Med mer enn 400 fagfolk innom årlig er det stor aktivitet ved Det norske universitetssenter i Paris (DNUP). Som ny leder vil Marte Mangset stort sett bygge videre på det som foregår fra før.
– Norske akademikere er i stor grad rettet mot den engelskspråklige verden. Men det finnes en hel forskningsverden på siden av den engelske. Det er mye god fransk forskning som norske akademikere ikke helt vet hvordan de skal få kontakt med. Her kan vi bistå, forteller senterlederen.
Marte Mangset tiltrådte som leder ved senteret 1. juli og sitter i første omgang i to år. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har blant annet forsket på forholdet mellom kunnskap og makt. Mangset har sin doktorgrad fra Sciences Po i Paris, og fra Universitetet i Bergen.
DNUP huses av Fondation Maison des Sciences de L'Homme, en forskningsstiftelse som skal fremme samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning.
– Det er en styrke for senteret fordi det gir legitimitet inn i de franske miljøene – både den fysiske plasseringen og den institusjonelle tilknytningen er viktig, sier Mangset.
Senteret eies av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og UiT Norges arktiske universitet.
Mer satsing på PhD-kurs
I Norge har man over tid jobbet med å få mer struktur i forskerutdanningen. Det er ikke noe man har drevet mye med i Frankrike.
– Her har norske forskerskoler mye å lære bort. Det å tilby kurs som er relevante for både franske og norske forskere, for eksempel i akademisk skriving og metode, er av interesse for franske institusjoner, forteller Mangset.
– Framover skal senteret derfor satse ekstra på PhD-kurs, utveksling og samarbeid. Dette henger sammen med en ambisjon om å få franske forskere til å ta flere initiativ mot de norske fagmiljøene.
Ta kontakt om kurs og forskningssamarbeid
Man må ikke kunne fransk for å ha seminarer og arrangementer på DNUP. Hovedmålet er at norske forskere skal komme i kontakt med fransk forskning av høy kvalitet, og knytte kontakt med spennende fagmiljøer som man ikke hadde hatt tilgang til ellers.
Noen eksempler på temaer som er interessante for franske forskere er nordområdene, sikkerhetspolitikk, minoritetsspørsmål, klima, miljø og samfunn, forskning på Jon Fosses litteratur, Joachim Triers filmer og likestillingshistorie.
– Ta kontakt med oss om du ønsker å gjennomføre kurs eller vil knytte kontakt med eller utvikle søknader sammen med sterke franske forskningsmiljøer, oppfordrer Mangset.