9.2.1 Eksempelsetninger
Konstateringer
|
1) Ten chlapec utekl z domova, od otce a od matky. |
Gutten rømte hjemmefra, fra faren og moren. |
|
2) Studenti odcházejí ze školy. |
Studentene forlater skolen. |
|
3) Lidé se vraceli z práce. |
Folk vendte tilbake fra arbeidet. |
|
4) Z toho autobusu nikdo nevystoupil. |
Ingen gikk av bussen. |
|
5) Jan vstal od stolu a vyšel z místnosti. |
Jan reiste seg fra bordet og gikk ut av lokalet. |
|
6) Ta řeka neteče po povrchu, ale pod zemí. |
Elven renner ikke på overflaten, men under jorden. |
|
7) Kouř procházel otvorem ve střeše. |
Røyken gikk ut gjennom et hull i taket. |
Leddspørsmål
|
8) Odkud spadla ta větev? - Z nějakého stromu. |
Hvor falt den grenen ned fra? - Fra et eller annet tre. |
|
9) Odkud odjíždí ten vlak? - Z hlavního nádraží. |
Hvor går toget fra? - Fra hovedjernbanestasjonen. |
|
10) Kam jdeš? - Zpátky domů. |
Hvor skal du? - Hjem igjen. |
|
11) Kudy se dostaneme k Vltavě? - Tamtudy. |
Hvordan kommer vi oss til Vltava? - Langs den veien der. |
|
12) Kudy jsi se dostal ven? - Vyskočil jsem otevřeným oknem. |
Hvordan kom du deg ut?- Jeg hoppet ut gjennom et åpent vindu. |
|
13) Kterým směrem teče Vltava? - Od jihu k severu. |
I hvilken retning renner Vltava? - Fra sør til nord. |
Ja/nei-spørsmål
|
14) Půjdeme dolů? - Ne, nahoru. |
Skal vi gå ned? - Nei, opp. |
|
15) Zůstaneš tady? - Půjdu odtud pryč. |
Blir du igjen her? - Nei, jeg går bort herfra. |
|
16) Šli jste po dobré cestě? - Šli jsme hlubokým sněhem. |
Gikk dere etter den fine veien? - Nei, vi gikk gjennom dyp snø. |
|
17) Jezdí tudy auta? - Po téhle silnici nejezdí nic. |
Kjører bilene denne veien her? - Nei, det kjører ingen ting på denne veien. |
|
18) Budeme se vracet kolem řeky? - Půjdeme parkem. |
Skal vi gå tilbake langs elven? - Nei, vi skal gå gjennom parken. |
|
19) Zastavili jste tam? - Ne, kolem toho místa jsme projeli. |
Stoppet dere der? - Nei, vi kjørte forbi det stedet. |
9.2.2 Forklaringer
Uttale og rettskrivning
Preposisjonene k, z, z/s utvides til ke, ze, ze/se for at unngå uttalevansker, når det neste ordet begynner med den samme eller lignende lyd som preposisjonen, eller når ordet begynner med bestemte konsonantgrupper:
ke kamarádovi, ke květině, ke škole, ke dveřím;
se stromu, se stolu, ze stroje, ze života, ze země, ze školy, ze vzduchu
Semantisk struktur
De retningsbestemte bevegelsene som presenteres i dette avsnittet, kan vi dele i to store grupper:
- enten beveger NF seg bort fra noe eller ut av noe. NF forholder seg altså til en form for utgangspunkt. Se setningene 1) - 5), 8), 9) og 15);
- eller NF beveger seg på, langs med, gjennom eller forbi noe. NF forholder seg altså til en rute eller en vei. Se setningene 6), 7), 11), 12) og 16) - 19).
Som omtalt i avsnitt 9.1.2, kan bevegelser også forholde seg til mål.
Hvis all kunnskap om retningsbestemte bevegelser oppsummeres, kan vi si at den semantiske kategorien Retning danner et system som hviler på de disse kontrastene:
a) mål : utgangspunkt : rute
b) avstander : posisjoner
Mål, utgangspunkt og rute kan kombineres med avstander og posisjoner som i skjemaet nedenfor:
| inne i | kontakt med overflate | nær | lenger bort, uten rekkevidde | |
|---|---|---|---|---|
|
mål spørreord: kam? (hvor?) někam/nikam |
do Sgen (inn, inn i)
jít do domu
domů (hjem) jít domů |
na Sakk (på)
spadnout na zem, stoupat na kopec |
k(e) Sdat (til, mot)
jít ke stolu sem (hit) jít sem |
jinam (annetsteds-hen) jít jinam pryč (bort, vekk) odejít pryč
ven (ut) vyjít ven
tam (dit) jít tam |
|
utgangspunkt spørreord: odkud? (hvorfra?) jf.odněkud/ odnikud |
z(e) Sgen (fra, av, ut) jít z domu |
z/s Sgen (fra, ned fra) spadnout ze stromu/ se stromu (se note 2) |
od Sgen (fra) přícházet od západu, vstát od stolu odtud (herfra) odejít odtud |
odtamtud (derifra) vrátit se odtamtud |
|
rute spørreord: kudy? (hvilken vei?)
jf. někudy/ nikudy |
Ø Sinstr (gjennom, via) projít otvorem, vyskočit oknem |
po Slok (på, langs, bortover, etter) téct po povrchu, jít po ulici |
kolem Sgen (forbi, kring) projet kolem divadla, jít kolem řeky tudy (denne veien) půjdeme tudy |
tamtudy (den vei) přijeli tamtudy |
1) De ubestemte adverbene (někam, odněkud, někudy) og de negative adverbene (nikam, odnikud, nikudy) uttrykker ikke relativ avstand. Heller ikke adverbet zpátky (tilbake), som uttrykker mål, uttrykker relativ avstand: Kam půjdete? - Půjdu zpátky.
