Det norske universitetssenter i Paris jobber for å styrke kontakten mellom norske og franske forskningsmiljøer og enkeltforskere innen samfunnsvitenskap og humaniora. Marte Mangset har vært leder for senteret i straks ett år.
– Det artige i denne jobben, er at man får tilgang på et bredt nettverk av forskere i Frankrike innenfor ulike disipliner, sier Mangset.
Hun mener at den politiske konteksten nå skaper nye muligheter for forskningssamarbeid, og at det kan være mer aktuelt for norske forskere å se til Frankrike.
– Min oppgave er å skape nye forbindelser og åpne dører for forskere som kanskje ikke hadde tenkt på Frankrike i utgangspunktet. Senterets oppgave er å legge forholdene til rette og fjerne hindre for samarbeid, sier hun.
Europeisk samarbeid blir viktigere
Norske forskere har tradisjonelt trukket mot engelskspråklige miljøer, men Mangset mener at det nå kan være lurt å se til andre land for å finne samarbeidspartnere.
Foto: UiO.
– Gitt den geopolitiske situasjonen, er det lurt å vurdere samarbeid med europeiske kolleger, sier hun.
Hun stiller spørsmål ved hvorvidt det fortsatt er fordelaktig for norske forskere å planlegge opphold i USA eller samarbeid med amerikanske kolleger, når landet ser ut til å bevege seg i retning av et mer autoritært styre.
– Er det trygt? Og er det hensiktsmessig når mange begreper – som kvinne, ulikhet og kulturarv – ikke lenger aksepteres i forskningen i USA? Universitetsledelsen ved amerikanske universiteter ber sine ansatte om å fjerne slike og mange andre begreper fra sine tekster og søknader. Kan man da skrive artikler sammen med amerikanske kolleger?
Mangset uttrykker også skepsis til amerikansk forskningsfinansiering, og mener at det stadig blir viktigere å søke EU-finansiering. Frankrike er kjent for å være gode til å hente inn slike midler, og her kan senteret i Paris spille en avgjørende rolle i å knytte kontakt mellom norske forskere og franske fagmiljøer.
Ikke bare gamle kjenninger
Ved senteret i Paris jobber de aktivt ut mot forskningsmiljøer for å trekke inn nye folk og nye kontakter. Dette arbeidet har gitt gode resultater det siste året.
Senteret forventer nærmere 500 besøkende til noen titalls aktiviteter i løpet av 2025. Dette er en betydelig økning fra tidligere år.
– Vi er opptatt av at det ikke bare skal være gamle kjenninger som bruker senteret, men prøver å åpne øynene til folk som kanskje ikke har tenkt så mye på Frankrike eller sett potensialet i samarbeid med franske forskere, forteller Mangset.
Mangset påpeker at man må tenke langsiktig. Å bygge nettverk skjer ikke over natten, men fremover ønsker senteret å utvikle flere kurs med europeiske samarbeidspartnere. Et av målene er å gjøre det byråkratisk sett enklere å samarbeide om ph.d.-kurs på tvers av landegrenser.
Ved senteret jobber de også aktivt med å integrere yngre forskere i nettverksbyggingen, og Mangset mener at dette kan være svært verdifullt tidlig i karrieren.
– Over tid bygges det varige relasjoner som kan lede til større prosjekter i fremtiden, legger hun til.
Stipender fører til samarbeid
Senteret tilbyr en rekke stipender for både fast og midlertidig vitenskapelige ansatte, og antallet stipendsøkere øker fra år til år.
Mangset understreker at oppholdene og aktivitetene som støttes av stipendene ikke trenger å være omfattende.
– Mange lager gjerne bare et lite seminar, men gjennom denne typer arrangementer bygges nærere relasjoner til franske forskere og forskningsmiljøer som så kan følges opp med zoom og e-post.
Gjennom denne typen nettverksbygging dannes gjerne grunnlag for fremtidige samarbeidsprosjekter, som kan føre til betydelig finansiering for større forskningsprosjekter og varige internasjonale samarbeid, forklarer hun.
Stipender for 2026 lyses ut 1. september 2025, med søknadsfrist 15. oktober 2025.