Europeiske barns digitale hverdag: Norge skiller seg ut på flere områder

I undersøkelsen som rapporten bygger på, har 28.465 barn og unge i alderen 10-16 år fra 19 europeiske land svart på spørsmål om deres egen bruk av, og syn på, digitale medier. Funnene gir et sjeldent innblikk i den digitale hverdagen til barn og unge i Europa, inkludert forskjeller i digitale praksiser og erfaringer mellom ulike land, aldersgrupper, kjønn og barn fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner.

– Et av de tydeligste funnene er hvor mye barns digitale liv varierer mellom land. Europeiske gjennomsnittstall kan skjule betydelige nasjonale forskjeller når det gjelder muligheter, ferdigheter, risiko og daglige vaner, sier prosjektleder for EU Kids Online Norge, professor Elisabeth Staksrud.

Optimisme og realisme blant barn og unge i Norge

Norske barn viser seg å være mer tillitsfulle og håpefulle enn sine europeiske jevnaldrende når det gjelder teknologi som sosiale medier og kunstig intelligens.

Det er for eksempel størst andel barn og unge i Norge som rapporterer at de opplever seg inkludert og rettferdig behandlet når de bruker digitale apper, tror at selskaper som samler inn data om dem på nett vil behandle disse på en trygg måte, og at ny teknologi vil gjøre tilgang til kunnskap lettere for alle.

Prosentandelen barn og unge i Norge som uttrykker skepsis og bekymring er likevel omtrent den samme eller litt høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Samlet tyder funnene på at norske barn har nyanserte syn på ny teknologi, som verken er utelukkende positive eller negative.

Mer skjermbruk i norske skoler

Norske barn skiller seg også ut med tanke på skolerelatert skjerm- og internettbruk. Funn fra undersøkelsen viser blant annet at Norge er landet hvor flest barn og unge oppgir at de bruker skjerm i løpet skoledagen.

Andelen 10-16-åringer som oppgir at de daglig eller nesten daglig bruker internett til skolearbeid er også nest høyest i Norge, like etter belgiske barn. Undersøkelsen skiller ikke mellom bruk av ulike type skjermer, slik som TV, nettbrett eller mobiltelefon.

Større grad av skjerm- og internettbruk i skolen betyr imidlertid ikke bedre teknologisk kompetanse: på en test av digitale kunnskaper og i vurderinger av egne digitale ferdigheter svarer barn og unge i Norge jevnt over det samme som det europeiske gjennomsnittet.

Skjermen i hverdagen – og om natten

Rapporten presenterer også analyser av hvordan skjermbruk er en del av barn og unges hverdagsliv før, under og etter skoletid. Funnene viser at majoriteten av barn og unge i Europa daglig bruker skjerm på ettermiddagen etter skolen og på kvelden før leggetid.

Selv om skjermen tar større plass i den norske skolehverdagen og er særdeles tilgjengelig på fritiden, forholder norske barn og unge seg annerledes til den etter leggetid. Mens ti prosent av barn og unge i Norge sier at de daglig bruker skjerm i løpet av natten, viser det europeiske gjennomsnittet at rundt en av tre bruker skjerm etter de har lagt seg, mens en av fem rapporterer skjermbruk i løpet av natten. 

Tall fra EU Kids Online Norge viser også at tre av fire foreldre til barn som har vært med i undersøkelsen oppgir at de selv daglig eller nesten daglig bruker skjerm om natten.

To tiår med verdifull forskning

Rapporten markerer 20 år med EU Kids Online, et internasjonalt forskningsnettverk som siden 2006 har utviklet uavhengig og sammenlignbar kunnskap om barns digitale liv i Europa. Staksrud, som har vært en sentral del av prosjektet fra start, forklarer hvorfor det lange perspektivet har stor betydning:

– Det gjør at vi kan skille mellom de markant nye utviklingstrekkene og hvilke typer bruk, erfaringer og ulikheter som har vedvart over tid.

Et sentralt funn i årets rapport er at man innad i ulike land ser store sosiodemografiske forskjeller i barn og unges digitale praksiser og erfaringer med risikoer og muligheter.

– Alder betyr enormt mye for barns digitale liv, men som vår nye rapport tydelig viser, gjør også sosioøkonomisk bakgrunn det, sier Staksrud og utdyper:

– Om vi bare ser på det gjennomsnittlige barnet, risikerer vi å overse viktige og komplekse ulikheter i muligheter, ferdigheter, støtte og eksponering for risiko.