Demokratidagene

Fra 21. mars til 2. april 2022, inviterte Universitetet i Oslo hele byen til samtaler, bokbad, filmvisning, byvandring, med mer – på store og små Deichman-biblioteker.

Demokratiet er en av våre viktigste verdier. Hvor kommer demokratiet fra? Hvordan bygger, pleier, eller ødelegger man et demokrati? Hvor sterkt står demokratiet i møte med klimakrisa, og hvordan kan et folk med ulike erfaringer skape gode demokratiske fellesskap? Dette er noen av spørsmålene som ble tematisert under arrangementene på Demokratidagene.

Se opptak av arrangementene

Bla bla bla... Kan klimakrisa løses demokratisk?

Verdens klimaaktivister slakter politikernes klimaforhandlinger. Men kommer vi utenom demokratiet når klimakrisa skal løses? Velkommen til åpningen av Demokratidagene – Humaniorafestivalen 2022!

Tid og sted: 21. mars 2022 17:00–18:30, Deichman Bjørvika

Greta Thunberg og Extinction Rebellion blir anklaget for å være antidemokratiske når de kritiserer politikere for å jobbe for sakte. Kan de ha rett i at demokratiet vi har i dag ikke vil løse klimakrisa raskt nok?

Hva er i så fall alternativet? I åpningssamtalen under demokratidagene ser vi nærmere på demokratiets svakheter i møte med vår tids største utfordring.

Hvordan kan et grønt demokrati se ut? Kan mindre demokratiske land, som Kina, komme raskere til målet, dersom de bestemmer seg? Bør norske politikere lytte til samiske perspektiver om forholdet mellom menneskene og naturen i klimapolitikken?

Deltakere

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi med interesse for miljøfilosofi. Han har gjennom flere år deltatt i samfunnsdebatten, og inspirert av urfolksperspektiver oppfordret til å tenke nytt om forholdet mellom natur og mennesker.
Mette Halskov Hansen er viserektor for klima og miljø ved UiO. Hun forsker på Kinas håndtering av forurensning og globale bærekraftsmål.
Ella Marie Hætta Isaksen er musiker, forfatter, klima- og sameaktivist, kjent fra bandet ISAK og Stjernekamp. Hun er aktuell med boka «Derfor må du vite at jeg er same», og har gjennom mange år vært aktiv i Natur og Ungdom.
Lars Haltbrekken er politiker for Sosialistisk Venstreparti. Han har vært leder for Naturvernforbundet i mange år, og sitter nå i Energi- og klimakomiteen på Stortinget.
Linn Stalsberg er forfatter, skribent og sterkt engasjert i miljøspørsmålet. Hun leder samtalen.

Om musikken

Joachim Lyche er gitarist, musiker og masterstudent ved Institutt for musikkvitenskap, UiO. Han spiller i kvartetten Zoologisk hage, i Føyka storband og flere andre band som krysser sjangre. Vinteren 2021 fikk han tildelt Bærum Kommuns kulturstipend, og han blir å høre på mange av byens scener utover sommeren.

Med seg på vokal har han Anna Skjelbred, en erfaren sanger innen alt fra klassisk sang og opera til neosoul og jazz. Sammen synger de låter fra jazzrepertoaret.

Panelsamtale: Demokrati og islam

Kan en religion være demokratisk – eller udemokratisk? En samtale om islam som ressurs og barriere for demokrati, i Norge og i verden.

Tid og sted: 22. mars 2022 18:00–19:00, Deichman Stovner

I dag oppfatter mange muslimer demokrati som en sentral verdi i islam. Likevel er noen av de minst demokratiske landene i verden muslimske. Bildet av islam som en kvinneundertrykkende religion har lenge dominert norske medier, mens en ung generasjon muslimer krever rettigheter ved å vise til Koranens tekster.

Vi ser nærmere på hvordan troende muslimer tolker forholdet mellom islam og demokrati, og hvilke ressurser og barrierer for demokrati som finnes innenfor islam – i Norge og internasjonalt.

Deltakere

Bjørn Olav Utvik er professor i midtøstenstudier og forsker på islamisme i Midtøsten og Nord-Afrika.
Faten Mahdi Al-Hussaini er programleder i NRK, kjent fra «Faten tar valget», «Faten tar praten», «Faten og søstrene» og «Chattes». Hun har engasjert seg mot voldelig islamsk ekstremisme, noe hun blant annet mottok Bergesenprisen for i 2014.
Linda Noor er daglig leder i tenketanken Minotenk. Hun har gjennom flere år deltatt i den offentlige debatten om islam, blant annet med fast spalte i Morgenbladet.
Mona Abdel-Fadil styrer ordet. Hun er seniorforsker ved HL-senteret og C-REX: Senter for ekstremismeforskning, hvor hun forsker på koblingen mellom følelser, identitet og religion. Hun er også foredragsholder og improskuespiller.

