Litteraturviter Álvaro Seiça får midler fra det Europeiske forskningsrådet (ERC) til prosjektet «DESCENSURA: A Comparative Study of Poetry under Censorship in the Iberian Dictatorships (1933-1978)».
– Å få et ERC Starting Grant er stort, og en enorm glede! Jeg er begeistret for denne fantastiske muligheten – å vite at jeg og et team nå i fem år kan forske på hvordan poeter ble sensurert og gjorde motstand under diktaturene til Salazar og Franco, sier Álvaro Seiça.
Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet Ada Nissen er stolt over tildelingen fra ERC:
– Jeg er glad for å kunne gratulere Álvaro Seiça med et spennende prosjekt som klart viser hvordan humanistisk forskning kan kaste lys over forholdet mellom språk, makt og ytringsfrihet, noe som også har sterk relevans for vår egen tid, sier hun.
Holder minnet om sensurert litteratur levende
Prosjektet vil være den første studien som kartlegger alle titler som ble sensurert i denne perioden. Forskerne vil studere sporene av sensur i bøker og dokumenter og slik sørge for å bevare de for ettertiden.
– Selv om nasjonale arkiver om sensurert litteratur har vært åpne for publikum i noen tiår, finnes det nå ny transkripsjonsteknologi som bidrar til å sette fart i forskningen, forteller Seiça.
De siste årene har også flere primærkilder og data blitt tilgjengelig.
– For eksempel ble nesten tusen originale bøker, som har blitt lest og sensurert av sensurapparatet i det portugisiske diktaturet, offentliggjort først i 2023. Det gir nye muligheter.
Poetenes motstand
Prosjektet fokuserer på poesien, en sjanger som til en viss grad klarte å omgå sensur.
– Det klarte poetene blant annet på grunn av sjangerens bruk av metaforer og kodifisert språk, som kontrollørene ikke alltid forsto, påpeker Seiça.
Diktbøker sirkulerte i små opplag eller som egenutgitte utgaver i alternative kretser, og det bidro også til at de ikke alltid ble fanget opp av diktaturets sensurapparat.
Kunnskap om hvordan sensur virker i samfunnet
– Vi vil fremme kunnskap om undertrykkelsen av, og om motstanden til forfattere. Målet er å reversere noe av skaden sensuren påførte, og gi en viss grad av rettferdighet ved å «desensurere» verker, sier Álvaro Seiça.
Med prosjektet håper han også å bidra med ny kunnskap om hvordan undertrykkende sensur virker:
– Sensurerte bøker vitner om en fortid som fortsatt utspiller seg, men i dag er ytringsfriheten også i fare i liberale demokratier. Vi står ved et veiskille. For å forstå nåtiden må vi se tilbake for å kunne forestille oss hva som kan skje i fremtiden.
Les også: