Skoie takker av: – Det har vært et privilegium

Mathilde Skoie pakker snart ut av kontoret sitt på HF, men det betyr slett ikke at hun sier farvel til fakultetet. 

Mathilde Skoie. Foto av kvinne som snakker.

STOLT OVER HF: – HF er både fremragende og relevante, sier avtroppende forskningsdekan Mathilde Skoie. Foto: Olaf Sunde Christensen/UiO.

Av Marte Rommetveit
Publisert 19. juni 2025

– HF er en veldig viktig del av UiO, så jeg slutter ikke å jobbe for fakultetet, understreker Mathilde Skoie.

 Etter seks og et halvt år som forskningsdekan, går hun snart inn i det nye rektoratet ved Universitetet i Oslo.

 – Jeg vil gjerne få takke alle jeg har jobbet med, både administrative og vitenskapelige. Det har vært et privilegium, og en enda mer givende reise enn jeg hadde forventet, sier hun.

Dårlig på overganger

Skoie gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver, men innrømmer én ting:

– Jeg er blitt veldig lettrørt og er ganske dårlig på overganger. Sønnen min går nå fra barneskole til ungdomsskole, og jeg fra fakultet til rektorat. Jeg føler begge begynner på ny skole, og akkurat nå er det nokså høy lommetørkleføring på diverse avslutninger her og der. 

Hun er professor i latin og var tidligere leder for Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK). 

– Jeg kom fra det jeg pleide omtale som HFs stiligste institutt, men nå sier jeg at HF er UiOs stiligste fakultet. Det har vært så berikende å bli kjent med alle fagfolkene på tvers. 

Spesielt stolt over to ting

Hun vil trekke fram to ting som hun er spesielt stolt over i tiden som forskningsdekan:

Mentorprogrammet for nyansatte og arbeidet med å utarbeide og gjennomføre handlingsplanen for forskerutdanningen (ph.d-program). 

– Begge disse sakskompleksene handler på hvert sitt vis om å forme humanistisk forsknings fremtid. Videre har dette vært store, lange prosesser hvor jeg føler at jeg sammen med mange gode hjelpere har fått til noe. Hver leder ønsker å overlate organisasjonen bedre enn en fant den, og jeg håper dette er noe som blir stående. 

Skoie er veldig stolt over at HF har en sterk kultur for kritisk tenkning og kritikk.

 – Men det gjør av og til at vi ikke er like flinke til å snakke oss selv opp. Mitt råd er at vi må bli flinkere til å framheve våre egne styrker og vise fram det vi har, for det vi har er gull, sier hun.

– HF-ere er fremragende og relevante

Nylig ble det klart at HF er inne i to av de seks nye nasjonale forskningssentrene på kunstig intelligens (KI). Og professor Thomas Kjeller Johansen ved IFIKK fikk nettopp det prestisjefylte forskningsstipendet Advanced Grant.

– Dette er bare to eksempel fra de siste ukene som viser at HF er både relevante og fremragende. Og her er vi ikke med som kakepynt, men i førersetet. Vi er kjempegode og har internasjonal gjennomslagskraft. HF bidrar til å svare på samfunnsutfordringene, sier hun, og viser til et annet nylig innvilget prosjekt som handler om å bruke KI for å bevare urspråk. 

I rektoratet skal hun fortsette med flere av de tingene hun har jobbet med på fakultetet, som integrering av nyansatte og forskerutdanningen. 

– Det blir en del av det samme, men på et annet nivå. Jeg har lært veldig mye gjennom disse årene om hvordan vi kan få til ting i akademia.

Har det med å blande seg i politikk

Skoie understreker at UiO består av folkene.

– Det å lytte og få fagfolkene med seg, det er alfa og omega. Vi må få folk til å blomstre. Men det er alltid en utfordring det der at for hvert trinn jeg rykker opp, så blir jeg fjernere fra å gjøre noe med det selv.

For hun elsker jo å undervise og forske, og har ennå ikke fullført boken om resepsjonen av Romas erkeskurk, Catilina.

 – Nå tar jeg på meg nok et lederverv, men jeg skal fortsette å undervise litt og så har jeg antikkbloggen min. Mitt ideal er å kjøre sikksakk gjennom lederverv og det å være en aktiv fagperson. Selv synder jeg mot det, fordi jeg har det med å blande meg inn i politikk. På den annen side: Forskningspolitikk er ekstremt viktig, og hvis ikke fagpersoner engasjerer seg, hvem skal gjøre det da? spør hun.

 Men før alvoret starter, tar hun seg en aldri så liten «husmorferie» med strykekvartetten sin. Etterpå blir det strandliv i Spania omgitt av mangotrær og sin spanske storfamilie. 

– Det blir en litt kortere sommerferie i år enn vanlig, for jeg starter jo allerede 1. august. Men jeg er god på å koble helt av og legge mobilen i en skuff.

– Og bokmanuset da, ligger det også i en skuff? 

– Jeg har mange notater, men nå er det lenge siden jeg jobbet med den. Jeg håper definitivt den kommer ut en vakker dag. Fordelen med å være antikkforsker er at man ikke så raskt går ut på dato. 

Publisert 19. juni 2025 14:02 - Sist endret 19. juni 2025 15:37