Under den kalde krigen var amerikanerne en supermakt også innen dans. USA sendte ut moderne dans og klassisk ballett som en sjarmoffensiv for å skape allianser.
Vi fikk jeans, rock’n roll, Donald Duck, burgere og tyggis, men vi fikk også smaken på nye former for amerikansk høykultur, som ballett, moderne dans og musikaler.
– Vi lot oss sjarmere. Min forskning viser at kulturpåvirkningen innen dans i tiårene etter andre verdenskrig var ønsket både fra amerikansk og skandinavisk side, forklarer Sigrid Øvreås Svendal.
Hun har skrevet avhandlingen Come dance with us: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980
Sigrid Øvreås Svendal har forsket på amerikansk kulturpåvirkning på skandinavisk profesjonell dans. (Foto: Alf Øksdal)
– Hva er ditt viktigste funn?
– At den amerikanske påvirkningen innen scenedans i Skandinavia, som var svært stor og betydningsfull i årene 1950-1980, skjedde i et samspill med ulike drivkrefter og initiativ. Påvirkningen kan blant annet forklares med statlige initiativ, da den amerikanske regjeringen sendte ut dansekompanier som en del av deres kaldkrigsstrategi for å vinne «hearts and minds» og skape allianser i Skandinavia. Realhistorie, politikk og maktforhold hadde direkte innvirkning på scenedansens utvikling. Politikk og kunst må derfor sees sammen. Hvis vi skal snakke om en amerikanisering av scenedansen, skjedde denne overraskende nok i størst grad innenfor klassisk ballett. Her virket amerikansk påvirkning standardiserende, og den fortrengte til dels norske, svenske og danske nasjonale ballettuttrykk.
– Hvorfor ville du forske på dette?
– At den amerikanske påvirkningen var stor, lærte jeg gjennom min masteroppgave. Jeg ville forske og finne årsaken til dette, ut fra en hypotese om at den kalde krigen muligens hadde betydning for kunstpraksisens utvikling. Nå er hypotesen bekreftet. En annen motivasjon har vært at det er forsket svært lite på dans i Norge. Min avhandling i dansehistorie er den første av sitt slag her i landet.
– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?
– Jeg håper avhandlingen kan bidra til å nyansere forståelsen av den amerikanske kulturpåvirkningen i etterkrigstiden. Mye av det som kom fra USA bidro til en positiv utvikling i Skandinavia, og besto i stor grad av høykultur. Samtidig er jeg glad for å kunne bidra med forskning om vår relativt nære dansehistorie. Forhåpentligvis kan avhandlingen også være interessant utenfor danseverdenen, nettopp fordi den viser hvordan samfunnet rundt spiller en viktig rolle i kunstens utvikling.