– Vi er opptatt av innovasjon og utvikling av utdanningene våre, og et mål er å gi studentene ferdigheter som styrker dem i møtet med arbeidslivet. Med de tverrfaglige programmene som er startet de to siste årene, tilbyr vi en utdanning som kombinerer fagdisipliner på nye måter. Dette gjør dem også mer arbeidsrelevante, forklarer studiedekan Gunn Enli ved Det humanistiske fakultet.
I høst startet andre kull på Honours-programmet, som er et samarbeid mellom Det humanistiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Honours-programmet er et tverrfaglig tilbud der humaniora- og realfagstudentene jobber med et felles tema, på tvers av egen fordypning, gjennom hele bachelorløpet. Temaet til det første kullet er kunstig intelligens.
Utenlandsk modell
– Vi så at det manglet et tverrfaglig tilbud på universitetene for de mest motiverte studentene. I Norge har vi de spesialiserte høgskolene, som Arkitekthøgskolen og NHH, med få studenter, tett oppfølging, spesialisert utdanning og veldig høye snitt for å komme inn, sier prorektor ved UiO Gro Bjørnerud Mo.
Hun forteller at UiO så Honours-programmet som en mulighet for å rekruttere noen av de aller mest motiverte studentene til de forskningsintensive breddeuniversitetene.
Studiet er mer arbeidsintensivt, og er myntet på spesielt ambisiøse og motiverte studenter. De får tettere faglig oppfølging enn i ordinære studieløp.
Slike programmer er kjent fra universiteter i flere andre land. UiO har lagt sitt Honours-løp etter modell fra Nederland.
Blant de mest populære studietilbudene i landet
Det er tydelig at universitetet har truffet en nerve med satsingen sin. De opplever stor interesse for programmet.
Blant studentene taler søkertallene for seg selv. I 2019 føyk Honours-programmet rett inn på topplisten for antall førstevalgssøkere per studieplass. Også arbeidslivet etterspør den tverrfaglige måten å arbeide og tenke på.
– Vi ser det når vi får invitasjoner til å snakke om utdanningstilbudene våre til arbeidslivet. Dette er tilbud som vekker, ikke bare interesse, men også anerkjennelse, forteller prorektoren.
Antall studieplasser på UiOs Honours-program er utvidet fra 20 til 60 på to år, og Det samfunnsvitenskapelige fakultet deltar fra neste høst.
Nyttige erfaringer for andre studier
Da det ble kjent at UiO skulle tilby et Honours-program stormet det friskt i media en periode. Universitetet fikk kritikk for å skape et «elitestudium» og sette inn ekstra ressurser som bare gagnet noen få studenter. Studiedekan Enli er enig i at det kan være kontroversielt at et breddeuniversitet sikter seg inn mot spesielt talentfulle og motiverte studenter. Hun mener likevel ressursbruken kan forsvares.
– Vi ønsker at disse studentene skal være på UiO. Studere her, føle seg hjemme her, og bidra til fellesskapet her istedenfor å forsvinne til Oxford eller Cambridge. Erfaringene vi gjør oss med disse tverrfaglige programmene tar vi også med oss videre i utviklingen av nye studietilbud, så på sikt mener jeg dette vil komme alle studentene til gode, forklarer hun.
Ifølge prorektor Bjørnerud Mo har interessen for Honours-programmet vært større og mer markant enn kritikken.
– Erfaringene fra Nederland er veldig tydelige, og det er interessant å se at vi har opplevd det samme. De fikk også kritikk for at dette skulle være elitistisk på en kritikkverdig måte. Nå har mange flere institusjoner opprettet slike tilbud, nettopp fordi de ser behovet for tverrfaglige program. Både hos søkerne og i samfunnet, sier hun.
Viktig for framtiden
Etter at Honours-programmet kom på plass, har UiO utviklet to nye tverrfaglige studietilbud. Et bachelorprogram i Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) og et Honours-sertifikat for masterstudenter. Også disse har blitt svært populære.
– FPØ er også inspirert av utlandet. Universiteter i USA og Storbritannia har hatt tilsvarende programmer siden 1920-tallet, og mange sentrale politikere har tatt denne utdanningen, forklarer Enli.
Både FPØ og Honours-sertifikatet har klima som gjennomgangstema.
– Det at vi fokuserer på viktige temaer i vår tid gjør at vi kan bygge opp et læringsmiljø der kunnskapen ikke bare utvikles fra innsiden av institusjonen, men også inviterer andre stemmer inn i undervisningen. Det skaper et tydeligere samspill mellom akademia og samfunnet for øvrig, og kobler studentene mye tettere med arbeidslivet fra begynnelsen av, forklarer Bjørnerud Mo.
– Hvis vi har tiden fram til 2030 med å løse vår tids store utfordringer, særlig knyttet til miljø, er det utrolig viktig at vi får den nyeste kunnskapen raskt ut. Der er studentene en umåtelig viktig aktør.
Les intervju med studenter på to av de tverrfaglige programmene
Interessert i hva som foregår på det Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev