– Denne tildelingen betyr enormt mye for meg! Det er et veiskille i karrieren min og en drøm som går i oppfyllelse: det vil gjøre det mulig for meg å drive forskning i et omfang som ellers ikke ville vært mulig.
Det sier historiker Claire Burridge som mottar drøyt 16 millioner kroner fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) og den prestisjefylte tildelingen «Starting Grant».
Prosjektet «NEuPHARM» vil gi ny innsikt i hvordan mennesker i middelalderens Nord-Europa tenkte om, og forholdt seg til, mat i sammenheng med helse og helbredelse.
– Områdene rundt Nordsjøen har ofte blitt oversett i middelalderens medisinske historie, eller de har blitt studert relativt isolert, påpeker Burridge.
Sammen med et forskerteam vil hun bidra til å endre dette. Det nye prosjektet blir den første studien av forholdet mellom mat og medisin i Nord-Europa i perioden 800–1500.
Grensene mellom mat og medisin viskes ut
– Vi vil studere hvordan behandlinger som bruker matvarer for å bevare eller gjenvinne helse ble tilpasset livet i områdene rundt Nord-Atlanteren, sier historikeren.
Hvordan påvirket tilgang til bestemte ingredienser måtene folk forholdt seg til helse og helbredelse? Og hvordan endret dette seg over tid?
Dette er spørsmål forskerne vil utforske. De vil se både på hvordan bestemte matvarer ble brukt på målrettede måter, og mer generelt på hva folk ble anbefalt å spise for å holde seg friske.
– Vi vil blant annet undersøke i hvilken grad farmasøytiske oppskrifter brukte vanlige mat- og drikkevarer som ingredienser, forklarer Burridge.
Det finnes også en rekke bevarte tekster som gir veiledning om hva man bør spise og drikke gjennom året. Mange av tekstene gir råd måned for måned. Burridge forteller at dette er en verdifull kilde til forskning på førmoderne forebyggende medisin:
– Vi er interessert i hvordan slike tekster visker ut grensene mellom mat og medisin.
Mange ulike kilder
Perioden 800–1500 omfatter store politiske og kulturelle omveltninger i hele Nord-Europa. Forskerne vil studere både medisinske og ikke-medisinske tekster for å belyse forholdet mellom mat og medisin gjennom middelalderen – i teori og praksis.
– Vi vil bruke et bredt spekter av kilder for å få en omfattende forståelse av forholdet mellom mat og medisin over tid, på tvers av regioner og kulturelle kontekster, og i ulike sosiale miljøer, sier Claire Burridge og legger til:
– For eksempel er det interessant å sammenligne hvordan legfolk og medlemmer av klostersamfunn tenkte om mat, helse og sammenhengen mellom dem.
Pløyer ny mark
Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet Ada Nissen gratulerer Claire Burridge med tildelingen fra det Europeiske forskningsrådet:
– Jeg er imponert over Burridge som med sitt nyskapende prosjekt kombinerer middelalderhistorie, medisinhistorie og matstudier. Slik pløyer hun ny mark i forskningen på førmoderne dietetikk og medisin – det vil også ha betydning for en rekke andre fagfelt, sier hun og legger til:
– Jeg ser fram til å følge med på prosjektet som vil gi oss ny kunnskap om en periode og et område som lenge har fått lite oppmerksomhet i forskning på kosthold og medisin.