Aktuelle forskningssaker

De borgerlige idealene som plasserte kvinner i hjemmet på 1800-tallet, ga dem også mulighet til større deltakelse utenfor husets fire vegger. 

En ny type komponister kan i framtida bidra til helt nye former for musikk.

For 100 år siden fulgte hele verden polfarernes ekspedisjoner i avisene. I dag følger vi valgresultater, virusspredning og krigens utvikling i sanntid. 

Qichao Lan ønsket å gjøre det mulig for alle å programmere musikk på nett. Som en del av en doktorgrad har han nå laget et program som du lett henter opp i browseren din.

I norske fengsel føregår det eit kulturelt prosjekt som få veit om. Musikken kan bli ei livline når folk skal ut i samfunnet igjen, meiner musikkforskar.  

Rap-musikk er meir populært enn nokon gong. Kvifor, lurte rapparen Kjell Andreas Oddekalv på.

PODKAST: I 1972 etablerte Norge et statlig oljeselskap. Hvilke interesser har Statoil – i dag Equinor – tjent, og hvem har makten i norsk oljepolitikk?

Sjøkart har vore viktige for å gje oss kunnskap om verdas hav. Men samtidig har dei avgrensa kva slags førestillingar vi kan ha om havet, også i spørsmål om klima og berekraft. 

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet. 

Når sovjetiske kunstnere utelot kontroversielle ord eller bilder i verkene sine, kunne det både være en speiling av, og en lek med, sensuren.  

I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet. 

PODKAST: Det er mange i Kina som ikke lenger husker at studenter som demonstrerte for demokrati ble skutt av egne myndigheter i 1989. I Hongkong har innbyggerne holdt minnet om massakren levende – inntil nylig.

Både Nasjonal samling og dagens nynazister viser til en krigersk urnordisk fortid. Dette er selektiv historiefortelling som støtter deres ideologiske prosjekter, forteller forskere ved UiO. 

Det er klare paralleller mellom den demokratiske forvitringen vi ser i dag, og fascistene og nazistenes skjebnesvangre maktovertagelse på 1930-tallet, påpeker historiker ved UiO.

Den unge generasjonen muslimar får støtte frå reformrørsler og storsamfunnet, meiner forskarar ved Universitetet i Oslo.

Blindern campus og Regjeringskvartalet forteller en historie om gjenoppbygging, velferdsstaten og geopolitisk utsyn. Arkitekturhistorie må være del av kunnskapsgrunnlaget for byutvikling i Oslo, mener kunsthistoriker Espen Johnsen.

Mistillit til staten i Tyrkia, religion og abortmotstand i USA. Vaksineskepsis handler like mye om politikk og kultur som om helse. 

At Henrik Ibsens stykke kan sette i gang aktuelle debatter om demokrati viser at det er ekte kunst, mener UiO-forsker Cristina Gómez-Baggethun.

Kommunikasjonsforskar Øyvind Ihlen ser ikkje bort frå at norske styresmakter sin kommunikasjon om covid-19 kan ha redda liv.  

Da Ibsen fikk sitt gjennombrudd i Europa mistet han samtidig kontrollen over innholdet i stykkene sine.  

For når du hører en melodi gjør du mye mer enn å bare lytte. 

Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme på agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppnå i podkasten Universitetsplassen.

Om musea og kulturarvsektoren vil vere relevante for ungdom i dag, må ein bort frå gamle kategoriar om kva og kven som er norsk, argumenterer arkeolog i ny doktorgradsavhandling.

Russland går i stadig mer autoritær retning. I podkasten Universitetsplassen diskuterer Pål Kolstø og Lene Wetteland Putins konservative verdier og undertrykkende lover.