De humanistiske fagene må få bidra til å løse samfunnsutfordringene på egne premisser

Det var et av hovedbudskapene fra dekan Arne Bugge Amundsen da Humanioradagene 2018 åpnet tirsdag 30.oktober i Gamle festsal.

Dekan Arne Bugge Amundsen (Foto: Olaf Christensen).

Arrangementet startet med åpningstaler fra rektor Svein Stølen og statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), etterfulgt av en paneldebatt om hvordan humanistiske vitenskaper kan bidra til å forstå og løse store samfunnsutfordringer som klima, migrasjon og velferd. I åpningspanelet satt også professor Mette Halskov Hansen og avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, Johannes Løvhaug. Professor Trine Syvertsen ledet debatten.

– Alle fagdisipliner trengs for å løse vår tids store utfordringer som migrasjon, klima, krig og fattigdom. Regjeringen prioriterer humaniora, og revidert langtidsplan for forskning er et godt eksempel på det, sa statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H).

Bakteppet for Humanioradagene, i år med Kunnskap om kulturell endring som tema, er de siste årenes politiske debatt om humanioras samfunnsrelevans og samfunnsbidrag som skjøt fart i kjølvannet av stortingsmeldingen om humaniora og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning i 2017. I begynnelsen av oktober 2018 la regjeringen fram et forslag til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, der humaniora utpekes som en av tre gjennomgående tematiske dimensjoner. Langtidsplanen er nå til behandling i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Ser lyst ut

Statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H). (Foto: Olaf Christensen)

Mens humaniora internasjonalt er i krise, ser situasjonen noe lysere ut i Norge, mener HF-dekan Arne Bugge Amundsen.

– Det er spennende tider for humaniora i Norge. Når humaniora nå nevnes så gjennomgående i Regjeringens forslag til revidert langtidsplan og vi inviteres til å delta i Forskningsrådets store tematiske programmer, må vi reagere raskt, tydelig og positivt, sier han.

Dekanen understreker at dette likevel må skje på humaniora-fagenes premisser.

– Vi inviteres i økende grad inn i et større forskningsfellesskap for å belyse de såkalte store spørsmålene som klima, miljø, energi, digitalisering og migrasjon. Det vil vi selvfølgelig være med på, men da må humaniora også få lov til å stille forskningsspørsmålene på de humanistiske fagenes egne premisser. De humanistiske perspektivene tilfører en tidsdybde eller historisk dimensjon, men også en kunnskapsmessig motstand: Humaniora utfordrer tanken om at verden er selvforklarende og selvfølgelig, sier han.

Satsing på miljøhumaniora

Rektor ved UiO, Svein Stølen (Foto: Olaf Christensen.

Klima og miljø er et av områdene der HF-fakultetet allerede i høst bidrar med ekstra midler til en ny faglig satsing. Den vil gi mer forskning innen fagfeltet miljøhumaniora, og etablerer en Oslo School of Environmental Humanities, som ble presentert under Humanioradagene onsdag.

Klimautfordringen setter planeten på større menneskeskapte prøvelser enn vi kan overskue konsekvensene av. Hvordan løser vi klimautfordringen? En av årets Nobelprisvinnere i økonomi, William Nordhaus fra Yale, sa på en pressekonferanse etter annonseringen: “I think we understand the science. I think we understand the economics of abatement. We understand pretty much the damages. But we don’t understand how to bring countries together. That is where the real frontier work is going on today.” Dette handler om forholdet mellom menneske og natur, mellom individ og samfunn. Det er i mine øyne ingen tvil om at vi trenger humaniora. Og behovet er, slik jeg ser det, større enn på lenge, sa rektor Svein Stølen i sin åpningstale.

Les også rektors blogginnlegg om Humanioradagene

Hele det faglige programmet for Humanioradagene

Humanioradagene arrangeres av Universitetet i Oslo 30. og 31.oktober og er et samarbeid mellom Det humanistiske fakultet, Det teologiske fakultet og Kulturhistorisk museum.

Fra venstre: Ordstyrer professor Trine Syversen, statsekretær Jens Frølich Holte, rektor Svein Stølen, avdelingsdirektør Johannes Løvhaug, professor Mette Halskov Hansen og dekan Arne Bugge Amundsen. (Foto: Olaf Christensen)
Av Elisabeth Brinch Sand
Publisert 31. okt. 2018 12:20 - Sist endret 31. okt. 2018 12:20