English version of this page

Maktens iscenesettelse: Opera, estetikk og politikk idet 18. århundre (avsluttet)

Operascenen, med oratoriene, var en av 1700-tallets viktigste kulturarenaer, politisk, sosialt og kunstnerisk. Prosjektet tok for seg tidens forhold mellom politikk og estetikk gjennom fire studier av det politiske i operaen og det operatiske i politikken.

En mannlig beiler i pene klær og en pent kledd kvinne. Maleri.

Om prosjektet

I løpet av 1700-tallet ble estetikken og politikken to atskilte uttrykksrom. Scenen og tronen ga opphav til ulike typer tale og former for retorikk. Denne atskillelsen skapte også en ny dynamikk mellom det politiske og det estetiske: Politikken talte gjennom estetikken; estetikken ga form til politisk tenkning og handling.

Dette var rammen rundt prosjektet, som tok for seg forholdet mellom politikk og estetikk på 1700-tallet gjennom fire studier av det politiske i operaen og det operatiske i politikken:

  • Mozarts sene operaer fra Figaros bryllup til og med Tryllefløyten
  • Grunnleggelsen av den svenske Kungliga Operaen under Gustaf III
  • Ludvig Holberg som aktør i sin samtids operakunst i rollen som librettist, kritiker og grunnlegger av et operakompani i København
  • Joseph Haydns to siste oratorier som scener for politikk og selvbevisst utfoldelse for en ny kategori om ’store komponister’

Sosial iscenesettelse

Forskningsprosjektet var et forsøk på å betrakte operaens og oratoriets kunstneriske uttrykk som en refleksjon av den sosiale og politisk iscensettelse som utspiller seg mellom dem som forestillingene er skapt for, og som bivåner spillet fra opeahusets losjer.

Operaforestillingene var i så måte en form for sosial iscenesettelse. Samtidig påvirket operaforestillingen den sosiale iscenesettelsen. Med andre ord: Det kunstneriske uttrykket var ikke en passiv avspeiling av den sosiale konstruksjonen.

Forholdet mellom samfunn og kunst er et dynamisk og komplisert samspill der kunstuttrykket er en aktiv bidragsyter i formuleringen av bilder for og på det sosiale.
De fire case-studiene var nært beslektet i sin tematikk, men følgte ulike historiske veier mot den grunnleggende problematikken. De siktet ikke mot å utvikle en teoretisk modell som så skulle anvendes, men mot å fordype vår forståelse gjennom den konkretisering som ligger i hver studie.

Finansiering

Forskningsprosjektet var finansiert av Norges forskningsråds program for fri prosjektstøtte for humanistiske fag (FRIHUM) og Universitetet i Oslo.

Varighet

Prosjektet varte fra 2006 til 2010.

Publisert 28. okt. 2020 16:53 - Sist endret 2. okt. 2022 01:25

Kontakt

Prosjektleder
Professor Ståle Wikshåland

Deltakere

  • Ståle Wikshåland Universitetet i Oslo
  • Erling Sverdrup Sandmo Universitetet i Oslo
  • Eystein Sandvik Universitetet i Oslo
  • Jørgen Langdalen
Detaljert oversikt over deltakere