1930-tallets ideologiske og økonomiske kollaps – kan det skje oss i dag?

Krisetider i Europa ga grobunn for fascisme og nazisme på 1930-tallet. Men krisene styrket også arbeiderbevegelsens posisjon i Norge. Hva kan de harde trettiårene lære oss om demokratiet?

Tid og sted: 22. mars 2022 18:00–19:00, Deichman Romsås

1930-tallet var preget av en økonomisk krise som følge av børskrakket på Wall Street i 1929. Arbeidsløshet spredde seg både i Norge og Europa, og kommunisme og fascisme var dominerende politiske strømninger.

I Norge brøt Arbeiderpartiet med Lenins Komintern og gikk i regjering med Bondepartiet. I Italia kom Mussolini til makten med sin fascistiske ideologi, mens Hitlers nazisme snart skulle sette i gang andre verdenskrig.

I denne samtalen spør vi hva som egentlig gikk galt på 1930-tallet. Hva gjorde Norge annerledes enn de andre europeiske landene den gang? Og hva kan vi trekke lærdom av for å beskytte demokratiet vårt i dag?

Deltakere

Elisabetta Cassina Wolff er historiker. Hun forsker på fascismen i Europa og Italias politiske historie, og er straks aktuell med en bok om nasjonalisme, høyreradikalisme og fascisme i Europa fra 1789 til i dag.
Frode Helland er professor i litteraturvitenskap. De siste årene har han forsket på særlig to felt: rasisme og Henrik Ibsen. Han er også dekan ved Det humanistiske fakultet, og denne kvelden vil han være ordstyrer.
Mímir Kristjánsson er stortingspolitiker for Rødt og forfatter av boka «Martin Tranmæls metode».
Einar Lie er historiker og forsker på økonomisk historie, særlig norsk økonomisk politikk, bank og næringslivsutvikling på 1800- og 1900-tallet.

Aktivistisk klassiker: bell hooks

Den amerikanske professoren og forfatteren bell hooks var en av vår tids fremste feministiske tenkere. Hva kan hun lære oss om pågående debatter om rasisme, feminisme og klasse?

bell hooks, født Gloria Jean Watkins i 1952, var en av USAs fremste feministiske tenkere og svarte intellektuelle. Da hun døde i desember i fjor, etterlot hun seg rekke innflytelsesrike bøker, essays og filmer om kjærlighet, rasisme, maskulinitet, pedagogikk og feministisk teori.

Oppvokst i en arbeiderklassefamilie i et segregert USA, ble bell hooks tidlig bevisst på rasisme og klasseforskjeller. Hun leste romantiske poeter og politiske forfattere fra Harlemrenessansen, og skapte seg en karriere som professor i engelsk litteratur.

Med bøkene «Ain't I a Woman?: Black women and feminism» og «Feminist Theory: From Margin to Center» ble hun en sentral aktør i å utvide feminismen og feministisk teori til å favne perspektiver på klasse, rasisme og kolonialisme.

Vi har invitert litteraturforsker Louisa Layne, samfunnsdebattant Mohamed Abdi og litteraturforsker Tonje Vold til å trekke frem sine favoritter fra bell hooks.

Deltakere

Louisa Layne forsker og underviser i afroamerikansk, karibisk og svart britisk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Mohamed Abdi er samfunnsdebattant, skribent og lærer.
Tonje Vold forsker og underviser i litterær aktivisme og postkoloniale perspektiver på litteratur ved Universitetet i Oslo.
Ida Pallin Bostadløkken, programleder for Morgenbladets forskningspodkast og feministisk bokhandler, vil styre ordet.

Cancelled og krenka – Er samfunnsdebatten bare for de tøffeste?

Er kravet om politisk korrekthet, eller hetsing av meningsmotstandere, til hinder for den offentlige samtalen? Vi tar for oss ytringskulturens betydning for demokratiet.

Tid og sted: 23. mars 2022 18:00–19:00, Deichman Nordtvet

Det sies ofte at samfunnsdebatten er tøff for de som tør å delta. På den ene siden møter mange, særlig unge kvinner og unge med minoritetsbakgrunn, hets og trusler for å si sine meninger. På den andre siden mener noen at det har blitt et woke-tyranni og en elitistisk debatt, hvor du må kunne de rette ordene og kodene for å delta. Samtidig har sosiale medier, og medienes tiltak for å få inn nye stemmer, gjort at det burde være lavere terskel for å delta i samfunnsdebatten enn noen gang.

I denne samtalen vil vi se på hvordan det egentlig står til i den norske offentligheten – er det så beinhardt som folk vil ha det til? Er woke- og krenke-debattene et symptom på at noe er galt, eller et positivt tegn på at nye stemmer slipper til? Hva skal egentlig til for å skape en ytringskultur som gjør at det frister å delta i samfunnsdebatten?

