Om prosjektet
Hvordan har ett enkelt moment i den vestlige kristne liturgien påvirket musikkhistorien?
Den rituelle lovprisningen Benedicamus Domino, som betyr «La oss prise herren», ble sunget flere ganger daglig fra cirka år 1000 til 1500 i den vestlige kristne liturgien.
Dette momentet ble innvilget en særskilt musikalsk frihet rundt år 1000. Sangere som fremførte gregoriansk kirkesang kunne velge å synge en populær melodi fra datidens kirkerepertoar tekstet med de latinske ordene Benedicamus Domino.
Det førte til at Benedicamus Domino oppnådde en inntil da ukjent lang levetid og betydning som et fokus for komponisters interesse. Det utløste noen av de tidligste eksperimentene innen flerstemt, polyfonisk komposisjon rundt år 1100, og førte til en varig tradisjon for populær, religiøs lovsang på 1300- og 1400-tallet.
Mål
Musikkhistorien har hovedsakelig utforsket bestemte komponister, sjangere, institusjoner eller geografiske sentre. Dette prosjektet er den første «longue durée»-studien av musikalske og poetiske reaksjoner på et moment i liturgien. Med dette innovative perspektivet vil vi krysse både historiske og faglige grenser.
Dokumentasjon av et halvt årtusen med musikalsk og rituell aktivitet, utgjør sammen med hundrevis av komposisjoner, tekster og manuskripter, prosjektets kildemateriale. Det gir et overordnet europeisk perspektiv på musikalske og poetiske sjangre som ikke har vært studert sammen tidligere.
Prosjektet utforsker begynnelsen til musikalske og poetiske sjangre og teknikker, som ble avgjørende for utformingen av praksiser som fremdeles er i bruk i dag. Slik vil forskningen reflektere over musikkens evig komplekse relasjon til åndelighet, ritualer og det hellige.
Prosjektet ble avsluttet ved UiO i august 2024 og er overført til University of Cambridge.
Les mer på prosjektets engelske nettsider.
