Leksjon 18. Mer om leddsetninger. Sideordning

18.1 Leddsetninger i ”mentale setninger”

18.1.1. Eksempelsetninger

Konstateringer

1) Těšíme se, že vás zase uvidíme. Vi gleder oss til å se dere igjen.
2) Nepředstavoval jsem si, že to bude tak prosté. Jeg forestilte meg ikke at det skulle være så enkelt.
3) Nikdy mu neodpustila, že jí lhal. Hun tilga ham aldri at han hadde løyet for henne.
4) Přesvědčil všechny, že mluví pravdu. Han overbeviste alle om at han snakket sant.
5) Nevzpomínám si, jestli jsem tam byl nebo ne. Jeg kan ikke huske om jeg var der eller ikke.
6) Zajímala se o to, jestli taky přijdeme. Hun interesserte seg for om vi også ville komme.
7) Pozorovali jsme, jak se mění prostředí. Vi så miljøet endre seg.
8) Nevím, jestli jsem neudělal chybu. Jeg vet ikke om jeg ikke har gjort en feil.

Leddspørsmål

9) Čeho se bojíš? – Že to nedopadne dobře. Hva er du redd for? – At det ikke ender godt.
10) Co si o tom myslíte? – Že je to zbytečná práce. Hva synes du om det? – At det er unødvendig arbeide.
11) V co ještě doufají? – Že se stane nějaký zázrak. Hva mer håper de på? – At det skal skje et mirakel.
12) Jak jste se rozhodli? – Že už dál čekat nebudeme. Hva har dere bestemt dere for? – At vi ikke vil vente lengre.
13) Co se stalo? – Slyšel jsem, jak tam někdo vykřikl. Hva skjedde? – Jeg hørte noen skrike der.

Ja/nei-spørsmål

14) Viděl tě někdo, jak jdeš ke mně? – Myslím, že ne. Så noen deg gå hit til meg? – Det tror jeg ikke.
15) Vy věříte, že mluvil pravdu? – Předpokládám, že ano. Tror De at han snakket sant? – Ja, det forutsetter jeg.
16) Všiml sis, jak ji to překvapilo? – Neočekávala, že nás potká. La du merke til at det overrasket henne? – Hun forventet ikke å møte oss.
17) Nepamatuješ se, jestli to bylo v úterý nebo ve čtvrtek? – Myslím, že v úterý. Du husker vel ikke om det var på tirsdag eller torsdag? – Jeg tror det var på tirsdag.
18) Byl to opravdu Pavel? – Nepoznal jsem, jestli je to on nebo ne. Var det virkelig Pavel? – Jeg kunne ikke se om det var han eller ikke.

18.1.2 Forklaringer

Semantisk struktur

Strukturen i mange ”mentale setninger” (NF Ment) inkluderer en leddsetning som uttrykker “innholdet” i en mental prosess, dvs. den situasjonen som sanses, reageres på, overveies eller på annen måte “foregår mentalt” eller registreres mentalt.

Innholdet i den mentale prosessen kan oppfattes på disse måtene:

Situasjonen oppfattes som virkelig, som en kjensgjerning, noe som virkelig har skjedd eller som forventes å skje. Se svarene 1) – 4), 9) – 12), 14) – 17).

Situasjonen oppfattes som noe som er emning i hovedsetningen eller noe som det hersker tvil eller usikkerhet om. Se setningene 5), 6), 8), 17) (spørsmålet) og 18).

Situasjonen registreres ikke bare som en kjennsgjerning, men oppfattes som den gradvise utviklingen av en prosess. Se setningene 7), 13), 14) (spørsmålet) og 16) (svaret).

Merk forskjellene:

Zpozorovali, že se mění počasí. - de registrerte den kjensgjerningen at været skiftet.
Pozorovali, jak se mění počasí. - de registrerte værskiftet, dvs. prosessen.
   
Slyšela, že někdo otvírá dveře. - hun hørte den støyen som viste at døren hadde blitt åpnet.
Slyšela, jak někdo otvírá dveře. - hun hørte døren bli åpnet, dvs. hele prosessen.

Tsjekkisk og norsk

1. Tsjekkisk har “realtid” i leddsetninger: presens uttrykker samtidighet med situasjonen i hovedsetningen; preteritum uttrykker at situasjonen i leddsetningen inntraff før situtasjonen i hovedsetningen; og futurum uttrykker at situasjonen i leddsetningen vil finne sted senere enn situasjonen i hovedsetningen. Verbaltiden på norsk styres av såvel tidsforholdet mellom situasjonen i hovedsetningen og leddsetningen som av formelle regler (“tempusharmoni”). Dette får konsekvenser for verbaltiden i henholdsvis tsjekkiske og norske leddsetninger:

Věděla, že nejsem doma. “Hun visste at jeg ikke var hjemme.”
Věděla, že jsem nebyl doma. “Hun visste at jeg ikke hadde vært hjemme.”
Věděla, že nebudu doma. “Hun visste at jeg ikke ville være hjemme.”

2. Legg merke til forskjellen mellom myslet når verbet inngår i enkle mentale setninger (NF ment-typen), og når det inngår i mentale setninger kombinert med retning (NF Ment-retning-typen):

Myslím (si), že máš pravdu. – “Jeg synes du har rett.”

Myslím na to, že Eva ještě nic neví. – “Jeg tenker på at Eva ikke vet noe ennå.”

3. Når NF Ment-strukturen i den tsjekkiske hovedsetningen har en morfosyntaktisk struktur med preposisjonsfrase, er en bøyd form av to obligatorisk: Čekal na to, že odejdou. – “Han ventet på _ at de skulle gå.” Počítají s tím, že tam budeme. – “De regner med _ at vi vil være der.” Se også setning 6).

4. Tsjekkisk har leddsetning (med jak) etter NF Ment-setninger når den situasjonen som sanses oppfattes som en prosess, mens norsk her oftest har en infinitivkonstruksjon. Se setningene 7), 13) (svaret). Som det fremgår av setning 16), kan imidlertid ikke norsk i alle tilfeller uttrykke prosessaspektet: Všiml sis, jak ji to překvapilo?”  egentlig: – *La du merke til det overraske henne?” – “La du merke til at det overrasket henne?”

5. Konjunksjonen jak er homomym. Den kan (som her) innlede leddsetninger etter NF Ment-setninger, men den kan også innlede relative leddsetninger. Se Leksjon 18.3.

6. že kan aldri utelates. Věříš, že lže? – ”Tror du _ hun lyver?”

7. I korte svar erstattes verbet i leddsetninger med že og jestli med ano, ne:

Viděl tě někdo? – Myslím, že ne. Mluvil pravdu? – Věřím, že ano./Nepoznal jsem, jestli ano nebo ne.

Morfosyntaktiske mønstre

Verb med 1 kan inngå i flere morfosyntaktiske mønstre. Derfor forekommer de under flere av de morfosyntaktiske rammene nedenfor. Verb som bare kan ha de nominelle substituttene to/něco/nic (og altså ikke kan forbindes med hele nominalfraser), er merket med +.

Erstatning for akkusativ:

Snom Vf3

leddsetning

Vf 1/2/3

 

 

 

 

 

