Nettsider med emneord «Norge»

Et kjennetegn ved krisekommunikasjon som felt er de ulike formene for press en krise plasserer på organisasjoner. Presset kan være  i form av krisens konsekvenser, press for å løse krisen og ikke minst et press på organisasjonens kommunikasjonsarbeid. I en langvarig krise, slik som den pågående pandemien, er det heller ikke umiddelbart klart når presset kommer til å slippe opp. En form for press er mengden kommentarer som mottas på sosiale medier, og behovet for å håndtere disse på en god og effektiv måte. En utfordring vi derfor studerer er hvordan kommunikasjonsansvarlige kobler seg fra meningsutvekslinger.

Norge, Sverige og Danmark er alle høytillitsland. Etter et år med korona peker likevel tillitsmålingene i ulike retninger for myndighetene. Antallet døde og innlagte er selvsagt en viktig forklaring. I PAR-prosjektet er vi imidlertid også opptatt av det vi tror er en annen viktig faktor – ulik grad av åpenhet i kommunikasjonen.

Myndighetene i Norge er blant de land i verden som har lykkes best i den retoriske håndteringen av COVID-19 krisen. Nå ser bildet noe annerledes ut. Statsminister Erna Solberg møter kritikk for å ha brutt smittevernreglene, fordi hun samlet fire personer for mye til en middag. Endringen viser det vi alle kjenner i praksis og som vi vet fra forskning: tillit tar lang tid å bygge opp, men kan fort mistes.

«Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.»

Slik sa den norske statsminister Erna Solberg fra Stortingets talerstol, da hun la frem regjeringens plan for gjenåpning. Hun erkjente samtidig i talen at det samtidig er det mye vi ikke vet og at situasjonen fremdeles er generelt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet: Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan.

Så da må hun skape sikkerhet og forutsigbarhet retorisk. I begynnelsen av presentasjonen sin inntar rollen som oss – alle oss vanlige folk – fremfor rollen som Statsminister. Det gjør hun ved å gi uttrykk for de mange spørsmålene vi alle sitter med og den usikkerheten vi alle opplever. Etter hun å denne måten har søkt å skape identifikasjon med borgerne, beveger hun seg retorisk mot etablering av sikkerhet og kontroll.

Hun bruker fire retorisk grep – eller perspektiver – som legger til rette for at vi selv med en plan fremdeles må leve med usikkerhet. Det er usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk.

«Vi tror at...», «Det vet vi ju inte än», «det er stadigvæk en hypotese», «vi har jo ikke den perfekte evidens», «Det er mange usikkerheter rundt dette». Slik har de skandinaviske helsemyndighetenes medisinske eksperter snakket i mediene under koronapandemien. Usikkerhet er nemlig ett av de ordene som best beskriver COVID-19-viruset og den påvirkningen den har hatt på livene våre. Hvordan kan ekspertene bevare sin sin troverdighet og sitt ekspert-ethos samtidig som de må innrømme usikkerhet og manglende kunnskap?

Er vi på vei fra svart til grønt, eller er historien om oljen for attraktiv til at vi vil gi slipp på den?

Hvordan kunne man samle fuglelyder i Norden før det fantes muligheter for lydopptak? 

I andre halvdel av 1800-tallet ble Norge et populært reisemål for britiske turister. Blant dem var fjellklatrere som William Cecil Slingsby (1849–1929), som raskt etablerte flere forbindelser til landet.

En tann fra en sørafrikansk spermhval og historien om norsk hvalfangst på den sørlige halvkule.

Intet er så rommelig som havet. Slik begynner romanen Garman og Worse. Hva er det med spermhvaler og forfattere?

Ukjent for de fleste, men Nansen kartla også geologi og samlet fossiler på sin Polferd med Fram. På Franz Josef Land samplet han inn fossiler som i ettertid har vært viktig i forståelsen av øygruppens geologi og Barentssokkelens dannelse. 

Hva kan en fransk administrativ fordeling av en nordnorsk samling fortelle om hvordan Norden ble forstått fra utlandet?

Hva forteller en nordnorsk gård om kvensk bosetning og kvenske tradisjoner?

Den 15.04 slapp koronakommisjonen sin rapport om norske myndigheters beredskap og håndtering av pandemien. Ikke uventet har mesteparten av oppmerksomheten etter rapporten blitt rettet mot de dramatiske konklusjonene rundt mangelen på beredskap. Kommisjonen peker på at man til tross for at pandemier har tronet øverst på listen over mulige trusler i samtlige risikovurderinger de senere årene, ikke i tilstrekkelig grad har sørget for tilstrekkelige forberedelser. Kommisjonen peker også på at man ikke i tilstrekkelig grad fulgte lovverket, og spesifikt grunnloven ved innførelsen av de strenge tiltakene i mars 2020.  

Pandemien raser videre i verden, men i Danmark er den snart forbi. Hvordan kan man forme og omforme en samfundskrise? Det handler om brugen af fornufts- og følelsesappeller over tid.

Bli med når Elizaveta Kibisova, Nele Põldvere, Silje Susanne Alvestad og Asbjørn Følstad gjennomgår falske nyheter på forskjellige språk.