I denne episoden snakker vi om et yrke man vanligvis ikke hører mye om eller ser mye til, nemlig jobben som tolk. Hva er det, og hva skal til for å bli en god tolk? Hvilken utdanning bør man ta for å tolke fra fransk til norsk og omvendt? Og hvordan ser arbeidshverdagen til en tolk ut? Vår gjest er Marianne Brodtkorb, statsautorisert tolk.
Se tekstalternativ til episoden
Kjerstin Aukrust (KA): Velkommen til Frankrike Forklart, en podcast der du får svar på alt du lurer på om Frankrike. Mitt navn er Kjerstin Aukrust.
Frank Orban (FO): Og mitt navn er Frank Orban. I denne episoden skal vi snakke om et yrke som er veldig viktig, men som man vanligvis ikke snakker så mye om eller ser mye til, nemlig jobben som tolk. Hva skal til for å bli en god tolk? Hvilken utdanning må man ta for å tolke fra fransk til norsk og omvendt? Og hvordan ser arbeidshverdagen ut til en tolk? For å hjelpe oss med dette har vi fått besøk av Marianne Brodtkorb, som jobber som tolk.
KA: Marianne er opprinnelig utdannet sosionom og barnevernspedagog fra Frankrike. Hun begynte å jobbe som tolk i 2004, og i dag er hun statsautorisert tolk i fransk, samtidig som hun tar en bachelor i tolking ved Oslo Mett. Hun jobber som tolk på fransk, engelsk og dansk, og tilbyr kurs til politiets utlendingsenhet om det å jobbe med tolker. Marianne, kan du først beskrive jobben din? Hva innebærer det å være tolk? Hva slags oppdrag får du typisk?
Marianne Brodtkorb (MB): Det å jobbe som tolk er en veldig variert og, vil jeg si, uforutsigbar arbeidshverdag. Som tolk jobber man for offentlig sektor. Man jobber også i privat sektor. Man jobber stort sett for alle de som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. Mine arbeidsoppgaver går primært ut på å jobbe for politi og rettsvesen, en del asyl, barnevern, sykehus, og også en del privat næringsliv.
KA: Hva er forskjellen mellom å jobbe som tolk og jobbe som oversetter? Mange vil jo tenke at dette er ganske likt. Kan man gå fra det ene til det andre, eller er det snakk om egentlig helt to forskjellige yrker?
MB: Det er jo to helt forskjellige yrker. Som oversetter har man jo et skriftlig dokument som skal oversettes fra et språk til et annet. Det kan være en erfaring som er veldig nyttig å ha med seg som tolk. Det gjør at man får større innblikk i terminologi, man har mulighet til å slå opp ulike ord, så man får kanskje en bedre forståelse av det språket man jobber med. Motsatt derimot, så vil jeg jo påstå at det å gå fra å være oversetter til tolk vil være vanskelig uten å ha en utdanning. For i motsetning til det veldig mange tror, så er det å være tolk langt mer enn bare å kunne et språk. Det handler om ulike teknikker man tar i bruk når man er i en samtale med andre personer. Ja, det er mange kvaliteter man må ha som tolk som går utover det å beherske to språk godt.
KA: Vi vil gjerne høre mer om de teknikkene etterpå, men bare dette med innenfor tolkning, så vidt jeg har skjønt, er det snakk om konsekutiv tolkning og simultantolking som kanskje mange har hørt om da. Hva er forskjellen mellom disse to tolkningsmetodene? Kan du forklare det?
MB: Ja, når man tolker konsekutivt, så er det slik at hver replikk eller sekvens tolkes når den som snakker tar en pause. Det gjør at man må ha en god notateknikk. Man må kunne skrive ned, man må ha en god hukommelse, man må huske hva den andre sier. Her kommer også en av de tolkeferdighetene inn som er viktig i forbindelse med det å være tolk. Man må være god til å avbryte på riktig tidspunkt, uten at det blir forstyrrende for samtalen. Man kan tenke seg at hvis en person er midt oppe i et følelsesladet innlegg, eller har mye på hjertet, så kan det være vanskelig å stoppe en person. Man må benytte seg ofte av pust. Når trekker man pusten for å si nestor for å så smidig som mulig kunne bryte inn når en person snakker.
FO: Hva gjør du da?
MB: Når en person snakker, og da kanskje trekker pusten for å snakke, så begynner man bare å tolke, rett og slett, umiddelbart. Når det gjelder simultantolking, så skjer det samtidig som taleren snakker. Det vil si at man får lyden inn fra den personen som snakker, og så produserer man lyd ut samtidig. Det er en teknikk som veldig ofte brukes i rettsvesenet, for eksempel. Når det er store rettsaker, så sitter man i lydtette tolkekabiner, forhåpentligvis. Vi er jo ikke alltid som tolker så veldig bortskjemte når det gjelder tilrettelegging av arbeidsdagen vår, dessverre. Men i de aller fleste saker vil vi sitte i en lydtøtt tolkekabin, og da tolke headset og mikrofon, og tolke samtidig som personene snakker.
KA: Det høres jo ekstremt vanskelig ut. Jeg klarer nesten ikke å skjønne at det går an, for da må du lytte aktivt til det som blir sagt, for det er det neste du skal si, samtidig som du sier det som nettopp har blitt sagt... Kan du avsløre noen teknikker du bruker der?
MB: Det er ganske utfordrende. Det krever jo en høy konsentrasjon, selvfølgelig. På fransk og norsk er setningsoppbyggingen ganske ulik. Ofte vil man være nødt til å snu på setningen når man skal tolke. Man legger seg til noen teknikker når man jobber på denne måten, og det blir lettere etterhvert så man får erfaring selvfølgelig. En av hemmelighetene er å la folk snakke litt før man tolker, altså ikke være redd for å vente litt. For det kan bli feil hvis man starter med en gang. Og så er det jo selvfølgelig ulike teknikker man bruker når man for eksempel tolker i en rettssak eller på en konferanse. I en rettssak vil det jo være svært viktig at alt det som kommer ut blir oversatt akkurat sånn som det blir sagt. Det kan få en stor betydning for personers troverdighet og rettssikkerhet. På konferanser er det jo litt annerledes. Der er det jo mer et budskap som skal frem. Og det hender jo at talere gjentar seg for eksempel. Da er det jo ikke nødvendig for en tolk å gjenta en setning to ganger. Men personlig synes jeg det er lettere å simultantolke enn konsekutivt tolke, fordi konsekutiv tolking krever for meg en større grad av hukommelse. Og det å notere effektivt er ganske krevende også.
KA: Så når du simultantoversetter, da noterer du ikke? Det har du kanskje ikke tid til?
MB: Jo da, man noterer da. Men det man hovedsakelig noterer når man tolker simultant vil være datoer, navn, ja. Den type ting da som kan være vanskelig.
FO: Hvordan får du det til? Klarer du det begge veier? Altså, jeg kan strekke meg så langt som å skjønne det og tro at ok, du kan simultantolke fra det ene språket til det andre. Men hva med tilbake?
MB: Ja, man er jo nødt til å kunne gjøre det begge veier selvfølgelig. Så du må gjøre det. Og det er derfor det er viktig å være klar over at det å tolke betyr at man må være god på begge språk.
FO: Men du, nå går vi litt i dybdeb, ikke sant, med jobb og utdanning og alt. Hvordan kom du selv til å jobbe som tolk? Er det noe som du tenkte på lenge i forveien, eller var det veldig tilfeldig? Hvordan kom man på det?
MB: Du, det var ganske tilfeldig for min del. Jeg befant meg på et tidspunkt i en livssituasjon som gjorde at jeg ikke kunne eller hadde lyst til å fortsette i den jobben jeg hadde som sosial- og barnevernspedagog i flerkulturelle barnevernsyrker, der jeg jobbet primært. Og tenkte at nå må jeg gjøre noe annet, tenke litt alternativt. Og jeg ønsket i større grad å kunne bestemme mer over min egen arbeidshverdag. Arbeide når jeg hadde lyst, blant annet, og til ulike tidspunkt. Så for mitt vedkommende var det veldig tilfeldig at jeg fant dette yrket. Og når jeg først startet med det, så ble det med en gang noe jeg faktisk kan gå så langt som å si at jeg opplevde som et kall. Jeg fant virkelig ut at jeg hadde funnet min plass. Så jeg er lidenskapelig opptatt av jobben min og gleder meg til å gå på jobb hver gang jeg skal på jobb.
FO: Så du bestemte deg for å bli tolk, og så tenkte du, hvis jeg skal tolke på fransk så må jeg lære et språk her, så begynte du å lære fransk. Eller du kunne språket fra før?
MB: Jeg kunne jo fransk fra før, så jeg hadde jo ikke noe behov for å lære meg fransk for å bli tolk. Men det jeg derimot hadde et behov for var jo å ta en utdanning og selvfølgelig spesialisere meg innenfor ulike sjanger og terminologi. Det er jo en kjempejobb å jobbe som tolk. Det kreves jo en høy grad av innsikt i ulike områder, altså kunnskapsområder da.
FO: Hva finnes det av utdanningen? Hvilken utdanning må man ta for å begynne å jobbe som tolk?
MB: Ja, dessverre er det slik at det i utgangspunktet ikke kreves noe som helst av utdanning for å være tolk i Norge. Det er ingen krav som stilles for å jobbe som tolk. Og det har jo vært en stor bekymring over lang tid for mange etater, fordi det har jo ført til at mange som kan et språk, kanskje bare et godt og det andre mindre godt, har tenkt at ja, jeg kan jo bare jobbe som tolk. Og det har jo ført til at det har vært vanskelig å jobbe som tolk til tider, fordi man ofte har blitt sett litt ned på, eller tolkeyrket har hatt et litt negativt rykte, fordi det har vært så mye variert kvalitet på de som har tolket. Men både OsloMet og Høyskolen i Vestfold prøvde å gjøre noe med det ved å starte en tolkutdanning, som nå da har blitt omgjort til en bachelor. Og så har vi jo det som heter statsautorisasjon i tolking, og så finnes det jo tolkekurs og også språktester som gjør at man kan prøve å kvalifisere seg for å kunne jobbe med dette yrket. Så målet vårt som tolker er jo at det etter hvert vil bli en beskyttet tittel, og at det kreves at man har disse eksamene for å kunne virke som tolk.
FO: Du kom litt inn på det, men hva er det man lærer når man tar den utdanningen?
MB: Den er jo bygd opp av flere moduler. Du har en modul som heter tolking i offentlig sektor, og så har du ulike andre moduler som er lagt til, som for eksempel simultantolking. Det kan være tolke- og oversetterfagets historie, det kan være tolking i komplekse møter der man jobber mer spesifikt med for eksempel hvordan tolke i retten. Og alle disse modulene settes da sammen til en bachelor. Utdanningen består hovedsakelig av teori, praktiske oppgaver, og også en del rollespill der man øver seg på ulike teknikker, som nettopp det å notere og hvordan ta ordet. Vi har jo en sånn frase som vi leser opp og som vi sier høyt hver gang vi skal tolke, som er som følger: «En tolk skal tolke alt som kommer til uttrykk, uten å legge til, trekke fra eller endre noe av innholdet. Tolken skal være upartisk og nøytral, og er underlagt absolutt taushetsplikt». Og så pleier vi også å si noe om at det er partene selv som har ansvaret for samtalen, at tolken makulerer eventuelle notater etter at samtalen er ferdig. Og at tolken ikke kan bidra med egne meninger eller utføre andre oppgaver enn å være tolk. Det hender jo også når man er på et sykehus at man blir bedt om «kan du ikke bare følge pasienten etter å ha tatt blodprøver», eller kanskje blir man sittende på venterommet hos politiet med en siktet person. Og man kan jo bare forestille seg at det kan føre til en del uønskede situasjoner, hvor man plutselig får informasjon, eller blir stilt spørsmål som man overhodet ikke verken kan eller vil, eller har lyst til å svare på.
