Gunn Enli ønsker velkommen til Undervisningsplikten live fra HF:Studio. Tema er ChatGPT, noe som Enli beskriver som det tredje tilfellet hun har opplevd av å tenke at noe forandrer «alt». Gjester er Petter Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefforsker ved SINTEF Digital, Hilde Reinertsen, førsteamanuensis i sakprosa ved UiO, og Torgeir Waterhouse, partner i teknologikonsulentselskapet Otte.
Brandtzæg forklarer at ChatGPT er mye, først og fremst tekstbasert, generativ AI (kunstig intelligens). Algoritmer sorterer og kategoriserer innhold, og lager synlighetsregimer, mens ChatGPT lager innholdsregimer, påpeker Brandtzæg. Han er opptatt av hvordan Al påvirker og former ytringer og ytringsrommet i samfunnet, fordi ChatGPT tolker og skaper tekst - dermed ytringer.
Hilde Reinertsen har testet ChatGPT, og ser at den hermer etter fakta og kunnskap, og dermed bryter med forpliktelsen overfor sannhet - som er avgjørende i en universitetssammenheng. Hun ser mange studenter kjenner verktøyet, men at de har ulik grad av forståelse for hva det er. Dermed er det viktig å lære studenter hva det er, og hva slags betydning det har. Hun mener dette er spesielt viktig å håndtere disse spørsmålene for Det humanistiske fakultet, siden det også handler om hva det er å være menneske.
Brandtzæg ser utallige verdifulle bruksområder for ChatGPT. Han viser til et anslag som sier at 90 prosent av innholdet på nett vil være Al-generert innen 2026. Torgeir Waterhouse sier utviklingen av Al har gått veldig fort. Han mener bevissthet om ChatGPT og Al må inn i mange sammenhenger - for eksempel når det gjelder saksbehandling og utdanning.
Enli spør om Al vil endre arbeidslivet. Waterhouse svarer at regulering vil holde igjen en del. Han peker på at maskiner erstatter oppgaver, ikke yrker, og tror teknologi kan gjøre noen oppgaver og frigjøre menneskers tid, for eksempel i skolen. Brandtzæg tror derimot teknologien vil erstatte mennesker, fordi den nå kan gjøre kognitive oppgaver. Han viser til at bedrifter i USA allerede har sagt opp folk og overlatt oppgaver til Al. Derfor tror han mennesker vil over til andre yrker og roller, for eksempel omsorgsyrker. Waterhouse tror også det, og at for eksempel kommunikasjonsrådgivere vil bli overflødige.
Reinertsen tror det å gi noen oppgaver til Al skaper nye oppgaver, og at tekstkompetanse og dybdekompetanse vil være etterspurt. Waterhouse tror også at noen oppgaver alltid vil være forbeholdt mennesker, men at fordelingen krever en større diskusjon.
Brandtzæg ser at nye verktøy implementeres daglig, og sier politikere må følge opp utviklingen. En problemstilling er ansvar og hvem som skal stå for valg som tas av algoritmer, påpeker Reinertsen. Mens Waterhouse peker på personvern og opphavsrett. Han tror kontroll vil bli en viktig oppgave dersom saksbehandling blir gjort av Al.
Enli spør om ChatGPT utfordrer det menneskelige. Brandtzæg peker på at i sosiale medier er det interaksjon overfor mange mennesker, mens i møtet med Al er man alene med maskinen, og dermed mer sårbar for manipulasjon. Selv har han forsket på menneskers vennskap med chatroboter, for eksempel Replica. Replica er alltid tilgjengelig, og folk har nære relasjoner med disse verktøyene - sånn som i filmen science fiction-filmen «Her» fra 2013.
Enli spør hva ChatGPT kan gjøre med skriving. Reinertsen tror man kan lære mye skriving av å se hva ChatGPT gjør - for eksempel når det gjelder struktur. Men ChatGPT kan ikke skrive for deg - man lærer å skrive ved å skrive. Når det gjelder ferdigheter kan ChatGPT sementere forskjeller, men også minske dem, tror Waterhouse. Brandtzæg påpeker at ny teknologi alltid har økt forskjeller, men det er ikke sikkert ChatGPT vil fungere på samme måte - siden det kan løfte de med svake skriveferdigheter.
Frykt og pessimisme, men også optimisme, preger diskusjoner om ny teknologi, påpeker gjestene. De er inne på frykten for at barn ikke vil lære seg å skrive, men understreker at det er et av flere eksempler som viser at det er viktig å forstå og håndtere ChatGPT på en god og grundig måte. Brandtzæg er likevel ikke optimistisk, og peker på tech-selskapenes makt og økonomiens rolle i å forme hva ChatGPT vil utvikle seg til. Han og Reinertsen peker på at det offentlige, inkludert universitetene bør ta en rolle i dette bildet.