čekat, -al, -á >- - že1

+domnívat se, -al se, -á se > -- že

dovědět se, -ěl se, doví se, pl. dovědí se < dovídat se že/jestli1

chápat, -al, -e > pochopit že/jestli

+ myslet (si), -el (si), -í (si) > po- si že

očekávat, -al, -á > -- že

pamatovat si, -oval si, -uje si > za- že/jestli/jak1

poslouchat, -al, -á > jestli/jak

poznat, -al, -á < poznávat že/jestli

předpokládat, -al, -á > -- že

rozhodnout, -dl, -dne < rohodovat že/jestli1

+ rozhodnout se, -dl se, -dne se < rozhodovat se že/jestli

tušit, -il, -í > vy- že/jestli

učit se, -il, -í > na- se že/jestli1

uvědomit si, -il si, -í si < uvědomovat si že/jestli/jak1

uznat, -al, -á < uznávat že

+ vědět, -ěl, ví pl. vědí > -- že/jestli1

zapomenout, -pomněl, -pomene < zapomínat že/jestli/jak1

zjistit, -il, -í < zjišťovat že/jestli

 

Sakk kan forekomme sammen med leddsetning:

Snom Vf3 (Sakk)

leddsetning

Vf 1/2/3 (Sakk)

 

 

 

 

 

cítit, -il, -í > u-/po- něco/někoho že/jestli/jak

objevit, -il, -í < objevovat něco/někoho že/jestli/jak

pozorovat, -oval, -uje > z- něco/někoho že/jestli/jak

představit si, -il si, -í si < představovat si něco/někoho že/jestli/jak

slyšet, -el, -í > něco/někoho že/jestli/jak

spatřit, -il, -í < -- něco/někoho že/jestli/jak

učit, -il, -í > na- někoho že/jestli1

vidět, -ěl, -í > u- něco/někoho že/jestli/jak

 

Snom Vf3 Sdat

leddsetning

Vf 1/2/3  Sdat

 

 

 

 

 

odpustit, -il, -í < odpouštět někomu že/jestli

ukázat, -al, -á < ukazovat někomu že/jestli

věřit, -il, -í > u- někomu že/jestli

Erstatning for preposisjonsfraser:

Snom Vf3

(prep S) leddsetning

Vf 1/2/3

 

 

 

 

 

čekat, -al, -á > počkat (na to) že/jestli1

dívat se, -al se, -á se > po- se (na to) že/jestli/jak

doufat, -al, -á >-- (v to) že

dovědět se < dovídat se (o tom) že/jestli1

myslet > po- (na to) že/jestli1

pamatovat > -- (na to) že/jestli

pamatovat se > u- se (na to) že/jestli/jak

přemýšlet > -- (o tom) že/jestli

počítat, -al, -á > -- (s tím) že

přesvědčit se, -il se, -í se < přesvědčovat se (o tom) že/jestli1

připravit se, -il se, -í se < připravovat se (na to) že/jestli/jak1

rozhodnout < rozhodovat (o tom) že/jestli1

těšit se, -il se, -í se > -- (na to) že/jestli/jak

trvat, -al, -á > -- (na tom) že

uvažovat, -oval, -uje > -- (o tom) že/jestli

vědět > -- (o tom) že/jestli1

věřit, -il, -í > u- (v to) že1

vzpomenout si, -pomněl si, -pomene si < vzpomínat si (na to) že/jestli/jak

zajímat se, -al se, -á se > -- (o to) jestli

zapomenout, -pomněl, -pomene < zapomínat (na to) že/jestli/jak1

 

Snom Vf3

Sakk   leddsetning

Vf 1/2/3

 

 

 

 

 

přesvědčit, -il, -í < přesvědčovat někoho (o tom) že/jestli1

připravit, -il, -í < přípravovat někoho (na to) že/jestli/jak1

Erstatning for genitiv:

Snom Vf3

Sgen   leddsetning

Vf 1/2/3

 

 

 

 

 

bát se, bál se, bojí se > -- že/jestli

všimnout si, -ml si, -mne si < všímat si že/jestli/jak

Erstatning for dativ:

Snom Vf3

Sdat   leddsetning

Vf 1/2/3

 

 

 

 

 

 

rozumět, -ěl, -í > po- že/jestli

věřit, -il, -í > u- že1

 

Publisert 14. mai 2012 15:40 - Sist endret 19. nov. 2012 13:17