English version of this page

Får prestisjemidler: Skal utforske etiske problemstillinger knyttet til syntetisk DNA

Bør vi bruke kunstig intelligens til å lage syntetisk DNA? Filosof Anna Smajdor mottar høythengende finansiering for å undersøke dette. 

En illustrasjon av en DNA-tråd.

Illustrasjon: Kiyoshi Takahase Segunda via Coulourbox.

Av Arne Vatn
Publisert 6. nov. 2025

Forskningsprosjektet «WritingLife» er blitt tildelt 5,8 millioner euro fra Det europeiske forskningsrådet. 

Prosjektet ledes av filosof Anna Smajdor ved Universitetet i Oslo, og målet er å utvikle en ny etisk forståelse av syntetisk DNA. 

– Forskere jobber allerede med å lage syntetisk menneskelig DNA, og det er mulig å designe og kjøpe DNA på nettet. Men så langt finnes det ikke noe etisk rammeverk som kan svare på utfordringene som er knyttet til dette, sier Smajdor.

– Dette er oppgaven vi påtar oss, og resultatet vil være en rapport som skal gi anbefalinger for fremtiden. Vi er svært begeistret for å få muligheten til å jobbe med et så viktig prosjekt, legger hun til. 

Mange ubesvarte spørsmål

Tidligere var DNA noe som kunne modifiseres, med ganske usikre resultater. Nå, ved hjelp av kunstig intelligens, er det mulig å designe DNA fra bunnen av og «printe ut» syntetiske DNA-sekvenser.

Syntetisk DNA kan brukes til å lage helt nye genetiske sekvenser, som ikke finnes naturlig, og har blant annet blitt foreslått som en strategi for å bevare truede arter. 

Teknologien kan også brukes til å etterligne og reprodusere menneskelig genetisk materiale. Smajdor mener det er mange spørsmål knyttet til dette som fortsatt er ubesvarte.

– Bruken av denne teknologien tvinger oss til å revurdere grunnleggende spørsmål om vårt forhold til naturen. Hvem, om noen, bør ha rett til å designe og lage DNA? Hvilke restriksjoner bør ligge til grunn? Disse spørsmålene må adresseres, ettersom teknologien allerede er her, mener Smajdor.

Unik tverrfaglig tilnærming

Tildelingen er et «ERC Synergy Grant» (erc-europa.eu), som er en av de største forskningstildelingene som finnes i Europa. I år var det 66 av 712 søkere som fikk tilslag.

I Norge er det kun 21 forskere som har mottatt en slik tildeling tidligere.

Midlene tildeles prosjekter som arbeider på tvers av landegrenser og fagfelt, og som har så ambisiøse mål at de ikke kan drives av et enkelt forskningsteam alene.

– Teamet vårt har en unik tverrfaglig tilnærming, hvor vi kombinerer ekspertisen til biologer, filosofer og jurister, sier Smajdor. 

I tillegg til Smajdor vil prosjektet bli ledet av Adrian Villalba (philpeople.org) ved Universitetet i Valencia og Karen Filbee-Dexter (hi.no) ved Havforskningsinstituttet.

– Viser den høye kvaliteten på forskningen vår

Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, mener tildelingen viser at humanistisk forskning er relevant for vår tids store utfordringer, og at HFs forskere er i front ved å hevde seg i den knallharde internasjonale konkurransen.

– Dette er fantastiske nyheter! Jeg er stolt og imponert. ERCs Synergy Grant er svært høythengende, og det faktum at HF har fått uttelling på to søknader viser tydelig hvor høy kvalitet forskningen vår holder, sier Nissen.

– Annas prosjekt er utrolig interessant og fremadskuende, med et tema som er svært relevant og viktig i vår tid, legger Nissen til.

Publisert 6. nov. 2025 12:03 - Sist endret 29. des. 2025 12:10