Vigdis skriver sin PhD for European University Institute i Firenze. I avhandlingen undersøker hun bokproduksjon på 1400- og 1500-tallet, mer spesifikt trykking og distribusjon av bøker om pest. Bøker i denne sjangeren er et godt utgangspunkt for forskning, sier Vigdis, fordi sjangeren er relativt stabil over en lang periode. Det som gjør dette prosjektet så spennende er at det ofte er mulig å finne kunnskap om de mange aktørene som er involvert i prosessen: leserne som kjøper boken, boktrykkeren eller forlaget og selvfølgelig forfatterne. Hun forteller at det var boktrykkerne som ofte avgjorde hva slags bøker som ble satt i produksjon. De ønsket å lage bøker som kom til å selge godt, og det hadde gjerne konsekvenser for hva slags innhold som ble utgitt. Det var dermed ikke nødvendigvis de mest lærde bøkene som ble trykket, men de som nådde best ut til folk. Ifølge Vigdis er et slags paradoks ved dette at selv om de mer populære tekstene ble solgt, så var det lite endring fra de akademiske tekstene i utdanningskretsene og de trykte tekstene. De var ikke nødvendigvis tilrettelagt for den gjengse leser, foruten om at de var oversatt til folkespråkene.
I tillegg til dette jobber Vigdis med et sideprosjekt om den svenske humanisten Olaus Magnus (1490-1557), der hun undersøker hans virke som boktrykker og forlegger i Roma. Hvem prøvde han å kommunisere ut til? Dette skal hun fortelle mer om på instituttseminaret 14. november!