Høyreekstreme pynter seg med fortida – men det er de ikke alene om

Både Nasjonal samling og dagens nynazister viser til en krigersk urnordisk fortid. Dette er selektiv historiefortelling som støtter deres ideologiske prosjekter, forteller forskere ved UiO. 

Bilde av overkropp tatovert med vikingsymboler.

Solkorset, Tors hammer og runer er noen av symbolene høyreekstreme pynter seg med, både i uttrykk og retorikk. Foto: Espen Rasmussen/ NTB.

I media er «ytre høyre» og «høyreekstreme» stadig omtalt, ofte gjennom bilder av sinte menn med overkropper dekket av tatoveringer av runer og norrøne symboler, eller av gatedemonstranter ikledd vikinghjelm.

Men hvem er det egentlig vi snakker om når vi bruker begreper som «ytre høyre» eller «høyreekstreme»?

– De fleste beveger seg på en flytende skala. Hvis vi skal sette en grense et sted, så vil jeg sette den ved demokratiet, sier historiker Øystein Sørensen.

Ekstremister er, ifølge Sørensen, de som ønsker å erstatte det parlamentariske demokratiet i Norge med en form for autoritært eller totalitært regime.

– Så er det mange med en del sammenfallende tankegods som vil holde seg innenfor demokratiet. Da må man kalle dem noe annet, og ganske viktig, møte dem på en annen måte, understreker han.

Ideologisk bruk av fortiden er et historisk fenomen

Mange av symbolene høyreekstreme grupper som Proud Boys, Soldiers of Odin eller Den nordiske motstandsbevegelsen bruker på klær, hodeplagg eller i digital propaganda, er lånt fra fortida.

Portrettbilde av Øystein Sørensen
Øystein Sørensen forteller at bruken av fortidens symboler ikke bare er noe man ser hos høyreekstreme grupper, men at det er en tendens i all nasjonalisme. Foto: Privat.

Runer og ornamentikk fra middelalder og vikingtid, laurbærkransen fra Antikken, eller det røde korset fra middelalderens tempelriddere. Men de er verken de første eller de eneste som bruker gamle symboler politisk.

– Dette så man til de grader hos Nasjonal Samling (NS) på 1930- og 1940-tallet. Men heller ikke de fant opp ideen om å bruke historien, forteller Sørensen, og fortsetter:

– Å søke seg til en tidligere gullalder, og å hente frem ting som man mener har gått tapt i egen kultur, nasjon og historie for å markere kontrast til den sørgelige samtiden er noe man finner i all nasjonalisme – også i romantikken.

Han viser til hvordan dikteren Henrik Wergeland, som stod for fredelige verdier, også så til vikingtid og middelalder for å finne tilbake til en felles norsk fortid etter 400 år med dansketid.

Hirden og solkorset skulle fortelle om en heroisk vikingtid

Det som skilte Nasjonal Samling fra en som Henrik Wergeland, var en mer krigersk fremstilling av vikingtiden, med store heroiske vikingbragder og ideen om et stornorsk rike.

Historieprofessoren påpeker at vikingtiden representerte verdier som NS og deres leder Quisling mente hadde gått tapt i det moderne og demokratiske Norge.

– For dem var dette viktige deler av den gamle norske kulturen, som måtte hentes frem og aktivt brukes, sier Sørensen.

Det er nok av symbolske eksempler å ta av. Sørensen trekker frem tre:

  • Quislings egen eliteformasjon fikk navnet Hirden, etter de gamle norske vikingkongenes livgarde.
  • Solkorset prydet flagg og uniformer. Dette er et gammelt symbol man hevder var fra skjoldet til Olav den hellige.
  • Nasjonal samling brukte de gamle norske kongsfargene: rødt og gull, i stedet for rødt, hvitt og blått, hentet fra den franske revolusjonen.

Smalt, men farlig, publikum

Karoline Kjesrud er førsteamanuensis i middelalderkunst ved Kulturhistorisk museum. Hun har gjort en systematisk sammenligning av hvordan nasjonalsosialistene på 1930- og 1940-tallet og nåtidens høyreekstreme bruker symboler i propaganda.

– Vikingtidas symboler går igjen. Dette gjelder runer, men også stavkirke-ornamentikk, sier hun.

Kjesrud ser flere forskjeller i symbolbruken i de ulike periodene. På 1930- og 40-tallet brukte man fargerike og appellerende plakater.

Å pynte seg med fortida: Ytre høyres symboler og propaganda

31. mars snakket Karoline Kjesrud og Øystein Sørensen med forfatter Carline Tromp og TV2-journalist Kadafi Zaman om tematikken på Deichman Bjørvika.

Se opptak av samtalen.

– De historiske røttene til det urnorske var et klart budskap. De fremhevet det blonde nordiske folk, runer fra vikingene, men også nærhet og eierskap til norsk natur.