Deltakere

Eli Skogerbø er professor i medievitenskap. Hun har forsket på netthets, offentlig debatt og minoritetsstemmers vilkår for deltagelse.
Lisa Esohel Knudsen er rådgiver i Minotenk og forfatter av boka «Det er personlig: Rasisme og ytringsfrihet».
Kjell Lars Berge er retoriker. Han forsker og underviser om ytringsfrihet og politisk retorikk, også i et historisk perspektiv.
Nancy Herz er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har tidligere markert seg som forfatter og aktiv samfunnsdebattant og har nylig ledet Ungdommens ytringsfrihetsråd. Herz leder samtalen.

Musikkverksted: Produser musikk rett i nettleseren din

Musikkteknologi er lett! Lær deg en helt ny måte å lage musikk på, og få en innføring i programmeringsspråket Glicol. Produser, spill og opplev musikk med venner.

Tid og sted: 24. mars 2022 17:30–19:30, Deichman Furuset FUBIAK

Arrangementet ble ikke strømmet/tatt opp.

Passer for ungdom fra 13 år. Du må ha med egen PC, men vi har også noen til utlån.

Du trenger ikke dyre og avanserte programmer for å produsere musikk.
Se gjerne Qichao Lan sin introduksjonsvideo av Glicol. Se norsk tekstalternativ til videoen.

På denne workshopen får du en introduksjon til det tekstbaserte musikkprogrammeringsspråket Glicol. Det kjører rett i nettleseren og er laget for å være enkelt å komme i gang med, men med mange funksjoner.

Du trenger kun noen få tegn for å sette i gang en rytme, som med få tastetrykk kan endres på utallige måter. Deretter kan du bygge lag på lag med ulike instrumenter og effekter og produsere elektronisk musikk.

Ved å skrive tekstkommandoer kan du både produsere og utøve musikken, og det mest spennende er hvordan du kan spille sammen med andre over nett. Koble deg sammen med flere på det samme virtuelle Glicol-rommet, enten for å høre på, eller spille sammen.

Glicol er utviklet ved Universitetet i Oslo. Det kan ses som en form for demokratisering av musikkproduksjon, i både praktisk og overførbar betydning.

På workshopen får du opplæring i å bruke Glicol selv og sammen med andre. Du får også lære om ny forskning på musikk og musikkteknologi.

Deltakere

Sebastian Fongen Langslet masterstudent i musikkteknologi.
Qichao Lan, stipendiat i musikkteknologi og utvikler av Glicol.
Alexander Refsum Jensenius, professor og leder for RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

Frankrike forklart LIVE: Hvem vinner det franske valget?

I april er det presidentvalg i Frankrike. Hva er Macrons vinnersjanser, hvem er utfordrerne og hva vil valgresultatet bety? Bli med på LIVE-podkast med «Frankrike forklart» og gjester.

Tid og sted: 24. mars 2022 19:00–20:00, Deichman Majorstuen

Når presidentvalget starter 10. april, vil det mest sannsynlig preges av pandemitretthet og polarisering. President Emmanuel Macron har vært i hardt vær i flere år, men på vei inn i valgkampen ligger han et hestehode foran motstanderne. Av utfordrerne er konservative Valérie Pécresse spådd å være hans sterkeste motstander. På høyresiden må han også hamle opp med Marine Le Pen og Éric Zemmour, mens på en svekket venstreside venter Jean-Luc Mélenchon.

I denne LIVE-utgaven av podkasten Frankrike forklart gir noen av landets fremste eksperter på Frankrike en innføring i hva som står på spill – og hvordan de tror valget vil gå.

Deltakere

Gjester:

Oda Sletnes er diplomat og har tidligere vært ambassadør til EU og Norges ambassadør i Frankrike.
Tone Magni Finstad Vestheim er politisk journalist i Nationen og forfatter av boka «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike» (2019).

Programlederne for «Frankrike forklart», en podkast for alle som vil forstå mer om Frankrike:

Kjerstin Aukrust og Geir Uvsløkk forsker og underviser i fransk historie og kultur ved Universitetet i Oslo.
Franck Orban forsker og underviser om fransk politikk og kultur ved Høgskolen i Østfold.

Frokostseminar: Ukraina og Russland

Putin angrep Ukraina, men også demokratiet som idé og styreform. Vi inviterer til Demokratidagene-frokost med faglig påfyll om forholdet mellom Ukraina og Russland.

Tid og sted: 25. mars 2022 08:00–09:00, Deichman Bjørvika

Arrangementet ble ikke strømmet/tatt opp.

24. februar invaderte Kreml nabolandet Ukraina. Hva skjer når et autoritært regime går inn i et demokratisk land?

