Hva skjer når et samfunn endrer både språket og alfabetet de skriver med? Det skal Alessandro Palumbo, førsteamanuensis i Middelalderstudier, utforske i et nytt prosjekt som har fått midler av det Europeiske forskningsrådet (ERC).
– Å få et ERC Starting Grant betyr veldig mye. Det innebærer at jeg sammen med dyktige kolleger vil kunne fordype meg i sentrale språklige og kulturelle endringer i Skandinavias skriftkultur i middelalderen, sier Palumbo.
Prosjektet «EpiCentres: Epigraphic centres of medieval Scandinavia: Latinization and re-vernacularization of the linguistic landscape 1050–1550» skal studere hvor, når og hvorfor latin og det latinske alfabetet spredte seg i inskripsjoner i Skandinavia i middelalderen.
– Jeg gratulerer Alessandro Palumbo med et betydningsfullt ERC-prosjekt som vil bidra til å styrke vår forståelse av språk- og kulturutvikling i Nord-Europa, sier Ada Nissen, forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet.
Hun mener prosjektet viser hvilken betydning humaniora har for å belyse både språkutvikling og historisk identitet.
Møtet mellom runer og latinske bokstaver
Da den latinske skrifttradisjonen kom til Skandinavia i middelalderen møtte den en 900 år gammel skrifttradisjon med inskripsjoner i runer på de lokale folkespråkene. Prosjektet vil utforske hvordan spredningen av latin og det latinske alfabetet forholder seg til den innfødte runeskriften og dens forfall.
– Vi vil også forstå mer om hvor, når og hvorfor det lokale folkespråket begynte å bli brukt igjen i inskripsjoner, men med latinske bokstaver, påpeker Alessandro Palumbo.
Han ser frem til å bygge opp et team med forskere til prosjektet.
– Vi vil kunne samle og befeste det skandinaviske forskningsmiljøet om inskripsjoner i det latinske alfabetet, som er en rik og viktig kilde som i stor grad har vært oversett.
Les også: