14.3 millioner kroner til forskning på hvaltilbedelse og miljø

Aike Rots, førsteamanuensis i Japan-studier, er tildelt ERC Starting Grant. Han skal forske på sammenhengen mellom tilbedelse av havpattedyr og miljøforandringer i Øst-Asiatiske kystsamfunn.

Prosjektet «Whales of Power: Aquatic Mammals, Devotional Practices, and Environmental Change in Maritime East Asia»​ får 1,5 millioner euro (omlag 14.3 millioner norske kroner), som betyr blant annet en postdoktorstilling for tre år, to PhD-stipendiater – en til finansieres av HF – og en forskningsassistent i 40% stilling i hele perioden. Prosjektet starter i januar 2019 og varer i fem år.

Dugong (colorbox)

Hellige havpattedyr og miljø i endring

Aike Rots forteller at han ble interessert i dette temaet i 2013. Da bodde han midlertidig i Vietnam mens han skrev en PhD-avhandling om hellige trær og skoger i Japan.

– Jeg besøkte en lokal hvalgudfestival i Danang, og tenkte at det hadde vært veldig spennende å sammenligne hvalgudtilbedelse i Vietnam med festivaler og ritualer knyttet til hvaler og delfiner i Japan, forteller Rots.

I 2016 og 2017 var jeg og forsket på øya Okinawa, og da ble jeg kjent med dugongen. Dette dyret som vi kjenner som sjøku ble sett på som hellig, men er i dag truet. Det skyldes blant annet konstruksjonen av en ny amerikansk militærbase der.

Kombinerer mange forskningsinteresser

Senere utviklet Rots idéen om et ERC-prosjekt videre, og besøkte noen hvalmuseer og templer i Japan. Selve søknaden forteller han ble skrevet på ganske kort tid i løpet av sommeren og høsten i 2017.

Aike Rots (foto: UiO/HF)

– Prosjektet kombinerer noen av mine største interesser: komparativ forskning på kultur i Øst- og Sørøst-Asia, religiøst mangfold og populærreligion, miljøproblematikk og forholdet mellom mennesker og andre dyr, sekularisering og sakralisering, utdyper Rots.

– Denne tildelingen vil sikkert påvirke min karriere som forsker. Ikke bare fordi jeg får mer forskningstid og en egen forskningsgruppe med en postdoktor og stipendiater, men også faglig. Jeg fortsetter mitt arbeid som religionsviter, men nå får jeg mulighet til å ikke bare forske på Japan, men også på Vietnam og andre deler av Asia. Så det blir mer komparativ forskning. I tillegg forventer jeg at dette fører til at jeg blir mer aktiv involvert i miljøhumaniora, blir bedre kjent med multispecies etnografi og maritim antropologi, og forhåpentligvis har noe å bidra til disse fagene med min religion- og Asia-kompetanse.

Fantastisk for HF

– Dette var virkelig stort! Aike har et fantastisk prosjekt som både er meget solid og nyskapende faglig sett, men også litt sprøtt. Han har funnet fram til en genial idé som fenger umiddelbart, sier forskningsdekan Ellen Rees.

– Vi hadde åtte veldig gode Starting Grant-søkere i denne runden, og tre av dem ble innkalt til intervju. Det er fantastisk for HF at én av dem fikk innvilget et prosjekt, og all honnør til de åtte som søkte. Vi har lært mye av prosessen og jobber målrettet med å bygge opp forskerstøtte-kompetansen i alle ledd.

– Jeg vet at IKOS har fulgt opp Aike på en veldig god måte, og vi på fakultetet har også forsøkt å bidra. Det viktige med forskerstøtte er å fjerne praktiske hinder, hjelpe søkeren med å unngå de vanligste feilene og skape arenaer for grundig og konstruktiv tilbakemelding underveis i søknadsprosessen, avslutter Rees.

Illustrasjon fra Edo-perioden, 18. - 19. århundre. Tokyo Nasjonalmuseum (Wikimedia commons)

Om «Whales of Power: Aquatic Mammals, Devotional Practices, and Environmental Change in Maritime East Asia»​

I flere deler av det østlige Asia blir store havpattedyr forbundet med guddommelige krefter, og de blir gjenstand for tilbedelse. I det sørlige og sentrale Vietnam tilbes hvalarter som guddommelige livreddere. I enkelte kystområder i Japan opphøyes hvalers sjel i rituelle seremonier.

I Kina, Kambodsja og på Ryukyu-øyene assosieres også havpattedyr med havets guder. Disse dyrene fortsetter å bære betydelig symbolsk tyngde også i våre dager – om ikke lenger som guder, så i det minste som lokal kulturarv og markører for miljøbeskyttelse. Her opptar de nye betydninger: i sekulære sammenhenger, for (tvungen) forflytning og for miljøødeleggelser.

Prosjektet «Whales of Power» tar for seg sammenlignende studier av forholdet mellom mennesker og hvalarter i det maritime Øst-Asia, slik det kommer til uttrykk i populære praksiser for tro og tilbedelse.

Flere av disse tradisjonene i ulike deler av området skal studeres, gjennom en kombinasjon av historisk og etnografisk forskning. Hovedhypotesen er at endringer i lokale tradisjoner for tilbedelse gjenspeiler endringer i forholdet mellom menneskene og naturen, forårsaket av bredere sosial, økonomisk og miljømessig utvikling. På denne måten kan havpattedyr og tilhørende religiøse praksiser tjene som et prisme vi kan se menneskelige responser på sosio-økonomiske og miljømessige endringer i asiatiske kystsamfunn gjennom.

Prosjektets innovative side finnes i måten det kombinerer “state-of-the-art” teoretiske tilnærminger fra ulike faglige bakgrunner for å oppnå nye innsikter i hvordan sosiale og miljømessige endringer gjenspeiles i relasjonen menneske-natur-gud. Dette innebærer tre viktige teoretiske målsetninger:

  1. Anvende de nyeste teoretiske framskritt forbundet med miljøhumaniora i en sammenlignende studie av populær religion
  2. Vurdere rollen som lokale tilbedelsestradisjoner spiller i Asias sekulære tidsalder (the Asian Secular Age), og undersøke nye betydninger tillagt rituelle praksiser
  3. Etablere et nytt sammenlignende paradigme i Asia-studier

Om ERC Starting Grant

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 16. aug. 2018 11:57 - Sist endret 16. aug. 2018 11:57