Mary Jane Cuyler er klassisk arkeolog med forskningsfokus på arkivarkeologi og antikkens Roma. Hun er gjesteforsker ved Det norske institutt i Roma og er tildelt et stipend fra Shohet Scholar Grant fra International Catacomb Society for sin forskning i 2025–2026.
Opprinnelsen til den romerske gudinnen kjent som Bona Dea er i stor grad ukjent. Kildene forbinder henne med fruktbarhet, helbredelse, medisin og øyesykdommer; hun ble identifisert med Maia, Fauna, Damia og andre; og slanger var hellige for henne. Selv om hun ble tilbedt av menn, var det bare kvinner som fikk komme inn i hennes helligdom eller delta i de hemmelige ritene i kulten. To av helligdommene hennes er blitt funnet i Ostia, oldtidens havneby ved Roma: én i 1938 og en annen i 1959. Studier av disse helligdommene har i hovedsak fokusert på byggefaser, veggdekor og inskripsjoner. Men hva mer ble funnet i disse kvinnelige rommene?
De arkeologiske funnene – keramikk, glass, mynter, statuetter og annet materiale som kommer fram under en utgravning – kan fortelle oss svært mye om hverdagsliv og ritualer i Bona Dea-helligdommene. Med institusjonell støtte fra DNIR og et Shohet-stipend fra International Catacomb Society har jeg begynt å «grave» i arkivene for å lære mer om gjenstandene som ble funnet i Bona Dea-helligdommen.
På sporet av funnene i Ostia-arkiven
I det fotografiske arkivet (Fototeket) i Ostia Antica gikk jeg gjennom svart-hvitt-fotografier fra utgravningene av helligdommen i Regio IV (funnet i 1959), og til min store glede fant jeg bilder som tydelig viser hvor arkeologene la sjaktene sine gjennom de ulike gulvnivåene i helligdommen.
Sentralarkivet i Ostia rommer blant annet håndskrevne og maskinskrevne utgravningsdagbøker som går tilbake til tidlig 1900-tall, de såkalte Giornali di Scavo (utgravningsdagbøker). Jeg fikk muligheten til å gå gjennom dagbøkene, som dokumenterer de sporadiske utgravningene av Bona Dea-helligdommen på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Dagbøkene beskriver funn av særlig interesse, sammen med funnsted og inventarnummer. Her og der er det til og med lagt inn skisser av gjenstander.
Funnene oppbevares i magasiner på stedet, og hvis de lar seg spore opp (noe som kan ta tid – det finnes millioner av gjenstander i slike magasiner!), kan jeg ta forskningen min videre til neste nivå: å undersøke Bona Dea-funnene selv.
Ett av disse funnene, beskrevet og skissert i dagboken, er en herlig utskåret marmorfot fra en statuett. Skissen viser at foten er iført en vakker sandal, som etter min mening ligner på den vi ser på den berømte Apollon Belvedere statuen i Vatikanmuseene. Jeg har nok mye å lære om greske og romerske sandaler i månedene som kommer!
Raissa Calzas arkiv i Siena
En annen forskningsvei førte meg til arkivet etter arkeologen Raissa Gourevich Calza (1894-1979) ved universitetet i Siena. Der fordypet jeg meg i den sammensatte verdenen til den ukrainskfødte sosietetskvinnen Raissa Gourevich Calza, som tilbrakte store deler av livet sitt i Italia etter å ha studert arkeologi i Frankrike og arbeidet som ballerina og skuespiller.
Hun skrev en lang rekke publikasjoner om Ostia og var i mange år hovedfotograf for utgravningene på stedet. Jeg håpet derfor at et fotografi eller en henvisning til Bona Dea eller helligdommen hennes skulle ligge gjemt mellom sidene i notatene eller albumene hennes. Bortsett fra én enkelt bibliografisk henvisning fantes det imidlertid ingen spor av denne gudinnen i Calzas arkiver.
Bildene av livet i Roma på første halvdel og midten av 1900-tallet, og av utgravningene ved Isola Sacra og Ostia, er fantastiske, og særlig ett gjorde inntrykk på meg: et fotografi fra 1932 som viser Calza stående ved siden av det kolossale hodet til gudinnen Fortuna Huiusce Diei (Dagens lykke), som nylig var kommet for dagen i det runde tempelet i utgravningene ved Largo Argentina. Arkivaren ved universitetet i Siena, Elisabetta Nencini, har velvillig gitt meg lov til å dele dette bildet med dere.
I dag kan denne statuen beundres i Musei Capitolini – Centrale Montemartini.
I Rosa Arangos atelier i Roma
Jeg var ikke den eneste som fulgte i Bona Deas fotspor i Roma denne våren. Etter at DNIR delte høydepunkter fra foredraget mitt i sosiale medier, tok den Paris-fødte kunstneren Rosa Arango kontakt for å høre om vi kunne møtes og snakke om Bona Dea. Som mottaker av den prestisjetunge Wicar-prisen hadde Rosa hatt arbeidsopphold i Roma i flere måneder, og hun hadde arbeidet med en serie malerier inspirert av bildene og mytene knyttet til gudinnen. Jeg hadde i mellomtiden allerede reist til Siena for å gå gjennom arkivene etter Raissa Calza, men jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg til å møte denne kunstneren!
En dagstur til Roma førte meg til et fantastisk, solfylt atelier ikke langt fra Piazza del Popolo, der Rosa og jeg delte te og kjeks – og all den kunnskapen og alle de ressursene vi rakk å utveksle i løpet av noen få, intense timer. Prosjektet hennes er fortsatt under arbeid, og det er imponerende. Hun har gitt meg lov til å dele et bilde av henne i atelieret sammen med noen av de (ennå uferdige) arbeidene. Vi kan bare anta at Bona Dea har smilt til prosjektene våre, som har vokst frem samtidig – i Den evige stad.
