Lingvistikkstudenter kan forske fra første semester

Målet er at studentene skal gå ut av studiet som uavhengige forskere med ambisjoner og tillit til egen kompetanse.

Bilde av to studenter som gjør lydopptak

Lingvistikkstudenter kan komme i gang med egen forskning ved å gjøre opptak av hverandre og analysere disse.

Foto: Kate Oseen/Unsplash.

– Vi har sterk tro på at studentene bør integreres i forskning tidlig, gjerne fra første semester, sier professor i lingvistikk og fagleder Patrick G. Grosz ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).

Han forteller at ansatte har involvert studenter i egen forskning lenge, og i 2018 nedfelte instituttet i årsplanen at pågående forskningsprosjekter skal integreres i undervisningen. Mange forelesere oppfordrer også begynnerstudentene til å utføre egen forskning, sier Grosz.

Portrett av Patrick Grosz
– Det er nødvendig å oppleve forskning for å forstå forskning, sier professor og fagleder Patrick Grosz. Foto: privat.

–  Nødvendig å oppleve forskning

Masteremnet Forskningsprosjektsemester for lingvistiske og nordiske studier var nytt i 2020. Her arbeider studentene på et forskningsprosjekt gjennom hele semesteret, og deler tiden mellom arbeid som vitenskapelig assistent for prosjektlederen, og arbeid med en egen prosjektoppgave.

Han forteller at de også oppfordrer studentene til å søke på anbefalte sommerskoler for å skaffe seg nettverk og nye erfaringer. I 2019 deltok hele 16 studenter på Crete Summer School of Linguistics, en av de aller beste.

– Vi vil at våre studenter går ut av studiene som uavhengige forskere med ambisjoner, drivkraft og tillit til egen kompetanse.

Fikk selvtillit i studietiden

Portrett av Linn Iren Sjånes Rødvand
Linn Iren Sjånes Rødvand lager en grammatisk beskrivelse av språket patani, som snakkes i Indonesia. Foto: Ellen Evju Jahr.

Universitetslektor Linn Iren Sjånes Rødvand hadde deltidsjobb på prosjektet Language Infrastructure Made Accessible (LIA-prosjektet) ved Tekstlaboratoriet under masterstudiet.

– Gjennom jobben ble jeg kjent med professor Janne Bondi Johannessen, og introdusert for muligheten for å skrive masteroppgave om amerikanorsk og dra på feltarbeid i USA.

Hun forteller at erfaringene hjalp henne fram til PhD-stipend  på professor Åshild Næss' forskningsprosjekt Where does grammar come from.

– Å være en del av et fagmiljø har inspirert og motivert, og utvidet mitt faglige interessefelt. Jeg følte meg også godt integrert på Tekstlaben. De ansatte er ekstremt gode på å skape godt miljø.


Portrett av Ane Theimann
PhD-stipendiat Ane Theimann er interessert i språktilegnelse hos barn. Foto: UiO.

Ane Theimann er PhD-stipendiat, tilknyttet prosjektet «Barn og figurativt språk» som ledes av førsteamanuensis i filosofi og lingvistikk Ingrid Lossius Falkum. Som student kom hun inn i prosjekter på flere ulike stadier; i startfasen under datainnsamling, og etter at analysen var påbegynt.

– Jeg tror ikke at jeg hadde tenkt tanken om å søke en PhD-stilling om jeg ikke hadde vært inkludert i forskningen under studietiden, sier hun.


Portrett av Giovanni Roversi
Førstelektor Giovanni Roversi tar for tiden doktorgrad ved MIT. Foto: privat.

Førstelektor Giovanni Roversi understreker hvor viktig det er å ikke bare jobbe mot eksamen, men også å bidra til å produsere ny kunnskap under studiene.

– Jeg fikk smaken på forskning da jeg skulle skrive bacheloroppgaven. Vi ble veiledet veldig grundig i hvordan man skulle formulere en problemstilling, finne litteratur, lese på en tidseffektiv måte, strukturere argumenter og skrive en forskningsartikkel, forteller han.

Roversi presenterte sin bacheloravhandling på to studentkonferanser, og han presenterte masteroppgaven sin på en konferanse i regi av Massachussets Institute of Technilogy (MIT), hvor han nå tar en doktorgrad.

 

To forskere om å involvere studenter

Portrett av Ingrid Lossius Falkum
Ingrid Lossius Falkum er førsteamanuensis i filosofi og lingvistikk. Foto: UiO.

Ingrid Lossius Falkum leder prosjektet Pragmatikk, betydningskonvensjoner og ikke-bokstavelig språkbruk (DEVCOM).

– Prosjektet får tilgang til faglig kompetente og motiverte forskningsassistenter, ofte med et stort kontaktnettverk for rekruttering av deltakere til studiene de gjennomfører. Samtidig får studentene praktisk erfaring, knytter kontakter og etablerer nettverk.


Portrett av Pawel Urbanik
Pawel Urbanik er postdoktor i rettslingvistikk. Foto: UiO.

Postdoktor Pawel Urbanik sier dette om å involvere studentene i forskning:

– Når studentene kommer tidlig inn i forskningsarbeidet er det lettere for oss å se om de egner seg til å bli forskere, og motivere dem til å jobbe videre for å bli PhD-kandidater.

 

 

 

 

 

Publisert 15. feb. 2021 10:44 - Sist endret 16. feb. 2021 08:51