I dag ser Kjesrud at propagandaen er hardere.

– Fargene er dystre, ofte svart, grått og grønt. Mennene er ikke smilende slik de ble fremstilt før, men har et alvorlig drag over ansiktet.

En annen forskjell er publikummet. På 1930- og 40-tallet var propagandaen rettet mot alle, det var meningen at «den gemene hop» skulle la seg berøre. I dag er mottagerne en mye smalere gruppe – de som er villige til å utøve vold.

– Sånn sett er dagens høyreekstreme propaganda ganske farlig, sier Kjesrud.

Historiker Øystein Sørensen understreker at høyreekstreme anser vold som et legitimt virkemiddel, men at voldsbruken avhenger av omstendigheter. Han påpeker likevel at elementer i symbolbruken i dag har voldspotensiale.

­– For nazismen, og før den fascismen, var vold var en sentral del av bevegelsens grunnleggende verdier. I moderne nynazisme, som også har et tydelig voldspotensial i seg, kommer det også til uttrykk, men i varierende grad, sier Sørensen.

­– At fiender skal knuses er tydelig del av tankegodset. Den heroiske mentaliteten i vikingtiden har gått tapt, og de vil finne tilbake til denne. 

Meningsinnhold forvrenges

Middelalderforsker Kjesrud ser flere problematiske sider ved at runer og annen vikingtidsornamentikk blir brukt som symboler i et propagandaapparat med veldig sterke politiske holdninger.

– Disse symbolene representerer jo også en kulturarv som er viktig for svært mange, og som egentlig kan uttrykke det motsatte av det disse grupperingene bruker den til, sier hun.

Vikingtiden var også arena for samhold, handel og kulturelle forbindelser.

– Symbolene bærer derfor et budskap som er mye større enn det de uttrykker når ytre høyre bruker dem til sitt ideologiske formål og til å formidle en fiendtlig holdning til de som står utenfor fellesskapet, sier Kjesrud.

Nødvendig med kritisk blikk på all historiefortelling

Når ytre høyre pynter seg med fortidas symboler, gjør de på mange måter det samme som alle som viser til fortida for å legitimere ideologiske eller politiske prosjekter gjør. Kjesrud og Sørensen oppfordrer til å rette et kritisk blikk mot all historiefortelling.

Portrettbilde av Karoline Kjesrud
Karoline Kjesrud understreker viktigheten av å ha et kritisk blikk på historiefremstillinger. Hennes forskning viser til en mer nyansert historiefortelling. Foto: UiO.

­– Historien er en konstruert sannhet som forandrer seg etter hvem som forteller den, og hva denne fortelleren velger å vektlegge, påpeker Kjesrud.

Det er mye positivt ved å se til fortida, og Kjesrud påpeker at det ikke minst handler om å forstå hvor vi kommer fra, både som individer og samfunn.

– Jeg tror behovet for en historisk forankring ligger i menneskets natur, sier hun.

Et sentralt poeng i Kjesruds forskning er at helgenfiguren Olav har fått mye oppmerksomhet i forståelsen av kristendommens etablering i Norge, mens helgenen Maria, Guds mor, har fått veldig liten. Da Olav, som først ble helgen etter sin død, etablerte nye kristne praksiser i landet, var det Maria som var den viktigste helgenen.

Kjesrud mener det er et eksempel på at man velger et blodig og mannsdominert bilde, til fordel for den nyanserte, mer dynamiske historien, som også kvinner er en viktig del av.

­– Dette tror jeg kjennetegner mange av de som er på jakt etter historie som symbol for ideologisk innhold i dag: De plukker ut noe fra historien som passer sitt mål her og nå.

Om forskerne

Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom flere år forsket på politiske ideers historie, særlig liberalisme, nasjonalsosialisme og nasjonalisme.

Karoline Kjesrud er førsteamanuensis i arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum. Hun forsker på middelalderens litteratur, kultur og religion og studerer fortidens materielle og tekstlige kultur som kommunikasjon, og hvordan motiver og symboler har stor påvirkning på mennesker i fortid, nåtid og fremtid. 

Hør dem i samtalen Å pynte seg med fortida: Ytre høyres symboler og propaganda. Arrangementet var en del av Demokratidagene – Humaniorafestivalen 2022.


To snakkebobler i rødt og lyseblått. Illustrasjon.Demokratidagene – Humaniorafestivalen 2022

Fra 21. mars til 2. april inviterer Universitetet i Oslo hele byen til samtaler, bokbad, filmvisning, byvandring, med mer – på store og små Deichman-biblioteker. Alle arrangementene er gratis og åpne for alle.

Les mer om Demokratidagene


Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Ann-Kristin Korneliussen
Publisert 21. mars 2022 14:01 - Sist endret 12. mai 2022 11:22