Krigen i Europa viser behovet for pålitelig og forskningsbasert kunnskap om landene som er i krig, og om mekanismene som gjør demokratiet mulig eller umulig. Hvilke faktorer gjorde at Ukraina var på vei mot demokratiet? Hvorfor har Russland blitt et personifisert autokrati, i den grad at russisk politikk er synonymt med Putin? I denne samtalen gir vi bakgrunn og innsikt for å forstå krigen i Ukraina.

Vi har invitert Russland- og Ukraina-forsker Geir Flikke, og demokrati-ekspert Carl Henrik Knutsen til en samtale om forholdet mellom demokrati og diktatur i et Europa i krig. Ordstyrer er Tora Berge Naterstad, statsviter og Russland-forsker ved NUPI.

Deltakere

Geir Flikke er professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år forsket på både russisk innenrikspolitikk og på Ukrainsk kultur og politikk.
Carl Henrik Knutsen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forsker på autoritære regimer, demokratisering og politisk økonomi.
Tora Berge Naterstad er statsviter og jobber ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun er blant annet tilknyttet forskningsprosjektet Verdibasert regimelegitimering i Russland.

Byvandring i Marcus Thranes fotspor

På 1800-tallet kjempa arbeiderbevegelsen for stemmerett og politisk reform. Bli med historiker Hilde Sandvik rundt i Oslo og se viktige steder i arbeiderlederen Marcus Thranes liv.

Tid og sted: 26. mars 2022 09:00–10:00, Oslo sentrum

Arrangementet ble ikke strømmet/tatt opp.

Marcus Thrane (1817 – 1890) var inspirert av chartistene i England og februarrevolusjonen i Frankrike. I 1848 stifta han den første arbeiderforeninga i Drammen, og året etter kom avisa «Arbeiderforeningernes Blad» der han var redaktør.

I løpet av få år ble det stifta 400 foreninger, med anslagsvis 30 000 medlemmer. De krevde allmenn stemmerett for menn og sosiale reformer. Myndighetene reagerte hardt mot bevegelsen. I 1851 ble lederne fengsla og senere dømt i Høyesterett.

Marcus Thrane vokste opp, gikk på skole, agiterte, skrev, satt i varetekt, ble fengsla og dømt i Christiania.

Denne lørdagen går vi i Thranes fotspor i Oslo sentrum.

Deltaker

Hilde Sandvik er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun blant annet forsket på perioden da Marcus Thrane levde, og anlagt et kjønnsperspektiv på historien. Ved UiO er hun er svært populær formidler og underviser, noe hun fikk Undervisningsprisen for i 2018.

Pøbelvelde eller elitestyre? Demokratiet fra antikken til i dag

Veien fram til det moderne demokratiet har vært humpete og lunefull. Bli med Christine Amadou og Ellen Krefting på en idéhistorisk tidsreise helt tilbake til antikken.

Tid og sted: 28. mars 2022 18:00–19:00, Deichman Bjerke

Antikkens Athen kalles gjerne demokratiets vugge, men det er lite ved det athenske demokratiet som minner om et moderne representativt demokrati. Allerede fra antikken av ble demokratiet fulgt av hissige diskusjoner om hvorvidt det var den ideelle styreformen for å oppnå lykke for flest mulig.

Diskusjonene om demokratiets fordeler og ulemper gikk igjen høyt på tampen av opplysningstida, og dreide seg etter hvert også om hvem som skulle ha stemmerett og være representert.

Du får servert historiske eksempler på demokratiets natur og demokratier i praksis. Herved er du invitert til refleksjon og diskusjon om grunnleggende demokratiske utfordringer i dagens samfunn.

Deltakere

Christine Amadou er professor i idéhistorie, forfatter og oversetter. Hun har forsket og formidlet bredt om antikken og ettertidens forståelse av perioden, og ga i 2017 ut boka «Hva er antikken?». Amadou er også fast spaltist i Klassekampen.
Ellen Krefting er også professor i idéhistorie og en aktiv formidler, blant annet med spalte i Morgenbladet. Hun har fordypet seg i perioden 1600–1800, og i opplysningstidens, ytringsfrihetens og historieskrivingens idéhistorie.

Fornuft, frihet og framskritt – opplysningstiden som demokratiets andre fødsel

Hva er arven fra opplysningstiden, og hvor viktige kan 250 år gamle ideer være for demokratiet i dag?

Tid og sted: 28. mars 2022 19:00–20:00, Deichman Majorstuen

Med filosofer som Voltaire, Rousseau og Kant i spissen, formet opplysningstidens tenkere idealer som holdes høyt i dagens demokratier: rasjonalitet og fornuft framfor religiøse dogmer, frihet til å tro, tenke og ytre det enhver person vil, og troen på vitenskapelige framskritt.

Etter dagens målestokk hadde ikke opplysningsfilosofene erfaring med demokrati, ei heller med likestilling. Likevel brukes opplysningstidens idealer som hedersbetegnelse i politisk polemikk, og perioden forstås som en viktig epoke i demokratiets historie.

I denne samtalen ser vi nærmere på hvordan opplysningstiden har blitt forstått og misforstått av ettertida. Vi går inn i hvordan opplysningstiden så ut fra et nordisk perspektiv, hvordan de hovedsakelig mannlige tenkernes ideer ble mottatt av datidens kvinner, og hvilke verdifulle prinsipper fra opplysningsfilosofene som står på spill i dag.

Deltakere

Håkon Evju er idehistoriker, og forsker på hvordan opplysningstiden utspant seg i Norden.
Reidar Maliks er filosof. Han forsker og underviser om demokratiets historie, spesielt Immanuel Kants teorier.
Anne Birgitte Rønning er professor i litteraturvitenskap. Hun forsker på opplysningstidens syn på kvinner, og kvinnenes syn på opplysningstiden.
Filosof Feroz Mehmood Shah vil lede samtalen. Han forsker på moralfilosofi og på opplysningsfilosofen Kant.

FLUKT | Filmvisning med innledning

Den kritikerroste animasjonsdokumentaren FLUKT skildrer en ung manns dramatiske reise fra Afghanistan til Danmark. Velkommen til gratis kino med innledning av filmviter Jon Inge Faldalen.

Tid og sted: 28. mars 2022 19:00–21:00, Deichman Lambertseter

Arrangementet ble ikke strømmet/filmet, men se gjerne trailer for filmen:

Amin er 36 år, velutdannet og suksessrik. På overflaten virker alt perfekt, men Amin har aldri fortalt noen om hvordan han flyktet fra Afghanistan til Danmark som barn. Selv ikke til kjæresten Kasper, som han skal gifte seg med. For å kunne slå seg til ro, er han nødt til å åpne opp om det han som barn fikk ordre om å holde hemmelig.

Amins oppgjør med fortiden tar han tilbake til en lykkelig barndom i 1980-tallets Kabul, med A-ha på walkman-en og Jean Claude van Damme-plakat på gutterommet. Oppgjøret vekker også minnene om en nådeløs borgerkrig som forvandler den trygge hverdagen til en krigssone og splitter familien. Krigen sender 11 år gamle Amin og familien på en farefull flukt, som først avsluttes fem år senere da han ankommer Danmark – helt alene.

FLUKT er en sterk og rørende dokumentar som bruker vakker animasjon for å fortelle Amins historie. Den unike blandingen av animasjon og arkivmateriale gjør dette til en filmopplevelse som ikke ligner noe annet og har fått filmanmelderne til å ta fram superlativene.

Medieforsker og filmviter Jon Inge Faldalen vil innlede den Oscar-nominerte filmen «Flukt». Han underviser i film og kultur på studietilbudet Screen Cultures ved Universitetet i Oslo. Faldalen vil sette den inn i en filmvitenskapelig, samfunnsmessig og politisk sammenheng. «Hjem» omtales som noe trygt og varig i åpningen av denne animerte dokumentaren, som strekker filmmediet til sine ytterkanter. Men hvor er «hjemme»?

Økosorg og klimaangst: Hvordan snu følelser og ord til handling?

Når scenarioer om økologisk kollaps og verdens undergang skaper avmakt og angst, hva skal til for at vi agerer?

De grønne partiene gjør det godt i stortingsvalg og verdens ledere gjør avtaler om CO2-kutt. Likevel opplever mange at kampen mot globale klimaendringene går sakte, og at natur de har kjent hele livet endrer seg og ødelegges.

De seneste årene har unge protestert, og stemmer innen kunst og kultur har uttrykt avmakt overfor et demokratisk system som ikke kan redde oss fra klimakrisa. Noen kaller følelsene de sitter med for økosorg. Noen har klimaangst. Andre nyord dukker stadig opp.

Vi diskuterer hvordan avmaktsfølelsene kommer til uttrykk i kulturen, hvorvidt det er bra eller dårlig for unge å sette diagnoser på bekymringene for klimaframtida, hva slags språk vi egentlig trenger for klimafølelsene, og hvordan avmakt kan snus til handling.

Deltakere

Sissel Furuseth er professor i nordisk litteratur. Hun forsker og underviser i økokritikk og klimalitteratur, og er en del av Oslo Miljøhumaniora.
Ole Jacob Madsen er professor i sosialpsykologi, og er tilknyttet Oslo Miljøhumaniora. Han forsker på hvordan psykologi brukes som forståelsesramme i spørsmål om både klima og miljø, og om dagens ungdomsgenerasjon.
Merita Fjetland er masterstudent i sosiologi. Hun er del av det første kullet som har tatt et Honours Certificate i «Environmental Humanities and Sciences», hvor studenter jobber tverrfaglig og kreativt med klima og miljø. Fjetland har jobbet med et prosjekt om klima og matproduksjon.
Linn Stalsberg, forfatter, sosiolog og samfunnsdebattant, vil styre ordet.

