– Denne tildelingen vil gi oss mulighet til å teste en metode som er lite brukt innen humanistiske fag, og særlig innen middelalderhistorie og forskning på historieskriving i middelalderen. Det kan åpne nye muligheter, sier Matthew Kinloch, som er idéhistoriker ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han skal utforske hvordan vi kan bruke datastøttet kvalitative dataanalyseprogramvare (CAQDAS) for å analysere fortellinger fra middelalderen. Denne programvaren hjelper forskere å kode og analysere ustrukturerte data som for eksempel gamle tekster.
– Vi håper at vi kan gjennomføre mer kompliserte analyser og sammenligninger med denne metoden, som ikke har vært mulige å gjennomføre med mer tradisjonelle metoder, forteller Kinloch.
Med seg på laget har han forskerne James Baillie ved Østerrikes vitenskapsakademi og Stefka Eriksen ved Universitetet i Oslo.
Det nye prosjektet har tittelen «Coding History: An experiment in the computer-assisted qualitative analysis of medieval historiographical narratives» og er finansiert gjennom Forskningsrådets utlysning for radikale forskingsidéer i tidlig karriere.
Rollen til «vanlige» mennesker
Forskning på middelalderen bygger i stor grad på overleverte tekster som skildrer bestemte hendelser og aktører, som militære felttog og mannlige herskere. Selv om historikere bruker disse kildene kritisk, er mye av vår kunnskap om middelalderen preget av elitenes perspektiv.
– Vanlige mennesker spiller bare mindre roller i fortellingene fra middelalderen når vi undersøker de enkeltvis. For å forstå hvilken kollektiv betydning de hadde, må vi analysere og sammenligne narrativ i stor skala, forklarer Matthew Kinloch.
Og nettopp her kommer datastøttede kvalitative analyser inn. Denne metoden vil gjøre det mulig å arbeide med korpus som omfatter tusenvis av karakterer.
– Slik kan prosjektet bidra til å løfte fram rollen til aktører som tradisjonelt har vært tillagt en underordnet rolle i kildematerialet, legger idéhistorikeren til.
På tvers av tradisjoner
Fortiden er fremstilt på ulike måter på tvers av middelalderens Europa. Forskerne vil teste analysemetoden på bysantinske og georgiske historieskrifter, og norrøne sagaer, og se de ulike narrativene i sammenheng.
– Ved å sammenligne middelalderske tradisjoner håper vi å avdekke sentrale trekk ved historieskrivingen og historie i perioden, avslutter Kinloch.
Nyskapende
Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, gratulerer Matthew Kinloch med tildelingen fra Forskningsrådet:
– Prosjektet er både spennende og nyskapende. Kinloch tråkker opp nye stier når han eksperimenterer med datastøttede kvalitative analyser i forskning på middelalderen. Det kan gi oss ny kunnskap, sier hun og legger til:
– Prosjektet har stor overføringsverdi til andre humanistiske fag og kan bane vei for at flere forskere tar i bruk denne metoden.