Skal teste metodene som brukes for å studere antikke fargespor

De siste femti årene har arkeologer sett på subtile overflateforandringer på marmor som bevis på tapt malt dekorasjon. Slike spøkelsesaktige spor kalles gjerne «paint ghosts», eller «malingsspøkelser» på norsk.

Nå skal kulturarvsforsker Ariadne Marketou undersøke om disse overflateforandringene kan brukes som bevis på dette.

– Det har aldri blitt eksperimentelt testet hvordan malingsspøkelser oppstår. Metodene som brukes for å identifisere dem er heller ikke beskrevet i detalj og tolkningene av resultatene kan derfor være subjektive, forklarer Marketou.

Det nye prosjektet har tittelen «Hunting paint ghosts: Revisiting the evidence of pigment use on Early Cycladic figurines (PaintGhosts)» og får midler gjennom Forskningsrådets utlysning for radikale forskningsidéer.

Malingsspøkelser har formet forskeres tolkninger

Utgangspunktet for prosjektet er marmorskulpturer som ble laget av mennesker på øygruppen Kykladene i Egeerhavet i den tidlige bronsealderen.

Disse skulpturene er formet som mennesker i hvit marmor og gir et unikt innblikk i hvordan øyboerne oppfattet seg selv og sin verden. Figurene var imidlertid ikke ment å være hvite. Bevarte spor av mineralske pigmenter viser anatomiske trekk, ansiktsdetaljer, smykker og symboler, og antyder et mer fargerikt uttrykk.

– Dokumentasjon på at skulpturene er påført maling er avgjørende for å forstå hvordan mennesker oppfattet og framstilte sine identiteter, men direkte spor etter maling er sjeldne, forteller kulturarvsforskeren og fortsetter:

– I mangel av pigmentspor har identifisering av overflateforandringer vært viktig for arkeologer de siste femti årene. Derfor har malingsspøkelser formet tolkninger av hvordan disse figurene ble brukt og hvilken betydning de hadde.

Malingsspøkelser er samtidig viktige for å fastsette markedsverdien av marmorskulpturer og brukes som bevis på autentisitet i et marked preget av plyndring og forfalskninger.

Eksperimentell arkeologi

Ariadne Marketou skal teste metodene forskere bruker for å identifisere malingsspøkelser gjennom eksperimentell arkeologi.

Hun vil undersøke og dokumentere sporene maling etterlater på forvitrede marmoroverflater ved å behandle nymalte marmorkopier slik at de kunstig eldes.

– Målet er å undersøke om århundrer med forvitring virkelig etterlater de spøkelsesaktige sporene vi har tolket som bevis, sier Marketou.

Resultatene kan gi et vitenskapelig grunnlag for identifikasjonsmetodene som brukes i dag, men det kan også vise seg at vi må revurdere tidligere forskning der malingsspøkelser har formet kulturelle tolkninger.

Som en del av prosjektet vil det bli utviklet en systematisk protokoll for identifikasjon og klassifisering av malingsspøkelser og en katalog over pigmentbevis som skal være åpent tilgjengelig.

– Prosjektet vil slik gi nye verktøy for autentisitetsforskning og vurdering av samlinger, påpeker Ariadne Marketou.

Styrker fremtidig forskning

Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, gratulerer Ariadne Marketou med tildelingen fra Forskningsrådet:

– Det er avgjørende at vi har metoder som er vitenskapelig testet og at resultatene kan etterprøves, derfor er dette prosjektet viktig. Det vil bidra til å styrke framtidig forsking innen arkeologi og kulturarv, sier hun.