Nasjonalleksikonet under press

Hva kan et nasjonalleksikon bidra med i en digitalisert og globalisert verden, der kunnskap går stadig raskere ut på dato? Det skal Helge Jordheim og hans tverrfaglige forskerteam nå finne svar på.

Hva skjer med encyklopedisk kunnskap når den kommer på nett? (Foto: Annica Thomsson)

Da kulturminister Anniken Huitfeldt ifjor fraskrev seg ethvert statlig ansvar for videreføring av Store norske leksikon (SNL) på nett, ga hun samtidig støtet til et nytt forskningsprosjekt ved UiO.

Innenfor forskningsprogrammet Kultrans var nasjonalleksikonet som sjanger allerede et tema. Med kulturministerens utspill ble det brått brennbart. Det så ut til at nasjonalencyklopedien i møte med en ny digitalisert og globalisert virkelighet kunne havne på historiens skraphaug.

– Kultrans er laget slik at vi skal kunne reagere raskt, sier Helge Jordheim, leder av Kultrans.

– Og her hadde vi plutselig en ekstremt interessant case, som åpnet rom for refleksjon og systematisk forskning.

Kunnskapsordener for fall

Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte heter forskningsprosjektet, som spør: Hvilken rolle kan nasjonalencyklopedien spille i en digitalisert og globalisert kunnskapsoffentlighet – og hvordan?

- Vi vil finne ut og bidra til debatt om hva encyklopedisjangeren har vært og hva den kan bli, sier Helge Jordheim, forsker og leder for det tverrfakultære forskningsområdet Kultrans. (Foto: Annica Thomsson)

For å finne svar, skal først encyklopedien som sjanger gås nærmere etter i sømmene. Hva er det som kjennetegner denne typen kunnskapsformidler? Den som gjennom århundrer har spilt en sentral rolle for kommunikasjon mellom vitenskap og samfunn, mellom akademia og nasjonen. Og hvilke av disse kjennetegnene er det mulig eller verdt å holde fast ved i en digitalisert versjon?

– Hva er kunnskap? Kunnskapen, og vår forståelse av den, er i rask endring. Det eneste jeg er sikker på, er at det finnes forskjellige typer kunnskap. Kunnskap med ulik kvalitet, egenart og varighet. Gamle kunnskapsordener står for fall, og nye er under utvikling, påpeker Helge Jordheim.

– Fra 1700-tallet og fram til i dag er det ingen annen sjanger som illustrerer disse endringene bedre enn encyklopedien.

Total samtidighet

Hvor lenge varer kunnskap? Helge Jordheim spør, og svarer: Det kommer an på typen kunnskap.

– Jeg mener varighet er et avgjørende kriterium for kunnskap. Noe bør revideres mange ganger per dag. Som eksempelvis begivenhetene i den arabiske verden. Men skal det være et leksikons oppgave å formidle begivenheter så fort det lar seg gjøre?  Det er jeg ikke sikker på. Andre medier kan gjøre den jobben bedre.

Å tenke kunnskap i relasjon til tid har alltid vært aktuelt, påpeker forskeren. Helt siden 1600-1700-tallet har encyklopedien lidd under erkjennelsen av at så snart den var fullført, var den allerede avleggs. For det digitaliserte leksikonet er ikke dette lenger noe problem. Det kan oppdateres fortløpende.

– Vi har fått den totale samtidighet.

Kunnskap med annen horisont

Jordheim mener det digitaliserte leksikonets oppgave først og fremst er å presentere kunnskap med en annen tidshorisont enn den som ellers finnes på nettet.

– Jeg tror vi trenger forskjellig typer kunnskap. All kunnskap er ikke like mye verdt, sier han og snakker om kunnskapens samfunnsfunksjon. Encyklopedisk kunnskap er noe annet enn informasjon og nyheter. Encyklopedien kan gi bakgrunnen for begivenhetene. Alt som ligger bak av historie og politikk, rammene og strukturene.

– På nettet blir på en måte all kunnskap lik, det skjer en nivellering.

– Derfor er det viktigere enn noensinne å ha en formidler av kunnskap som står fast, mener du?

– Ja. Men det er ingen vits i å ha slik kunnskap i et slags Fort Knox, en type bankbokskunnskap som aldri blir brukt. Kunnskapen må være tilgjengelig – og brukes.

Jordheim ser det som spesielt interessant at forskerne i prosjektet hele tiden vil stå i nær dialog med de som utvikler SNL til et nytt norsk nettleksikon.

– Prosjektet vil kontinuerlig få sin virkelighetssjekk. Forskergruppen vil også skrive leksikontekster for Norsk nettleksikon - og for Wikipedia.

Dannelsesprosjekt og verdensbilde

Encyklopedien er også et dannelsesprosjekt og et verdensavtrykk i miniatyr.

– Hvordan leksikonet ser ut, sier noe om hva slags mennesker vi ønsker å danne, sier Jordheim og viser blant annet til Arbeidernes leksikon, der dette kommer spesielt tydelig fram. Samtidig er leksikonet en sjanger som insisterer på nøytralitet. Du kan stole på det leksikonet sier. Eller?

– Et digitalisert leksikon har unike muligheter til å vise konflikter og valg som ligger bak kunnskapen. Jeg tror dette blir viktig. Et leksikon på nett må synliggjøre kildene mye mer. Mange krever det. Bloggere, har jeg skjønt, er blitt kildefetisjister. De er superkritiske. 

Jordheim tror utfordringen for SNL blir å bygge en struktur med alle tilgjengelige teknologiske og vitenskapelige hjelpemidler, som referanser og kryssreferanser, linker, kilder og hypertekst. Ved hjelp av alt dette kan brukerne selv skape den kunnskapen de trenger i sine egne liv.

Demokrati

Hvordan encyklopedien skal være organisert på nett, er altfor tidlig å si noe om, understreker Tone Bratteteig, også forsker i prosjektet og førsteamanuensis ved Institutt for informatikk.

Tone Bratteteig, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, tror encyklopedien på nett vil være spesielt verdifull i et kunnskapssamfunn som vårt. (Foto: Annica Thomsson)

– Men det er åpenbart at nettopp organiseringen av kunnskapen må bli veldig annerledes. Man har lett for å oversette mer eller mindre direkte fra papir til data, men da utnytter man ikke alle mulighetene dataen gir. Det handler om å se at datamaskinen er noe helt annet enn boka.

Encyklopedien på papir er lineær og flat. Datamaskinen er ingen av delene, påpeker Bratteteig. En papirutgave står få bak. På nett kan alle publisere.

– Hvordan da sikre kvaliteten? Og troverdigheten? Det må encyklopedien klare. Det er så lett å google. Encyklopedien må være noe mer, et sted der du kan spørre før du vet hva du skal spørre om. Et sted som gir sammenhengene, og bedrer mulighetene for å forstå.

– Bør nettleksikonet vise også valgene og uenighetene som ligger bak?

– Det er et viktig spørsmål, som også handler om demokrati. Vi må klare å si noe om hvilken kunnskap vi er sikre på, og hva vi bare tror, uten å skape for stor usikkerhet. Jeg tror kanskje vi enda mer enn før trenger et sted som encyklopedien, der kunnskapen er kvalitetssikret og vi kan spørre stadig videre, sier Bratteteig.

Av Mari Kildahl, frilansjournalist. Foto: Annica Thomsson
Publisert 6. apr. 2011 16:43 - Sist endret 20. juli 2019 14:01