Statsråden besøkte UiOs rytmeforskere

Hvordan oppfatter og bruker mennesker ulike typer rytmer? En nysgjerrig kunnskapsminister besøkte Musikklaben på Universitetet i Oslo.

Forsker Alexander Jensenius (t.v.) viser kunnskapsminister Henrik Asheim veien til Musiklaben. Foto: Fillip-André Baarøy

– Er dette 3D? Er det sånn de laget Shrek-filmene?

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim har ikledd seg bevegelsesdrakten og følger entusiastisk med på utslagene på storskjermen. Fredag 20. oktober besøkte han Bevegelseslaben på Institutt for musikkvitenskap (IMV) ved Universitetet i Oslo.

Senter for fremragende forskning

– Hvis du beveger deg litt nå, så kan vi se på det i ettertid. Dette er en metode vi bruker som kjerneverktøy i analysene våre, sier musikkforsker og førsteamanuensis Alexander Jensenius.

ENTUSIASTISK: Kunnskapsministeren fikk leke seg med bevegelseskulen i Musikklaben. Foto: Fillip-André Baarøy

Sammen med professor Anne Danielsen, demonstrerer Jensenius for statsråden de mange mulighetene Musikklaben gir. Danielsen og Jensenius leder det nylig oppstartede senteret for fremragende forskning, RITMO, som de neste årene skal bruke teknologien i laben til å gi enda flere svar på hvordan mennesker oppfatter, bruker og forholder seg til ulike typer rytmer.

– Denne bevegelseslaben har et avansert bevegelsessystem med kameraer. Her kan vi studere hvordan folk beveger seg - det er musikere, dansere - og kanskje også en statsråd, spør Jenenius.

Kunnskapsminister Asheim er ikke vond å be. Han får en bevegelseskule i hånden og beveger armen frem og tilbake - opp og ned.

FORKLARER: Leder for RITMO-senteret, Anne Danielsen, forklarer bevegelsesgrafene på skjermen. Foto: Fillip-André Baarøy

Betydning for samfunnet

Det er gøy å leke i Bevegelseslaben, men forskningen på rytme gir også resultater med stor samfunnsbetydning. I et samarbeid med NTNU og St.Olavs hospital, har rytmeforskerne ved UiO utarbeidet en medisinsk metode som brukes på for-tidlig-fødte spedbarn for å sjekke om de er i faresonen for å utvikle cerebral parese.

– Denne metoden har blitt til en koffert - et klinisk produkt - som er på vei ut i verden nå. Undersøkelser som før måtte gjøres på barn etter seks år, kan nå gjennomføres når de er tre måneder, sier Jensenius og fortsetter:

– På den måten kan barna få behandling før. Det er utrolig fint at humanistisk grunnforskning kan lede til noe så konkret ute i verden.

Asheim er helt enig. Etter 20 minutter i Musikklaben går turen videre for statsråden. Instituttleder ved IMV, Peter Edwards, er godt fornøyd med besøket:

– Statsråden fikk et fint innblikk i den gleden vi har av å forske på dette. Det virket som han koste seg og han var begeistret over bredden og bruken av rytmeforskningen på andre felt.

NYTTIG FORSKNING: Asheim fikk høre hvordan forskning på rytme har resultert i bedre behandling av barn med cerebral parese. Foto: Fillip-André Baarøy

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 20. okt. 2017 16:19 - Sist endret 16. nov. 2017 11:37