Leksjon 1. Grammatisk grunnmur I

1.2.1 Eksempelsetninger

Konstateringer

Leddspørsmål

Ja/nei-spørsmål

1.2.2 Forklaringer

Uttale og rettskriving

Lydene [ď] [ť] og [ň] kan skrives på 3 måter:

1) før i og í skrives ingen ˇ (háček) over konsonanten. i og í angir uttalen: 

Hvis det i stedet skrives y eller ý i den samme konteksten blir uttalen [di], [ti] [ni] eller [di:], [ti:], [ni:]

2) før ě angir ˇ over e at uttalen skal være [ď], [ť] eller [ň]:

3) i alle andre tilfeller skrives ˇ over konsonant-bokstavene (ď og ť skulle egentlig skrives med vanlig ˇ men i de fleste trykte og digitale tekster foretrekkes ’):

I konsonantgruppene [bj], [pj] og [vj] før ě  skrives ikke j etter b, p og v. Bokstavet ě viser uttalen :

Semantisk struktur

Substantivenes grammatiske kjønn er delvis motivert av substantivenes betydning. Alle substantiv som betegner mannlige vesener, er grammatisk hankjønn. De kalles "maskulinum animata" – MA. Substantiv som betegner kvinnelige vesener, er grammatisk hunkjønn. De kalles "femininum" – F. Substantiv som betegner unge vesener (f.eks. barn, valp, kalv osv.), er grammatisk intetkjønn. De kalles "nøytrum" – N.

Dessuten motiveres grammatisk kjønn til dels på grunnlag av ordenes form (se mer om dette i Leksjon 1.3).

Som resultat har tsjekkisk disse grammatiske kjønnene:

• Maskulinum animata – MA
• Maskulinum inanimata – MI (betegner ting og fenomener)
• Femininum – F (betegner kvinnelige vesener og ting og fenomener)
• Nøytrum – N (betegner unge levende vesener og ting og fenomener)

Tsjekkisk og norsk

1) På tsjekkisk ledsages verbene noen ganger av det refleksive pronomenet se eller si. Slike verb kalles refleksive verb. På norsk finnes det også refleksive verb, men det er ikke alltid de samme verbene som på tsjekkisk, for eksempel Dítě si hrálo = ”Barnet lekte.” Pronomenene se og si er alltid trykksvake.

2) Tsjekkisk har bare én fortid (preteritum), mens norsk har tre. Tsjekkisk preteritum kan i prinsippet oversettes med alle de ulike norske fortidsformene: žena mluvila = ”kvinnen snakket”/ ”kvinnen har snakket”/ ”kvinnen hadde snakket”.

3) Norsk ”gjentar” et verb ved hjelp av verbet ”gjøre” (eller ev. et hjelpeverb eller et modalverb) og ved å sette inn et formelt subjekt ("foreløpig subjekt") i setningen. Tsjekkisk gjentar det samme verbet: ”Kjørte toget? – Nei, det gjorde det ikke.” – Jel vlak? – Nejel. Denne typen setninger kan også oversettes til norsk ved å ”gjenta” samme verb: ”Kjørte toget? – Nei, det kjørte ikke.”

4) Člověk kan oversettes til norsk med både ”menneske” og ”mann”. I talespråket brukes člověk også som de norske ubestemte pronomenene ”man” og ”en”.

Morfosyntaktiske mønstre

Mønstret Snom Vf3 krever overensstemmelse mellom Snom og Vf. Dette fenomenet kalles kongruens (samsvar). Kongruens i grammatisk kjønn (se nedenfor) og tall (om det senere) er mer konsekvent gjennomført i preteritum enn i presens:

• Vi gjengir null-endelse som Ø.

Morfemstruktur: Vf3 singularis

Vf 3 i presens består (i tillegg til et eventuelt prefiks) av:

rot + stammesuffiks + null-endelse: zpív-á-Ø, mluv-í-Ø

Det finnes følgende stammesuffiks i presens:

Vf3 i preteritum består (i tillegg til et eventuelt prefiks) av:

rot + stammesuffiks + tidssuffiks + endelse: běž-e-l-Ø, zpív-a-l-a, mluv-i-l-o.

Endelsen  markerer kongruens mellom Vf og Snom (se ovenfor). Tidssuffikset er alltid -l-.

Det finnes følgende stammesuffiks i preteritum:

Måten som stammesuffiksene i presens kombineres med stammesuffiksene i preteritum på, bestemmer hvilken klasse verbet tilhører. Man må kjenne disse kombinasjonene for å kunne bøye et tsjekkisk verb i tid.

Kombinasjonene for de verbene som vi har presentert i kurset fram til nå, finnes i oversikten under:

• De viktigste kombinasjonene er: -uje-/-ova-, -í-/-e-, -í-/-i- og -á-/-a- (samt kombinasjonene med -ne- som stammesuffiks i presens). Det er bare i disse klassene at det kan dannes nye verb.
• Verbene jde-šel, jede- jel er uregelmessige.
• -e- i šel forsvinner, når en endelse tilføyes: Pavel šel, men: Anna šla. Dítě šlo.