FO: Når du tar den utdanningen, den bacheloren, så får du en del karrieremuligheter. Hvilke muligheter har man med den utdanningen? Når du først begynner å jobbe som tolk, hva ligger foran? Hva kan du gjøre?
MB: Det er jo, tolke i alle de situasjoner der folk ikke kan gjøre seg forstått, eller ikke kommuniserer med hverandre. Det kan jo være alt fra sykehusbesøk, asylsøknader, retten hos politiet, barnevern, konferanser i utlandet. Og det varierer nok litt fra språk til språk. Som fransk har vi den fordelen, vil jeg påstå, at vi nok er blant dem som har størst variasjon i forhold til hvilke oppdrag vi får. Både fordi vi har et så stort antall av ulike afrikanske land. Det er jo krevende. Vi må sette oss inn i ganske mange landshistorier og ulike konflikter som pågår rundt i verden, blant annet. Men vi har jo også mulighet til å jobbe for store selskaper som for eksempel har kontorer og ansatte i Norge.
FO: Du var litt inne på det med disse afrikanske landene. Er det noe spesielt man må kunne som fransk-norsk-tolk, som er kanskje forskjellig fra andre språk? Hva er det som er spesielt med den kombinasjonen fransk-norsk?
MB: Jeg kan jo ikke svare så mye på hva som er annerledes fra andre språk, men en av forskjellene på fransk når det gjelder en del afrikanske land er jo at noen afrikanske land har for eksempel vært belgiske kolonier før. Da har man jo en annen måte å uttale, eller ikke uttale, men snakke om tall på for eksempel. Litt sånn som mellom dansk og norsk. Og man vil også kunne ha språk der er ulike bokstaver, for eksempel L og R uttales omvendt. Det som også er interessant er at en del afrikanske land har litt arkaisk fransk, det vil si at de bruker ord og uttrykk som ble brukt i Frankrike kanskje for 100 år siden. Og der kan aldri være en fordel, jeg er jo 58 år og oppvokst med kristendom på skolen for eksempel, men en del afrikanere har mye religion, mye henvisninger til tro, den type ting. Og selvfølgelig, som på alle språk, man må jo sette seg inn i slang, man må sette seg inn i de ulike kulturene man tolker for. Man må gjøre et godt bakgrunnsarbeid før man går inn i et oppdrag.
KA: Hvilke personlige egenskaper vil du si at man bør ha for å jobbe som tolk?
MB: Jeg tenker at man må være fleksibel, man må ha god diksjon, man må selvfølgelig beherske begge de språkene man tolker på et høyt nivå. Man må også være veldig bevisst på det ansvar man har i forhold til taushetsplikt og upartiskhet. Jeg jobber jo også med å undervise i tolking på OsloMet. Og der ser vi jo at en del elever av og til kan ha utfordringer med for eksempel å tolke for personer som har en annen kjønnsidentitet enn det som man tradisjonelt ser på som det vanlige, hvis man kan si det på den måten. Andre vil ha problemer med å tolke for personer som blir blasfemiske, som banner mye. Så som tolk så kan man ikke ha, tenker jeg, noen personlige begrensninger på hva man kan si eller ikke si. Man må si det på den måten det kommer frem, og man kan ikke la tolkingen bli påvirket av egne personlige overbevisninger eller tro eller hva det var. Og så må man også ha et rent rulleblad. Vi blir sjekket flere ganger i året. Vi kan jo ikke ha en kriminell bakgrunn. Og hvis man jobber for etater som PST for eksempel så må man jo sikkerhetsklareres. Vi snakket om karriere-muligheter i sted. En tolk vil jeg påstå jobber jo primært ut fra ryktet sitt. Så det å ha et godt rykte gjør at folk vil kontakte en igjen og si at det er det vi har lyst til å bruke.
KA: Vil du si at i utgangspunktet så kan alle bli tolk, eller er det ikke for alle egentlig? At det kreves noe spesielt?
MB: Jeg tror ingen kan ha alle yrker. Nei. Jeg tror det kreves spesielle egenskaper for alle yrker. Uansett om man skal jobbe som statsminister eller sitte i kassa på Kiwi liksom. Jeg tror tolkyrket er langt fra for alle. Og en annen ting som også er viktig som kanskje ikke fokuseres nok på bestandig er den fremtoningen man har. Hvordan man klær seg, blant annet. Jeg har jo sett tolker komme i retten i joggedress. Og jeg tenker at man må på en måte tilpasse seg. Man må være litt sånn kameleon, man må kunne tilpasse seg ulike situasjoner.
KA: Du nevnte i sted at det var viktig med litt bakgrunnsinfo. Kan du si litt mer om hvordan man forbereder seg til et oppdrag? Lager du ordlister eller leser du opp de afrikanske landene som er relevante for oppdraget? Hvordan forbereder du deg helt konkret?
MB: Ja, for eksempel hvis jeg blir spurt av politiets utledningsenhet om å være med på en registreringssamtale i forbindelse med søknad om asyl, så vil jeg jo med en gang spørre om kjønn og land. Og ut fra det så vil jeg jo da gå inn og lese opp på de landene, se om det har skjedd noe spesielt der i det siste. Det er jo ofte slik at folk forlater landet når det har skjedd noe spesielt. Beklageligvis er ikke Norge så veldig god på å gi så mye informasjon og nyheter om ting som skjer utenfor Norge, er min erfaring. I hvert fall sammenlignet med både franske og britiske medier. Så blir det jo da å lese seg opp på ulike stedsnavn, konflikter. Og så lager man seg jo en ordliste ut fra det. Gjelder det et oppdrag hos politiet for eksempel, så har det jo betydning om det er et seksuallovbrudd eller om det er økonomisk kriminalitet. Så man vil jo gå inn da og lage seg en relevant ordliste. Noen ganger kan man ta feil, det kan kanskje komme opp helt andre ting, men som regel så vil det være en god støtte.
FO: Vil du si at det tar lang tid å bli god tolk?
MB: Jeg tror aldri man blir helt utlært som tolk. For meg er det en kontinuerlig prosess, og spesielt etter å ha flyttet fra Frankrike så blir det jo ekstra viktig å holde seg oppdatert på ting som skjer der. Stadig nye ord, mye skjer jo i de forskjellige landene. Så det er en kontinuerlig prosess, og det er det som gjør det så spennende fordi man utvikler seg hele tiden, synes jeg.
FO: Du var litt inne på hvor mye plass tolken skal ta i en situasjon. At du skal være til stede, du skal kunne avbryte, men du skal ikke ta for mye plass. Men når du er på oppdrag, enten det er en etat eller en bedrift eller kanskje til og med privatpersoner, hvordan blir dere oppfattet?
MB: Den beste tilbakemeldingen jeg får er jo når noen sier til meg, «å vi merket ikke at du var her en gang». Og der kommer vi jo også inn på en av de tingene som er viktig ved det å være tolk. Det er blant annet hvordan man plasserer seg i rommet. Det at man sitter i en trekantformasjon, der tolken da vil sitte i spissen, om man kan kalle det det, av trekanten, og at de partene som skal snakke sammen sitter overfor hverandre. På den måten så vil det være lettere for dem å holde blikkontakt med hverandre selvfølgelig. Og det vil også gjøre at tolken får en mer nøytral rolle. Så det å ikke ta plass samtidig som man selvfølgelig ikke må være redd for å be om en gjentakelse eller en oppklaring av noe, hvis man ikke har fått med seg noe, det er viktige egenskaper. Ofte vil de som er urutinerte med å bruke tolker kunne finne på å si, «kan du spørre han om hvordan det går i dag?» Den type ting. Og hvis vi da oversetter det direkte, så vil kanskje den andre parten tenke, hvem er det vil du jeg skal spørre? Så vi sier jo også ofte, det henvender direkte til hverandre. Det er jo meningen at de skal snakke sammen, som om tolken ikke var der. Og det er jo krevende, og det er jo selvfølgelig fristende å se på den lyden kommer ut fra. En litt sånn konstruert situasjon på en måte. Og det er jo også andre situasjoner hvor, det hender jo vi tolker i terapirommet for eksempel, og da blir det jo, man har jo en tendens som mennesker til å gi ting en mening. Og hvis en psykolog eller en psykiater skal stille en diagnose, så er det jo ekstremt viktig at tolken ikke legger til eller endrer noe av det innholdet, hvis pasienten snakker usammenhengende, eller tilsynelatende ikke gir noe mening når hen snakker.
FO: Men det snakkes om profesjonelle avstanden. Hvordan beholder du den profesjonelle avstanden i enhver situasjon? Du tolker i retten, du hører en del tøffe ting, ikke sant? Og du har sikkert folk som ser på deg og forventer at du skal støtte dem, ta deres parti. Hvor vanskelig er det å forbli nøytral i vanskelige situasjoner? Det kan være ekstremt vanskelig, spesielt hvis man kommer ut fra situasjoner som man kanskje har opplevd selv. Kanskje må man formidle et dødsbudskap, kanskje vil man måtte fortelle en person at hen er alvorlig syk, eller kanskje har noe skjedd med et barn som er på alder med ens eget, så det er krevende å skulle være nøytral alltid. Men det blir jo ekstremt viktig, og det er faktisk så viktig at man klarer å beholde den profesjonaliteten av respekt for de som også skal motta disse budskapene. Det er klart hvis man begynner å gråte som tolk når en person får formidlet at du har ikke lenger noe å leve, så vil det påføre en ekstra belastning for den personen som får det budskapet.
KA: Krevende, det høres absolutt krevende ut. Du har så vidt jeg har skjønt også tolket en del i ulike europeiske land. Hvilke erfaringer har du derfra, og hva vil du si er likheter og ulikheter mellom det å jobbe som tolk i Norge og andre land?
MB: Det tror jeg er en ganske stor forskjell, selv om vi har en lang vei å gå i Norge når det gjelder å lage en bra profesjon for tolker og det å få beskyttet denne tolketittelen som jeg snakket om, så er vi på veldig mange områder langt foran bare våre naboland som Danmark og Sverige. Når det gjelder andre europeiske land, som for eksempel Frankrike, som jeg kjenner ganske godt til, så er det å være konferansetolk det som har høyest status. Der er de gode tolkene, og det handler rett og slett om at offentlig sektor i Frankrike ikke prioriterer verken å betale eller å rekruttere tolker til konkurransedyktige vilkår. Så jeg må si at jeg tenker mye gru på hvordan de som trenger tolk i fransk rettsvesen får ivaretatt sin rettssikkerhet, fordi det har lav status. I Norge så har vi jo faktisk en helt ok betaling for den jobben vi gjør.
FO: Hvilken utdanning har man i tolking i Frankrike?
MB: Du har jo L'Ecole supérieure d'interprètes et de traducteurs (ESIT) som er kanskje den mest prestigefylte skolen i Frankrike, men den utdanner jo primært konferansetolker. Det er klart at når man tolker på et språk som fransk som er såpass mye brukt, og man da kanskje har engelsk, tysk, spansk, italiensk som annet språk, og har da på grunn av EU-medlemskap selvfølgelig mye større potensial til å kunne tolke ulike konferanser for eksempel, eller i EU-sammenheng, så vil man jo ikke si ja til å tolke en rettssak der man ikke en gang er sikker på om man får betalt. Litt andre omstendigheter der altså.
KA: Du som har såpass mye erfaring nå, har du noen anekdoter fra jobben som tolk du kan dele med oss?
MB: Jeg husker at jeg skulle tolke i en veldig alvorlig voldtektssak en gang. Og det var mange som hadde lett etter denne personen i lang tid. Det hadde vært mye oppslag om det i media, og til slutt så hadde de da pågrepet den personen, og vedkommende skulle avhøres, og det var på lyd og bilde. Vi hadde denne karakteristiske speilveggen som man ser i kriminalfilmer, hvor det satt en rekke personer bak og observerte. Så det var på en måte et stort oppbud. Jeg var ganske ny i jobben, og kom jo inn pent kledd og så jo sikkert litt sånn ordentlig ut. Og så ble vedkommende spurt om han hadde gjort det han var mistenkt for, og han svarte ja på det, og ble bedt om å fortelle hva han hadde gjort. Og da brukte han et veldig grovt språk når han snakket. Jeg skal ikke gjengi det på radio, men han var veldig grov. Og jeg tolket jo selvfølgelig det. Og jeg husker da i første pause så kommer disse personene bak denne glassveggen ut, og så ser de på meg, og så sier de, ja du kaller en spade for en spade. Og så sa jeg, men jeg må jo si det han sier. Hvis jeg gjør penere de ordene han bruker, så vil de jo få et helt annet inntrykk selvfølgelig av vedkommende. Så det er noe med å kunne tørre å stå i og si de tingene som faktisk blir sagt. Og det gjelder jo, man må ha et stort språklig register, jeg har jo tolket for tidligere statsminister Laurent Fabius en gang. Og det er klart, det er jo viktig at man bruker det registret han bruker.
FO: Hvis du skulle anbefale yrket, hva vil du si, hvorfor burde man satse på den utdanningen, hvorfor burde man satse på det yrket? Hva har jobben som tolket gitt deg profesjonelt, kanskje personlig også?
MB: Det kan jo være et ganske ensomt yrke til tider, og det som kan være utfordrende for å starte med det, er jo at man får mye informasjon som kan være vanskelig, som man ikke kan dele med andre. Men jeg trives jo personlig veldig godt med den uforutsigbarheten. Jeg pleier å si at jeg føler meg litt som, for de som husker det, Nancy Drew eller Frøken Detektiv. Litt sånn, man blir ringt, kan du ta den i jobben? Ja, jeg kommer, setter på blålyset og drar. Det trigger min nysgjerrighet veldig, så jeg trives med det. Jeg er nok ikke noen sånn 8-4 person. Men det er klart, det krever jo sitt i forhold til økonomi og forvaltning av den, selvfølgelig. Men den uforutsigbarheten og det mangfoldet, både i forhold til type saker, mennesker man jobber med. Det at jeg har den sosialfaglige bakgrunnen jeg har, møter mange skjebner, det gir meg personlig ekstremt mye.
KA: Det høres veldig givende ut, i hvert fall. På slutten av hver episode, så ber vi vår gjest om å komme med en fransk eller frankofon anbefaling. Hva er din anbefaling til vår lyttere Marianne?
MB: Ja, når Franck spurte meg om det, så visste jeg med en gang hvem jeg skulle anbefale. Jeg vil si at han kanskje kan være Frankrikes svar på Cezinando. Han heter Gaël Faye, han er født i 1982, av en rwandisk mor og en fransk far. De måtte flykte til Burundi på grunn av folkemordet, og han kom alene til Frankrike som flyktning, veldig ung. Han er sanger, rapper og forfatter, og har en helt fantastisk måte å bruke språket på. Han har et veldig rikt språk, snakker mye om det å være i eksil og de utfordringene det er, og egentlig livet generelt. Så hvis man vil lytte til god fransk musikk og godt fransk språk, så er Gaël Faye absolutt en anbefaling jeg vil gi.
KA: Jeg støtter den. Franck, har du også en liten anbefaling?
FO: Jeg har faktisk to små. Den ene er et videoklipp jeg fant på YouTube, hvor en som jobber som tolk for den europeiske unions domstol, snakker om jobben som tolk, hvordan det er å tolke i EU-systemet for de ulike institusjonene i EU. Den er på fransk, og den er fra 2019. Og så har jeg et annet dokument som også er en videosnutt, men den er på norsk fra 2021, og heter rett og slett «Hva er tolk?». Så det forklarer litt om yrket og betydning av yrket.
MB: Og når det gjelder Gaël Faye, så fant jeg faktisk ut at han har en bok som er tilgjengelig på Deichmann på fransk, det er «Petit Pays».
KA: Da gjenstår det bare å takke vår gjest Marianne Brodtkorb, og så høres vi igjen i neste episode av «Frankrike Forklart». Au revoir!