2) Forskjellen mellom z(e) og s(e) (fra, av) angår bare rettskrivningen. Uttalen er alltid z eller ze (stemt).
3) Kolem og varianten okolo refererer enten til noe som har karakter av et punkt eller et isolert objekt (projet kolem divadla), eller til noe som har karakter av en linje (projet kolem řeky).
Posisjoner kan ikke uttrykke "grader av nærhet", men kontrastene mellom dem ligner likevel ytterpunktene på en skala med to skalatrinn. Posisjoner kan også kombineres med mål, utgangspunkt og rute. Skjemaet nedenfor viser allikevel bare kombinasjoner med lineær retning og mål (de er vanligere enn andre kombinasjoner):
|
Ulike typer retning og posisjon
|
||
|---|---|---|
|
lineær retning
|
od Sgen (fra) téct od jihu |
na Sakk/ k Sdat (til, mot) téct na jih/ k jihu |
|
kterým směrem?/ v kterém směru? (hvilken retning?) |
odtamtud (derifra) téct odtamtud |
tam (dithen) téct tam |
|
mål
kam? (hvor hen?) |
nad Sakk (over, opp over) vystoupit nad mraky nahoru (opp) jít nahoru, vystoupit nahoru před Sakk (foran) postavit se přede dveře |
pod Sakk (under, ned under) klesnout nad hladinu dolů (ned) jít dolů, spadnout dolů za Sakk (bak) schovat se za strom |
|
mezi Sakk sg a Sakk sg (mellom) mezi Sakk pl (mellom, blant) postavit se mezi Karla a Evu chodit mezi lidi |
||
Mezi betegner en "mellomposisjon" - i enten loddrett eller vannrett betydning.
Tsjekkisk og norsk
1) Legg merke til bruken av preposisjoner som uttrykker mål og utgangspunkt sammen med substantiv som betegner personer:
Jdu k lékaři (Jeg går til legen), ikke *jdu do lékaře
Vracím se od lékaře (Jeg er på vei tilbake fra legen), ikke *vracím se z lékaře
2) Preposisjonsfrasen do Sgen (som uttrykker mål) erstattes med na Sakk sammen med noen substantiv som betegner "offentlige" institusjoner eller "åpne" rom (særlig når de står i kontrast til noe "lukket" eller "omsluttet"):
Půjdeme na univerzitu/ na ministerstvo/ na poštu/ na nádraží
Ikke: *do univerzity/ *do ministerstva/ *do pošty/ *do nádraží
Men: Jdu do školy, do práce.
Šel jsem na ulici/ na zahradu/ na náměstí/ na stanici. Her finnes et "lukket" alternativ: Šel jsem do zahrady. Men bare: Šel jsem do parku.
3) Et spesifikt fenomen er Ø Sinstr (såkalt "naken" instrumentalis, uten preposisjon). Den uttrykker rute og kan som regel oversettes med norsk "gjennom", "via". I noen tilfeller behøver heller ikke norsk noen preposisjon, f.eks. Loď projela kanálem - "Skipet passerte kanalen".
4) Det er en viktig forskjell mellom de to fraser som uttrykker kontakt:
na Sakk (= mål) og po Slok (= rute).
na Sakk betegner bevegelsens "ankomstpunkt" (til et sted), mens po Slok brukes når det er snakk om fortsatt bevegelse i én retning langs en linje eller et forlenget rom – eller om en fortsatt bevegelse i mange retninger som sprer seg ut over en overflate:
Šel jsem na ulici. (Jeg gikk ut på gaten.)
Voda tekla na zem. (Vannet fløt ned på bakken.)
Šel jsem po ulici. (Jeg gikk nedover gaten.)
Voda tekla po zemi. (Vannet fløt ut over bakken.)
Morfemstruktur: adverb
Skjemaet nedenfor viser morfemstrukturen for noen av de vanligste adverbene. Skjemaet inneholder både ikke-retningsbestemte former og retningsbestemte former som skiller mellom mål, utgangspunkt og rute:
|
ikke-retningsbestemt
|
retningsbestemt |
||
|
utgangspunkt |
mål |
rute |
|
|
kd/e jin/d/e tad/y tam na/hoř/e dol/e venk/u dom/a pryč |
od/k/ud +od/jin/du od/tud +od/tam/tud +s/hora +z/dol/a +z/venk/u z domova – |
kam jin/am sem tam na/hor/u dol/ů ven dom/ů pryč |
kud/y +jin/ud/y tud/y +tam/tud/y +hor/em +dol/em – – – |
- Formene med + er ikke med i eksemplene i denne leksjon.
- Tilsvarende : ně/kd/e, od/ně/kud,... ni/kd/e, od/ni/kud...
- Z domova er en preposisjonsfrase som erstatter den manglende adverbielle formen.
