Leksjon 12. Mer om å uttrykke eierforhold

12.1 Setninger med possessive pronomen

12.1.1. Eksempelsetninger

Konstateringer

1) Ten návrh nebyl můj. Det forslaget var ikke mitt.
2) To je moje přání. Det er ønsket mitt.
3) Tohle je jeho nový vůz. Dette er den nye bilen hans.
4) Dvořákovi nejsou naši příbuzní. Dvořák-familien er ikke slektningene våre.
5) Jsou moji přátelé. De er vennene mine.
6) Tenhle dům byl jejich. Dette huset var deres.
7) Studium je váš hlavní úkol. Studiet er den viktigste oppgaven deres.
8) Budoucnost patří mladým lidem. Fremtiden tilhører de unge.

Ledsspørsmål

9) Čí je to? – Moje. Hvem sitt er det? – Mitt.
10) Komu to patří? – Nikomu. Hvem er det det tilhører? – Ingen.
11) Čí jsou ty děti? – Naše. Hvem sine barn er det? – Våre.
12) Čí jsou ty bílé šaty? – Její. Hvem sine er de hvite klærne? – Hennes.
13) Komu patří ty knihy? – Jsou moje. Hvem er det bøkene tilhører? – De er mine.
14) Kdo je ten chlapec? – Je to její syn. Hvem er den gutten? – Det er sønnen hennes.

Ja/nei-spørsmål

15) Je to něčí? – Ničí. Er det noen sitt? – Det er ingen sitt.
16) Je to tvoje? – Ne, je to vaše. Er det ditt? – Nei, det er deres.
17) Je Karel tvůj kamarád? – Je. Er Karel kameraten din? – Ja, det er han.
18) Jsou Pavel a Petr vaši bratři? – Nejsou. Er Pavel og Petr brødrene deres? – Nei, det er de ikke.
19) Je Eva tvoje příbuzná? – Je moje sestra. Er Eva en slektning av deg? – Hun er søsteren min.

12.1.2 Forklaringer

Semantisk struktur

De possessive setningene som vises i dette avsnittet, uttrykker statiske eierforhold: NF Poss stat.

”Eierforhold” dekker en hel rekke forhold, fra enkelt eierskap til mye bredere forbindelser mellom forskjellige aspekter ved en situasjon og ved en person. Disse forbindelsene inkluderer familieforhold og sosiale relasjoner, personlig erfaring, opphav, ansvar osv.

Morfosyntaktiske mønstre

Setningene om statiske eierforhold (NF Poss stat) i dette avsnittet representeres av disse mønstrene:

Snom Vf3

Sdat

Vf 1/2/3

Budoucnost patří mladým lidem. Komu tohle patří?

Patřím jen vám.

 

 

 

 

 

 

patřit > --

 

Mønstre med verbet být

A

to nom     Vf3 sg N       Pron poss nom sg N

Čí je to? Tohle je moje. Bylo to vaše.

Nebude to jejich.

 

 

 

 

 

B

 

to nom  Vf3 sg      Snom      Pron poss nom 

 

Čí je to dítě? – To je můj syn.

Čí jsou to děti?– To jsou moji synové.

Čí to byla kniha? – To byla moje kniha.

 

 

 

 

 

 

C

Snom Vf3

Pron poss nom

Vf 1/2/3

Čí jsou ty věci? Dům bude můj.

Jsem jen tvůj. Jsi moje. Nejsou ničí.

 

 

 

 

 

D

Snom Vf3

Pron poss nom    Snom

Vf 1/2/3

Čí sestra je Eva? Eva je moje sestra.

Praha je naše hlavní město.

Jsem tvůj přítel. Jsou jeho učitelé.

 

 

 

 

 

 

Det er forskjell mellom

Čí jsou to děti? – To jsou moje děti. (B)

og

Čí jsou ty děti? – Ty děti jsou moje. (C)

Med mít (og tilsvarende verb som dostat, vzít si osv.) representerer det grammatiske subjektet ”eieren”: Pavel má peníze. Mám (dvs. já) děti. Ondřej dostal peníze. Vzala si (dvs. ona) kávu. ”Eieren” blir altså setningens udgangspunkt.

Med být (og tilsvarende verb som patřit osv.) blir ”det eide” utgangspunktet: Peníze patří Pavlovi. To je moje. Eva je moje sestra.

Ordstilling

1. Normale ytringer (dvs. ikke-emfatiske ytringer) basert på mønster A og B:

Konstateringer begynner med To je/bylo/bude … eller Je/bylo/bude to… Hvis tohle/tamto brukes i stedet for to, er ordstillingen den samme: Tohle/tamto je / bylo/ bude…

Vanlige ja/nei-spørsmål har ”omvendt” ordstilling: Je/ bylo/ bude to/tohle/tamto?

Leddspørsmål kan ha ordstillingen Čí je to? eller ordstillingen Čí to je? Men bare Čí to/tamto/tamhle bylo/bude?

2. Normale ytringer basert på mønster D:

Konstateringer og ja/nei-spørsmål styres av det velkjente prinsippet om informasjonsverdi: frasen sist i setningen er meddelelsens ”brendpunkt” og står i kontrast til andre mulige uttrykk:

Eva je moje sestra (ikke manželka osv.)

Moje sestra je Eva (ikke Marie osv.)

Leddspørsmål har denne ordstillingen: Čí Snom je/byl/bude Snom? – Čí dítě je tenhle chlapec?

Morfemstruktur: possessive pronomen i nominativ singularis og pluralis

Singularis
  MA + MI F N
(min, mitt) můj bratr/dům moje/má sestra moje/mé auto
(din, ditt) tvůj bratr/dům tvoje/tvá sestra tvoje/tvé auto
(hans) jeho bratr/dům jeho sestra jeho auto
(hennes) její bratr/dům její sestra její auto
(vår) náš bratr/dům naše sestra naše auto
(deres) váš bratr/dům vaše sestra vaše auto
(deres) jejich bratr/dům jejich sestra jejich auto

 

Pluralis
  MA + MI F N
(mine) moji/mí bratři moje/mé domy/sestry moje/má auta
(dine) tvoji/tví bratři tvoje/tvé domy/sestry tvoje/ tvá auta
(hans) jeho bratři jeho domy/sestry jeho auta
(hennes) její bratři její domy/sestry její auta
(vår) naši bratři naše domy/sestry naše auta
(deres) vaši bratři vaše domy/sestry vaše auta
(deres) jejich bratři jejich domy/sestry jejich auta

 

De korte formene av můj og tvůj er ofte uttrykk for en litt høyere stil (má og tvá i nøytrum pl nom er foreldede).

Publisert 13. mai 2012 20:02 - Sist endret 16. okt. 2012 09:36