Asbjørn Øfsthus Eriksen

Noen representative publikasjoner

Norsk musikk:

«Benötigen wir eine weitere Durchsicht von Edvard Griegs Gesamtausgabe? Über zwei verschwundene Takte in Lualåt, Op. 73 Nr. 7.» Die Musikforschung 73, Heft 1, 2020, s. 47–54. ISSN 0027-4801.

«Halfdan Kjerulf (1815–1868), den mangfoldige liedkomponist. Et jubileumsessay.» Studia Musicologica Norvegica 41, 2015, s. 9–39.  ISSN 0332-5024.  

«Edvard Griegs symfoni. En problematisering av påvirkningskildene.» Studia Musicologica Norvegica 35, 2009, s. 38–60. ISSN 0332-5024. doi: http://www.idunn.no/file/ci/35958929/smn_2009_01_pdf.pdf

«Johan Svendsens harmonikk.» Studia Musicologica Norvegica 25, 1999, s. 257– 272. ISSN 0332-5024.   Vis sammendrag

Boris Asafjev: Grieg. Oversettelse fra russisk, innledning og kommentarer av Asbjørn Ø. Eriksen.  Oslo: Solum, 1992. ISBN 82-560-0831-8.

Russisk musikk:

«A ‘completion’ of Liszt’s transcendental studies with a Russian imprint: Modality and topics in Sergey Lyapunov’s 12 Études d’exécution transcendante (1897–1905).» Swedish Journal of Music Research 103, 2021, s. 61–88.  ISSN 2002-021X. Fulltekst i vitenarkiv

 «Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950)», del 1 og 2. Studia Musicologica Norvegica 44, 2018, s. 79–101 og 45, 2019, s. 75–94. doi: 10.18261/issn.1504-2960-2018-01-06 og doi: 10.18261/issn.1504-2960-2019-01-07  Fulltekst i vitenarkiv. 

Sergej Rachmaninovs tre symfonier. En studie i struktur, plot og intertekstualitet. Dr.philos.-avhandling, UiO 2008 (Acta humaniora no. 350). 609 sider.

Musikalsk humor:

«A Taxonomy of Humor in Instrumental Music.» Journal of Musicological Research Vol. 35, No. 3, 2016, s. 233–263.  ISSN 0141-1896. doi: 10.1080/01411896.2016.1193418