NETTFRI DAG: Les uten forstyrrelser

Gjør en digital detox og finn ut hvordan det er å ta kontroll over oppmerksomheten din med en nettfri dag på biblioteket.

Tid og sted: 30. mars 2022 12:00–19:00, Deichman Grünerløkka

Arrangementet ble ikke strømmet/filmet.

Legg fra deg mobilen og utforsk hvordan du trives med en dag uten forstyrrelser fra nyhetsvarsler, Snapchat og plutselige innfall. Denne dagen er du invitert til et eksperiment hvor du kan teste hvordan det er å koble deg fra digitale medier samtidig som du kan delta i forskning!

Når du kommer til biblioteket legger du fra deg mobilen. Les eller jobb uforstyrra så lenge du ønsker, og del gjerne opplevelsen etterpå.

I foajeen møter du forskere som ønsker å høre dine tanker rundt det å være nettfri for en time eller en dag.

Vi oppfordrer deg også til å dele erfaringene dine på nettportalen minner.no:

Del erfaringen på minner.no

Om nettfri dag

Nettfri dag er del av Demokratidagene – Humaniorafestivalen 2022, og klokka 19.30 er du velkommen til panelsamtalen «Informasjonsoverflod og digitalt søppel».

Nettfri dag er et samarbeid mellom Deichman Grünerløkka og forskningsprosjektene Digitox: Digital frakobling og Salient Solutions: Etisk analyse og svar på oppmerksomhetskrisen ved Universitetet i Oslo.

Prosjektdeltakere vil være til stede og vil ta notater fra samtalene i biblioteket. De vil ikke be deg dele opplysninger som kan identifisere deg som person. Det er frivillig å delta i samtalene og alle bidrag vil være anonyme.

Vi oppfordrer deg også til å bidra skriftlig på portalen minner.no. Bruk gjerne noen minutter på å utdype dine erfaringer med digitale medier her. Når du går inn på minner.no får du mer informasjon om hva det innebærer å dele erfaringer på denne portalen.

Om du har spørsmål til forskningen kan du kontakte Trine Syvertsen: trine.syvertsen@media.uio.no/ 97505843.

Hvem bestemmer hva som er vår kulturarv?

På Holmlia har Benjamin Hermansen fått et eget minnerom. Hvordan skapes minner og kultur? Bli med på en samtale om hvordan en mangfoldig befolkning kan enes om en felles kulturarv.

Når noe plasseres på et museum, eller det settes opp en statue, sies det samtidig at «dette vil vi som samfunn minnes og samles om». Gjennom historien blir samlingen av minner til en kulturarv vi tar med oss videre. Men hvem bestemmer hva som er «norsk kultur» og verdt å minnes? Er det en demokratisk prosess, og bør det være det?

– I den offentlige debatten handler kulturarv ofte om materielle minner fra fortida. Det kan være utgravinger, faste objekter og løse gjenstander. Ungdommer jeg har snakket med, tenker oftere på kulturarv som noe immaterielt, sier forsker Kaja Hannedatter Sontum.

Etter det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001, samlet Oslos borgere seg i fakkeltog som siden har blitt gjentatt flere ganger. En minnestatue ble satt opp på åstedet. Benjamins venner samlet inn penger gjennom et fond, som har delt ut Benjamin-prisen til skoler, og etablert Benjaminrommet, som er et sted for å minnes Benjamin og lære og utdanne unge om antirasisme, inkludering og medborgerskap.

Dette er eksempler på måter vi kan forvalte minner og skape kultur på. I denne samtalen diskuterer vi hvem som skal bestemme hva og hvordan vi minnes, og vi spør hvordan et mangfoldig folk kan enes om en felles kulturarv.

Deltakere

Kaja Hannedatter Sontum er arkeolog, og har forsket på hva ungdom i Oslo tenker på som sin egen kulturarv.
Haddy Jammeh er med i Benjamin Hermansens minnefond, som har opprettet Benjaminrommet.
Omar Samy Gamal er kulturbyråd i Oslo for Sosialistisk Venstreparti (SV).
Sarah Khalid er fra Holmlia og leder Sentralt Ungdomsråd i Oslo.
Per Ditlef Fredriksen er professor i arkeologi, og jobber med minnestudier og kritisk kulturarv. Han vil styre ordet.

Farvel, demokrati! Hallo, kriser og kaos?

Hvordan kveles et demokrati, og kan et demokrati reddes? Vi retter blikket mot India, Øst-Europa og Midtøsten.

Tid og sted: 30. mars 2022 18:00–19:00, Deichman Røa

Årlig publiseres indekser som forteller oss at demokratiet er i tilbakegang globalt. Hvorfor går det så galt? Hvilke faktorer setter demokratiutviklingen i revers?

India er kjent som verdens største demokrati, men under statsminister Narendra Modi har folkets rettigheter krympet. I Europa er Victor Orbán i ferd med å gjøre Ungarn til et autokrati, mens Polen struper kvinners reproduktive rettigheter, setter LHBT-personers sikkerhet i fare, og er på kant med EU. I Midtøsten kjemper statsledere og opprørsledere om å styre samfunnet – et knapt tiår etter den arabiske våren er demokrati fortsatt mangelvare.

I denne samtalen gir forskere aktuelle innblikk i demokratiets tilstand globalt, og ser på hvilke faktorer som skader skjøre demokratier.

Deltakere

Kathinka Frøystad er sosialantropolog og professor i moderne Sør-Asia-studier. Hun forsker på India, og ser spesielt på religiøs kompleksitet i det nordlige India.
Eva Sárfi er førstelektor i Øst-Europa-studier, og underviser i de østeuropeiske landenes historie, politiske systemer og utfordringer med etniske og nasjonale minoriteter.
Brynjar Lia er professor i midtøstenstudier. Han forsker på og underviser om Midtøstens historie, med et særlig fokus på militante islamistiske, «jihadistiske», bevegelser.
Ingerid Salvesen er frilansjournalist med utenriksstoff og klima som sitt spesialfelt. Denne kvelden styrer hun ordet i diskusjonen om demokrati.

Informasjonsoverflod og digitalt søppel

Livet vårt på internett spiser av to knappe ressurser: kloden og oppmerksomheten vår. Det er et spørsmål om etikk, miljø og mediepolitikk.

Tid og sted: 30. mars 2022 19:30–20:30, Deichman Grünerløkka

Husker du tiden da du selv bestemte hva du skulle lese eller lytte til? Ikke det? På rekordtid har smarttelefonen blitt en forlengelse av kroppen, og ved hjelp av digitale tjenester sparer du tid og har kort vei til gode kulturopplevelser. Alt fra Netflix og Spotify, til skobutikker, nettaviser og ikke minst Facebook og Instagram, kjemper i dag om oppmerksomheten din.

Teknologigantene har gjort livet enklere, men har også stor makt. Hva betyr deres makt for demokratiet? Og for kloden?

I det grønne skiftet er digitalisering en del av løsningen. Men dine digitale behov er ikke klimanøytrale. Hvileløs scrolling gjennom bilder og videoer gir et enormt CO2-forbruk. Og når clickbait og dansevideoer fanger oppmerksomheten vår, da går det på bekostning av andre, potensielt viktigere ting.

I denne samtalen spør vi hva som skjer når vi står overfor en overflod av informasjon. Hva bør du bruke oppmerksomheten din på? Hvem burde ha makt over den? Er det de som har laget telefonene og nettsidene vi kaster bort tiden vår på, eller burde du selv bestemme? Hva med politikerne, burde de beskytte din frihet over egen oppmerksomhet – og hvordan skal de i så fall gjøre det?

Deltakere

Gunn Enli er professor i medievitenskap. Hun forsker på hvordan norske politikere ser på ansvaret for å skjerme folk fra digitale forstyrrelser.
Sebastian Watzl er filosof. Han leder to forskningsprosjekter om kampen om oppmerksomhet, demokrati og etikk.
Eivind Skogen er fagansvarlig for innhold i tech-byrået Netlife, hvor han jobber for å gjøre internett litt mindre skadelig for kloden.
Trine Syvertsen er professor i medievitenskap og leder for et forskningsprosjekt om digital detox. Hun leder samtalen.

Potet eller kebab – hvem snakker norskest i landet her?

I Oslo sier stadig flere wolla, lø og sjofe. Når blir østkantungdommens sosiolekt «norsk nok» for resten av samfunnet, og hvor viktig er språkbruk for å delta i demokratiet?

Språk forandrer seg hele tida. I Oslo snakka ungdommen «jazza» på sekstitallet, de begynte å si sjole og sjino på nittitallet, og i dag er det noen kaller «kebabnorsk», andre en østkantsosiolekt eller Oslos mulitetnolekt, så vanlig at «wolla» står i den norske ordboka.

Språk henger tett sammen med identitet, og språket kan bety mye for mulighetene enhver har for å delta i samfunnet på lik linje. Hva som defineres som «norsk nok» er et spørsmål om makt og inkludering.

I en serie intervjuer spør Avisa Oslo denne våren Osloborgere med innvandrerbakgrunn om deres syn på norskhet. I denne samtalen ser vi nærmere på hvilken rolle språk spiller i det spørsmålet. For hvordan henger beskrivelser av språk sammen med rasisme? Hva gjør at en måte å snakke norsk på blir den vanlige, eller riktige? Hvor viktig er det å snakke et tradisjonelt og korrekt norsk språk for medborgerskap? Og hvordan foregår egentlig endringer i språket?

Deltakere

Ahmed Fawad Ashraf er debattredaktør i Avisa Oslo. I 2022 satt han i gang en serie om norskhet i avisa med innlegget Norsk nok for de svina.
Bente Ailin Svendsen er professor i flerspråklighet og forsker på språkbruk blant unge i Oslo.
Kamzy Gunaratnam er stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Hun har vokst opp i Groruddalen og har engasjert seg i debatter om flerkultur, integrering og norskhet.
Guro Busterud er lingvist, og forsker på hvordan språkets grammatiske detaljer er i endring. Hun styrer ordet.

Fersk forskning om språk og identitet

Ungdommene Thandiwe Gro Hals, Olea Reite Christensen og Mobarik Dahir er med i «Youths Speak Back» – et forskningsprosjekt om språk og identitet på UiO. De kommer og presenterer ferske funn.

Å pynte seg med fortida: Ytre høyres symboler og propaganda

Hvorfor bruker høyreekstreme runer, solkors og latin i sin propaganda? Og hva skjer når fortidas symboler overtas av antidemokratiske bevegelser?

Den nordiske motstandsbevegelsen bærer faner med tyr-runen. Anders Behring Breivik kaller seg en tempelridder. Da Trumps støttespillere stormet Capitol Hill ble Q-sjamanen et medieikon, med sin vikinghjelm og tatoveringer av verdenstreet Yggdrasil og hammeren Mjølner fra norrøn mytologi.

At antidemokratiske grupper på ytre høyre fløy bruker symboler knyttet til svunne storhetstider, er ikke noe nytt. I Norge brukte Nasjonal Samling også symbolikk fra vikingtida. I Italia brukte Benito Mussolini latin for å knytte seg til antikken. Ikke minst er solkorset for alltid knyttet til Hitlers nazisme.

Hva oppnår ytre høyre med å bruke fortidas symboler? Kan deres politiske prosjekt legitimeres gjennom å vise til at de ønsker en ny storhetstid, som vikingtida, middelalderen eller antikken? Har de egentlig peiling på hva symbolikken betyr? Og blir de gamle symbolene «skitnet til» når de pryder nazistflagg og tatoveres på fascisters kropper – eller kan de tas tilbake og beholde sin opprinnelige betydning?

Deltagere

Øystein Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han forsker på politiske ideers historie, og har forsket på nasjonalisme og nazisme i Norge.
Karoline Kjesrud er førsteamanuensis i middelalderkunst ved Kulturhistorisk museum. Hun har forsket på runer i høyreekstrem propaganda.
Carline Tromp er forfatter av boka «Kulturkrig: Det ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme». Hun er debattjournalist i Klassekampen og har studert norrøn filologi.
Kadafi Zaman, journalist i TV2 og forfatter, styrer ordet.

Dobbelt bokbad – Taina Bucher «Facebook» og Lena Lindgren «Ekko»

Sosiale medier har gått fra å være uskyldig moro til å bli en global maktfaktor uten demokratisk styring. Vi dykker ned i to aktuelle bøker om teknologigigantene og deres makt.

Siden Facebook ble lansert i 2004 har 3,5 milliarder koblet seg på sosiale medier-plattformen.

I boka «Facebook» argumenterer medieforsker Taina Bucher for at Facebook er et helt enestående fenomen i vår tid. Medieplattformen er kjedelig dagligdags, og samtidig skremmende mektig. Mark Zuckerberg har skapt et så omfattende univers, at det må helt egne parametere til for å forstå hva det er og hvordan det påvirker oss.

I «Ekko - Et essay om algoritmer og begjær» belyser Lena Lindgren teknologigigantenes makt ved å trekke linjer mellom gresk mytologi, psykologi og oppmerksomhetsøkonomiens logikk. Hun løfter frem Silicon Valleys begeistring for filosofen Rene Girard og hans syndebukkteori, og viser hvordan myten om Narcissus som forelsket seg i sitt eget speilbilde og Ekko som snakket for mye, er en parallell til algoritmenes speiling av vårt innerste.

Lena Lindgren vant Brageprisen for beste sakprosabok i 2021.

Bademester denne lørdagen er Ola Innset, historiker, forfatter og redaktør i tidsskriftet Vinduet.

Demokratidagene på VGS

Elever ved videregående skoler ble invitert til å delta i et skreddersydd undervisningsopplegg om demokrati og deltagelse. Dette er noen av spørsmålene elevene reflekterte over:

Publisert 7. apr. 2022 11:32 - Sist endret 16. apr. 2024 10:42