– Adopsjon blir ofte behandlet som en privat familiesak, men dette prosjektet omformulerer det til en politisk ladet praksis som knytter intime forhold til global maktdynamikk, sier Kasper Eriksen.
Han har fått midler gjennom EUs Marie Curie-ordning til sitt postdoktorprosjekt «Race, Kinship, and Diplomacy» som skal gjennomføres ved Universitet i Oslo.
Med fokus på Danmark, Norge og Sverige, skal Kasper Eriksen utforske hvordan adopsjon ble viklet inn i nordiske humanitære selvbilder, moralsk diplomati og myk makt i perioden mellom 1960 og 2000.
Levde erfaringer, utenrikspolitikk og internasjonal lov
Målene med forskningen er å undersøke de diplomatiske og politiske konsekvensene av skandinavisk adopsjonspraksis, og å utfordre idealiserte forestillinger om nordisk eksepsjonalisme.
– Nye nasjonale undersøkelser i Danmark, Norge og Sverige har avdekket systemiske uregelmessigheter og misbruk i adopsjonspraksis. Vi vil bidra med mer kunnskap om dette, forteller Eriksen, og fortsetter:
– Vi vil også bidra med kunnskap til pågående politiske debatter om åpenhet, oppreisning og menneskerettigheter.
Eriksen ønsker å bygge bro mellom levde erfaringer, og utenrikspolitikk og internasjonal lov.
– Gjennom prosjektet ønsker vi å utvide diplomatisk historie til også å inkludere adopterte, familier, frivillige organisasjoner og deres fortellinger, forklarer Eriksen.
Ny kunnskap med varig innvirkning
Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, er veldig fornøyd med tildelingen.
– Prosjektet vil gi ny kunnskap med varig akademisk, samfunnsmessig og politisk innvirkning, sier hun og legger til:
– Denne kunnskapen vil kunne brukes i pågående arbeid med å reformere måten adopsjon blir regulert og styrt på.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie med professor Hanne Hagtvedt Vik som mentor.