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2024). Noen forbindelseslinjer mellom Griegs og Rakhmaninovs musikk. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 50(1), s. 5–30. doi: 10.18261/smn.50.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rakhmaninov satte Grieg høyt, og spilte og dirigerte mange av hans verker. Er det noen slående likhetstrekk mellom deres musikk, og ble Rakhmaninov påvirket av Grieg? Disse spørsmålene blir drøftet i lys av litteratur om intertekstualitet, blant annet av J. Peter Burkholder og litteraturteoretikeren Gérard Genette. Forfatteren skiller mellom likhetstrekk, hvor Rakhmaninovs påvirkningskilder sannsynligvis er andre enn Grieg, og påvirkninger fra et bestemt Grieg-verk eller fra hans særpregede stilidiom. Det er to påfallende likhetstrekk i deres rike harmonikk: forkjærligheten for å ledsage diatoniske melodier med kromatiske understemmer og en sømløs veksling mellom funksjonsharmonikk og modal (kirketonal) harmonisering. Rakhmaninov har benyttet yttersatsene i Griegs klaverkonsert som strukturelle modeller for tilsvarende satser i sin 1. klaverkonsert (første versjon), og Variasjoner over et tema av Corelli (op. 42) er trolig påvirket av dramaturgien i Griegs Ballade (op. 24). Griegs innflytelse på Rakhmaninovs musikk er udiskutabel, men synes å begrense seg til noen få verker.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2021). A ‘completion’ of Liszt’s transcendental studies with a Russian imprint: Modality and topics in Sergey Lyapunov’s 12 Études d’exécution transcendante (1897–1905). Svensk tidskrift för musikforskning. ISSN 0081-9816. 103, s. 61–88. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Franz Liszt originally planned to write 24 studies in all keys, but he completed only twelve, the famous Etudes d’exécution transcendante (1851). However, half a century later the Russian Sergey Lyapunov (1859–1924) fulfilled Liszt’s abandoned project by composing 12 Etudes d’exécution transcendante (Op. 11) in the sharp keys not utilized by Liszt. The main objective of this article is to examine two highly interesting features in Lyapunov’s transcendental studies that have been only sporadically touched upon in previous Western and Russian research: 1. Modal harmony, or more precisely the usage of the diatonic (church) modes, which is an element that is almost entirely absent from Liszt’s studies; 2.The musical topics, which are considerably closer to the aesthetics of the Balakirev circle and their followers (Lyadov, early Glazunov) than to Liszt’s transcendental studies. In a short Epilogue the author somewhat problematizes Lyapunov’s standing as an epigonal composer, stating that, apart from a couple of Balakirev’s and Tchaikovsky’s piano pieces, hardly any other Russian composer before Skryabin and Rachmaninoff composed solo piano music with such harmonic and textural richness and idiomatic and virtuosic pianism as Lyapunov achieves in his transcendental studies.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2020). Benötigen wir eine weitere Durchsicht von Edvard Griegs Gesamtausgabe? Über zwei verschwundene Takte in Lualåt, Op. 73 Nr. 7. Die Musikforschung. ISSN 0027-4801. 73(1), s. 47–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2019). Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950), del 2. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 45(1), s. 75–94. doi: 10.18261/issn.1504-2960-2019-01-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nikolay Myaskovsky (1881–1950) was highly esteemed as a Soviet composer, only surpassed by Prokofiev and Shostakovich among his contemporaries, and in the West famous conductors like Stokowski and Furtwängler performed his symphonies. Interest in Myaskovsky’s music waned after his death, but thanks to recordings of all his twenty-seven symphonies and to his first extensive biography in English (2014), new listeners have become aware of this composer. The author offers a consideration of Myaskovsky’s development as a symphonist, focusing on style and sources of influence, and the way his symphonies reflect the ideological climate in the Soviet Union in the 1920s and during the Stalinist regime. The composer reached a peak in his symphonic oeuvre with his monumental Sixth Symphony (1921–23), which reflects the suffering of the Russian people as a consequence of the Russian Revolution. While Myaskovsky tried out different formal solutions and styles in his symphonies dating from the 1920s, he tried to satisfy the doctrine of Socialist realism in symphony numbers 14 to 27 (1933–49), and the idiom becomes quite retrospective, harking back to the style of Russian composers from the nineteenth century. Myaskovsky’s music lacks the irony and grotesque humour that distinguish several of Prokofiev’s and Shostakovich’s works, but at his best he grips us with a focused and distinctive voice.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2018). «Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950)», del 1. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 44(1), s. 79–101. doi: 10.18261/issn.1504-2960-2018-01-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nikolay Myaskovsky (1881–1950) was highly esteemed as a Soviet composer, only surpassed by Prokofiev and Shostakovich among his contemporaries, and in the West famous conductors like Stokowski and Furtwängler performed his symphonies. Interest in Myaskovsky’s music waned after his death, but thanks to recordings of all his twenty-seven symphonies and to his first extensive biography in English (2014), new listeners have become aware of this composer. The author offers a consideration of Myaskovsky’s development as a symphonist, focusing on style and sources of influence, and the way his symphonies reflect the ideological climate of the Soviet Union in the 1920s and during the Stalinist regime. The composer reached a peak in his symphonic oeuvre with his monumental Sixth Symphony (1921–23), which reflects the suffering of the Russian people as a consequence of the Russian Revolution. While Myaskovsky tried out different formal solutions and styles in his symphonies dating from the 1920s, he tried to satisfy the doctrine of Socialist realism in Symphony numbers 14 to 27 (1933–49), and the idiom becomes quite retrospective, harking back to the style of Russian composers from the nineteenth century. Myaskovsky’s music lacks the irony and grotesque humour that distinguish several of Prokofiev’s and Shostakovich’s works, but at his best he grips us with a focused and distinctive voice.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2016). A Taxonomy of Humor in Instrumental Music. The Journal of musicological research. ISSN 0141-1896. 35(3), s. 233–263. doi: 10.1080/01411896.2016.1193418. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Halfdan Kjerulf (1815-1868), den mangfoldige liedkomponist. Et jubileumsessay. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 41, s. 9–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Et nytt møte med Halfdan Cleves (1879-1951) klaverkonserter. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 40, s. 85–120. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). «Dissonansy vosprijatija. Ob ocenke Èlegičeskich stichotvorenij, op. 59 Èdvarda Griga v Rossii i v Norvegii» [Resepsjonsdissonanser. Om den norske og den russiske vurderingen av Edvard Griegs Elegiske dikt, op. 59]. Muzykovedenie. ISSN 2072-9979. 2013(6), s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2012). Fra Johan Svendsens norske til Hugo Alfvéns svenske rapsodier: gjennomgripende påvirkning eller sporadiske likhetstrekk? I Ternhag, Gunnar (Red.), Hugo Alfvén - liv och verk i ny belysning. Gidlunds förlag. ISSN 9789178448449. s. 65–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2010). Edward MacDowell 1860-1908 : minneord fra en begeistret lytter. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. s. 162–183. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Edvard Griegs symfoni. En problematisering av påvirkningskildene. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. s. 38–60. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2006). Analytiske kommentarer til seks Rachmaninov-satser, Kompendium for MUS2675/2676/4675. Del 1. Kunstmusikk etter 1800. Sergej Rakhmaninov. Unipub forlag. s. 239–265. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2006). Edvard Griegs klaverstykke «Vandreslått» – gjenoppdagelse av en «urversjon». Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 32, s. 192–201. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2005). Narrativity in Rakhmaninov an interpretation of the second movement of Symphony No. 3. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. s. 26–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2004). Fra Beethoven til Debussy. Analytiske kommentarer til pensumverker m.m, Kompendium for MUS1420 Vestlig kunstmusikk og norsk folkemusikk. Litteraturpensum. Unipub forlag. s. 53–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). "Symfoniens historie ca. 1730-1810 – noen hovedlinjer", Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning. Unipub forlag. s. 21–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). "Russisk musikk og musikkliv ca. 1830-1917 – en kortfattet innføring, Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning. Unipub forlag. s. 35–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Aleksej Kandinskij (1991): "Rachmaninovs Nattgudstjeneste og russisk kunst rundt århundreskiftet" (30 sider). Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur. Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Jurij Cholopov (1986): "Om begrepet symfonisme". Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1. Unipub forlag. s. 5–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Aleksej Kandinskij (1971): "Fra den russiske symfonismes historie i slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundre." Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1. Unipub forlag. s. 201–223. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). L. Skaftymova (1983): «Rachmaninovs romanser op. 38 (om stilen)» (12 sider). Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur. Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Johan Svendsens harmonikk. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 25, s. 257–272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Three aspects of Johan Svendsen¿s (1840-1911) harmony are discussed ¿ chromatic lines in the inner voices and bass (especially use of the so-called Teufelsmühle-progression), re-harmonization of melodic segments, and modal progressions. Although less daring than Edvard Grieg¿s, Svendsen¿s harmony contains many interesting and inventive features. Svendsen¿s harmonic vocabulary is extensive, but as his music is always distinguished by elegance and suppleness, the harmonic refinement tends to pass unnoticed.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1998). Edvard Griegs Paulsen-sanger op. 59 (Elegiske Digte) — kunstnerisk ubetydelige eller ufortjent undervurderte? Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 24, s. 105–121. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1997). Analytiske kommentarer til symfonisatser av Balakirev, Borodin, Glazunov, Prokofjev, Rachmaninov, Rimskij-Korsakov og Tsjaikovskij (25 sider). I Eriksen, Asbjørn Øfsthus (Red.), Den russiske symfoniens historie fram til 1917 (blandingkompendium for musikk mellomfag). Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1995). Humor i instrumentalmusikk – et forsøk på systematisering. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 21(1), s. 5–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Edwards, Owain Tudor (1994). Kartlegging av musikkvitenskapelig kompetanse i Norge. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 20, s. 158–173. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1987). Liszt og det forvirrende mangfold. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 13, s. 113–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1985). Formstrukturen i førstesatsene av Rachmaninovs klaverkonserter sett i forhold til den tradisjonelle klassisk-romantiske konsertform. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 11, s. 21–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1981). Forholdet mellom harmonikk og tekst i noen Grieg-romanser. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 7, s. 29–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1980). Nikolai Medtner 1880-1951. Norsk Musikktidsskrift. ISSN 0332-5482. 17(2), s. 81–94. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1976). Griegs mest impresjonistiske romanse? Norsk Musikktidsskrift. ISSN 0332-5482. 13(1), s. 9–11. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Den russiske symfoniens historie fram til 1917 – noen hovedlinjer (lærebok). Unipub forlag. 79 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning. Unipub forlag. 145 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1. Unipub forlag. 223 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur. Unipub forlag. 380 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Asafjev, Boris & Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1992). Grieg. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asbjørn Ø. Eriksen. Solum Bokvennen. ISBN 9788256008315. 172 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den russiske musikkforskeren og komponisten Boris Asafjev skrev sin bok om Grieg i 1942 i forbindelse med 100-årsjubileet for komponistens fødsel. Denne norske oversettelsen utgis i forbindelse med 150-årsjubileet for Griegs fødsel i 1993. Boka konsentrerer seg om Griegs lyriske stykker for piano, sangene, folkemusikkbearbeidelsene og sonatene. Den kan leses både av Grieg-interesserte lesere, og av fagspesialister. Med noteeksempler. Bakerst i boka finner du litteraturliste og stikkordregister.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1985). Romantikken og impresjonismen [epokehefte i musikk]. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205143982. 103 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Andersen, Rune J. (2025). Aleksandr Aljabjev. I Bolstad, Erik (Red.), Store Norske Leksikon. Store norske leksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2025). Anatolij Ljadov. I Bolstad, Erik (Red.), Store Norske Leksikon. Store norske leksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Andersen, Rune J. (2025). Anton Arenskij. I Bolstad, Erik (Red.), Store Norske Leksikon. Store norske leksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2025). Pjotr Tsjajkovskij. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2022). Store norske leksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2024). Rakhmaninovs kirkemusikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2023). Hvorfor er Rachmaninoffs musikk elsket av så mange? (Intervju). [Journal]. https://sivilisasjonen.no/kultur/60888/. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2023). «Bak notene». Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2023). Sergej Rachmaninov 1873–1943. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2022). Innledning: Perspektiver fra Norges musikkhøgskoles historieprosjekt. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 48(1), s. 38–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2019). Foredrag om Rachmaninov. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2019). Grieg in Rachmaninoff's music: similarities and influences. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Edwards, Peter (2018). Musikk og humor. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2017). Foredrag om Rachmaninovs klavermusikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2017). Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950). Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). The neglected Spätwerk: On Grieg’s Stemninger, op. 73. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Halfdan Kjerulf i samtid og ettertid. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Et ekte norsk tonefall? Om Kjerulfs «Åtte norske viser», op. 6. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Humor i musikk. [Journal]. Musikkultur 3/2015, s. 10-15. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Humor i klassisk instrumentalmusikk i lys av generell humorteori. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Rimskij-Korsakov og Gullhanen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Presentasjon av Halfdan Cleve (1879-1951). Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). Rachmaninov sett med norske øyne. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). Sergej Rachmaninov (1873-1943) – mer enn klaverkonserter og preludier. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). «Dag Schjelderup-Ebbe 1926-2013» (minneord). Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 39, s. 149–150. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2011). Fra Johan Svendsens norske til Hugo Alfvéns svenske rapsodier. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2010). Den kjente og ukjente Grieg. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Folkemusikken i Sovjetunionen. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Sergej Rachmaninov. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Edvard Grieg’s Song Cycles Reiseminder fra Fjeld og Fjord (Op. 44) and Elegiske Digte (Op. 59). Attempt at a revaluation. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2008). Sergej Rachmaninovs «transkripsjon» av Fritz Kreislers «Liebesfreud» – et essay i musikalsk gjøgleri. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2007). Er Grieg god nok for alle de arrangementene som planlegges i år? [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2007). Griegian Fingerprints in the Music of Frederick Delius (1862-1934). Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2005). Delius and Norway. The Delius Society Journal. ISSN 0306-0373. s. 19–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Lehrdahl & Jackendoffs «generative» teori for segmentering. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Boris Asafjevs Grieg-bok (1948). I Jangaard, Monica (Red.), Edvard Grieg i kulturbyen. Edvard Grieg Museum, Troldhaugen. ISSN 9788291738130. s. 116–118. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Om Aleksander Glazunov og hans 5. symfoni (NRK, «Midt i musikken»). [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Boris Asafyev’s book about Grieg (1948) – an original contribution to the literature on the composer. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Musikalsk impresjonisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Fra Bach til Brahms. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1997). Russisk musikk fra Glinka til tidlig Stravinskij. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1996). A presentation of the project The Symphonies of Sergei Rachmaninov. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1995). Sødme og storslagenhet: Rachmaninovs 3. klaverkonsert. Filharmonien. s. 6–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Rachmaninovs svanesang: Symfoniske danser for orkester. Filharmonien. s. 22–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Om humor i musikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Russisk musikk gjennom 150 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1993). Gammelt og nytt om Grieg. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1993). Om Beethovens «pastoralesymfoni» (NRK, «Midt i musikken»). [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1992). Mer enn Prokofjev og Sjostakovitsj: Sovjetisk musikk gjennom 75 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1991). Aleksander Glazunov, den glemte mester. Filharmonien. s. 14–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1989). Sergej Rachmaninov og den miskjente romantikk. Filharmonien. s. 10–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1988). Franz Liszt – hans splittede sinn og musikk. Filharmonien. s. 8–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1976). Nikolaj Mjaskovskij – en stor russisk symfoniker. Norsk Musikktidsskrift. ISSN 0332-5482. 13(4), s. 173–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2020). Rapport om gjennomgåelse av Edvard Grieg: Samlede verker, bind 1 (1977) og del av bind 2 (1986). Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2008). Sergej Rachmaninovs tre symfonier. En studie i struktur, plot og intertekstualitet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen har fire deler. Del I, kalt Kontekster, tar for seg Rachmaninovs biografi, musikksyn og kompositoriske utvikling fram til 1. symfoni, forskningshistorie og resepsjon, samt den russiske symfoniens historie fram til 1917 (da komponisten forlot hjemlandet). Del II behandler aspekter ved symfonienes struktur med vekt på elementer som har bidratt til å konstituere helheten (form, tematikk, tonalitet). Eriksen viser at Rachmaninov knytter satsene sammen gjennom en kompleks motivisk-tematisk transformasjonsteknikk, med gjennomgående kjernemotiver så vel som rene sitater av tidligere materiale i finalesatsene. I del III fortolkes symfoniene i lys av teorier om musikalsk narrativitet og musikalsk dramaturgi – musikalske plots. Forfatteren oppfatter 1. symfoni (1895) som en kamp som ender tragisk med katastrofe og tilintetgjørelse, mens derimot 2. symfoni (1906-07) beveger seg fra mørke og dysterhet fram mot en lys og triumferende slutt. Tilsynelatende likner 3. symfoni (1935-36) på den foregående, men med en undertekst av ambivalens: Ikke minst den abrupte avslutningen skaper en viss tvil om dette egentlig er et «optimistisk» verk. Del IV ser nærmere på hvordan symfoniene er knyttet til annen musikk gjennom et stort intertekstuelt fellesskap. Drøftingen tar utgangspunkt i en modell for musikalsk påvirkning hvor et musikkverk inndeles i forskjellige stilnivåer. Denne delen av avhandlingen drøfter også «de rachmaninovske fingeravtrykk» – komponistens egen personstil i symfoniene. Mens innflytelsen fra Liszt, Balakirev-kretsen og ikke minst Tsjaikovskij er tydelig i 1. symfoni, kommer Rachmaninovs særpregede tonefall klart til uttrykk i de to andre symfoniene, selv om også de er tett tilknyttet russisk 1800-talls romantikk. Ved å drøfte Rachmaninovs symfonier fra så ulike synsvinkler tegner Eriksen et rikere bilde av dem enn det som har blitt presentert i tidligere større forskningsarbeider.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2006). Kompendium for MUS2675/2676/4675. Del 1. Kunstmusikk etter 1800. Sergej Rakhmaninov. Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2004). Kompendium for MUS1420 Vestlig kunstmusikk og norsk folkemusikk. Litteraturpensum. Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1997). Den russiske symfoniens historie fram til 1917 (blandingkompendium for musikk mellomfag). Unipub forlag. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA