Hvert år kommer det millioner av tilflyttere til Europa. Det betyr et stort språklig mangfold, og alle språk har sin talemelodi. Nå skal et nytt forskningsprosjekt dykke ned i bruken av aksent.
– Jeg synes dette er en unik mulighet til å undersøke et fenomen som er så tilstedeværende i vårt dagligliv, hvor folk lærer seg språk, de snakker det flytende, men de snakker med aksent. Og det finnes forskjellige grader av aksent, sier Natalia Kartushina, professor i psykolingvistikk.
Aksent kan være belastende
Forskningsprosjektet har fått navnet HUM.AI.N-ACCENT, og er et tverrfaglig samarbeid mellom UiO og ni andre universitet i totalt syv land.
Satsningen får over 40 millioner kroner fra EU gjennom doktorutdanningsnettverket til den såkalte Marie Curie-ordningen. Fire av millionene går til HF og Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN). Dette er første gang HF får midler gjennom dette nettverket.
– Vi vet av tidligere forskning at aksent påvirker folks kommunikasjon og hvordan folk vurderer hverandre, og det kan være belastende for mange. Men vi vet ikke helt hvorfor det er slik, og konsekvensene, forteller Kartushina.
Prosjektet skal ansette 12 doktorgradsstipendiater fordelt på syv land. En av dem skal jobbe på HF.
Bruker avanserte metoder
Forskerne skal se på hvordan hjernen prosesserer utenlandsk aksent, men også hvordan det påvirker sosialt samspill. Men det handler ikke bare om kommunikasjon mellom mennesker. De skal også se på kommunikasjonen mellom mennesker og kunstig intelligens.
– Det er veldig spennende at vi skal bruke avanserte metoder som virtuell virkelighet, hjerneskanning og kunstig intelligens for å forstå aksent i sin helhet, sier språkprofessoren.
Ved hjelp av øyesporing, skal hun og kollegaene undersøke hvordan det å høre forskjellige aksenter påvirker hvordan spedbarn og småbarn lærer språk. De vil se på språkutviklingen hos både de som har språket som morsmål og de som ikke har det.
Forskningsprosjektet starter opp i høst, og varer i fire år.