblem, for det er jo noen som faller utenfor.
Og utenforskap har jo litt sånn tendens til å forsterke utenforskapet, så det blir vanskelig å komme inn igjen, og det skaper veldig store kilder.
Både økonomisk, men også det å føle seg inkludert og bidra i samfunnet.
Hadde jeg hatt svaret på hvorfor dette er et problem, hadde jeg kanskje hatt løsningen også, men det er noen faktorer som er spesielle for Frankrike.
Det er relativt rigide rammer rundt arbeidslivet.
Regelverket cos du travelle er ganske rigid.
Det gir veldig mange rettigheter til arbeidstakere.
Sånn at liksom arbeidskontrakten setter en del rammer som gir litt ... Kanskje litt lite fleksibilitet.
Og at arbeidstakerne derfor har sterke rettigheter.
Man kan diskutere støtteordninger for arbeidsledige, hvordan de er bygget opp.
Det er noen strukturelle ting som kanskje påvirker det.
Samtidig er ikke det så lett å endre på uten videre.
Man må ha et støtteapparat.
Man må ha visse rettigheter og plikter på begge sider.
Det er en balansegang der.
Den er nok ikke så lett å rette opp i. Men det er noen av de elementene som gjør at det er litt spesielt i Frankrike.
Det er litt rigid akkurat på det markedet.
Jeg kan komme inn med en liten tilleggsopplysning.
I Frankrike er det veldig lav fagorganisering.
Men som du er inne på, rettighetene er der.
Men det betyr jo også at den konstruktive biten av det å ha en litt større fagorganisering som kunne forhandlet litt mer og kunne nettopp vært med på det vi vil kanskje kalle kompromisser eller eventuell oppmyking av regler eller sørge for at rettigheter ble beholdt, men at det ble litt lettere å ansette og også
Det er vanskeligere å få til fordi man har dårligere forhandlingsparter.
Man har ikke et trepartssamarbeid som vi er vant til fra Norge.
Og det gjør jo at ting blir mye mer ofte uhåndterlige, og at konfliktene blir skarpere.
Så det er jo et veldig ... ja.
Vi nærmer oss slutten på episoden, og på slutten av hver episode så ber vi gjestene våre om å komme med en fransk eller frankofon anbefaling.
Så hva er din anbefaling til lytterne våre, Malin?
Min anbefaling er 'Greven av Montecristo', men ikke boken som du sikkert tenker på, den Alexandre Dumas skrev for ganske lenge siden.
Jeg har lest den om.
Jeg var på kino i fjor, da jeg var i Frankrike, når det var sånn fettuscinema.
Og da kom det ut en ny filmatisering av denne, en fransk filmatisering i fjor, som jeg så, som jeg syntes var skikkelig bra, så jeg anbefaler egentlig den.
Uansett om du har lest boken eller ikke.
Den var bra.
Veldig bra.
Mathilde, har du også en anbefaling?
Ja, mitt tips er en bok som handler delvis om Oslo, og som ble faktisk omtalt i Aftenposten for en stund siden.
Selv om den ikke er oversatt til norsk, og jeg vet ikke om den fremdeles er, så man må kanskje lese den på fransk, men det gjorde jeg.
Den heter Oslo de Memoir, av en som heter Didier Blonde.
Og det var en ganske fin fortelling om en mann som da kom til Oslo og ... Han forelsket seg, var i Oslo i bare tre uker.
Og disse tre ukene flettes inn i at han på nytt senere i livet kommer i kontakt med en annen norsk kvinne.
Og så går da boken litt frem og tilbake rundt hva han husker fra Oslo.
Jeg ble såpass nysgjerrig at jeg måtte følge med på gateplanet.
Han skulle prøve å finne ut hvor kjæresten hadde bodd da han kom tilbake til Oslo.
Så det var veldig gøy å lese om Oslo fra en franskmann.
Tusen takk!
Da gjelder det bare å takke våre gjester i denne episoden, Malin Arve og Mathilde Fasting.
Vi høres igjen i neste episode av Frankrike forklart.
Au revoir!